Såpe er sannsynligvis det viktigste hygieneelementet for kroppsrensing. Derfor er det vanskelig å forestille seg daglig hygiene uten den.
Hva er såpe?
I dag er begrepet såpe generelt forstått finsåpe eller toalettsåpe, som finner sin anvendelse innen personlig hygiene. Begrepet "såpe" kommer fra det gamle høytyske. «Såpe» betydde like mye som «harpiks», som tidligere ble brukt blant annet til kroppsvask, men også til rengjøring av klær og overflater. I dag er begrepet såpe generelt forstått å bety finsåpe eller toalettsåpe, som finner sin anvendelse innen personlig hygiene. Dens betydning for vask av klær og gjenstander har stort sett gått tapt, ettersom mer effektive preparater har blitt funnet. Imidlertid har det vært uunnværlig for daglig kroppsrensing. Dens eksakte sammensetning har blitt stadig endret, noe som har resultert i et bredt utvalg av såpetyper, hvorav noen er svært nøyaktig tilpasset spesifikke hud omsorgsbehov eller annet til spesielle bruksområder.
Skjemaer, typer og typer
Selv om såpeprinsippet er veldig enkelt, finnes det fortsatt mange forskjellige typer, som egner seg for svært forskjellige bruksområder. For eksempel limsåpe, ostemasse, myk såpe, barbersåpe, finsåpe, papirsåpe, galle såpe, gjenfettende såper, bensinsåpe, antibakterielle såper og pH-nøytrale såper. Når det gjelder limsåper, glyserin, som har hud-omsorgsegenskaper, fjernes ikke under produksjonsprosessen. Når det gjelder ostemassesåper, derimot, helles glyserin av i et spesielt prosesstrinn. Dette gir ostemassesåpe en bedre renseeffekt. Myke såper er laget av kalium salter og billige fett og oljer. Derfor er de ofte veldig billige, men vanligvis er rensekraften deres ikke like uttalt som andre typer såpe. Barbersåpe bør fremfor alt være smidig og skumme godt for å gi en jevn barbering. Derfor inneholder den stearin og kokosolje som spesielle ingredienser. Ofte tilsettes også kaliumlut, som gir barbersåpen et jevnt, fast skum. Finsåper er preparater basert på rene og luktfrie ostemassesåper. De er de såpene som oftest brukes til å vaske hender. I våre dager er såper mest vanlig i flytende form og kan for eksempel brukes som dusjgelé, som sjampo eller badetilsetning.
Struktur og driftsmåte
Kjemisk er grunnlaget for såper dannet av natrium salter of fettsyrer. I tillegg er det en blanding av ulike langkjedede alkalier salter, hvorav de fleste består av fettsyrer. Såper er derfor anioniske overflateaktive stoffer. Såpe molekyler få sine renseegenskaper fra det faktum at de har Vann-avvisende, dvs. hydrofob, og Vann-tiltrekkende, dvs. hydrofile, deler. Som et resultat løses de ikke opp i Vann, men danner i stedet såkalte miceller. Disse micellene er så små at de ikke kan sees med det blotte øye. Inne i micellene er det hydrofobe hydrokarbonkjeder som er i stand til å binde fett. På utsiden er derimot de polare, hydrofile endene. Under vaskeprosessen binder hydrokarbonkjedene fettdråper til seg selv. Når dette er gjort, kan de ganske enkelt skylles av med ferskvann og rengjøringen er fullført. I tillegg senker såper overflatespenningen til vann på grunn av deres apolare struktur. Dette gjør de ved å arrangere seg på overflaten av væsken. Dette gjør det mye lettere for vannet å komme i kontakt med stoffer. I tillegg kan såpen dermed nå områder som ellers ville vært utilgjengelige. Økte konsentrasjoner av kalsium or magnesium i vannet som brukes kan ha en begrensende effekt på funksjonsprinsippet til såper. Disse stoffene blokkerer de polare endene av såpen, slik at den ikke lenger renser i vanlig grad. Et slikt vann tilstand blir også referert til som "hardt" vann. I noen tilfeller dannes det kalkavleiringer på vannet i dette tilfellet, noe som indikerer at sammensetningen ikke er optimal.
Medisinske og helsemessige fordeler
Til Helse, såper har ganske betydelig betydning, fordi uten dem er tilstrekkelig personlig hygiene nesten umulig på lang sikt. Vasking med såpe fjerner for eksempel talgavleiringer, men også pulver samt kremrester fra hud porer.Hvis disse skulle forbli på kroppsoverflaten, normal hud puste ville ikke være mulig. Betennelser vil da oppstå ofte. Skadelig bakterie og virus fjernes også ved vask med såpe, slik at infeksjoner forebygges. Problemet med såpeeffekten er at den også fjerner en del av den fysiologiske oljefilmen. Dette er imidlertid nødvendig for å hindre at huden tørker ut. Hvis for mye av det fjernes, tørk og sprukket hud vil resultere. Dette fenomenet kan forebygges på den ene siden ved å ikke bruke for ofte, og på den andre siden ved å bruke egnede såpetyper. Såper med høyt glyserininnhold har for eksempel en positiv effekt på hudens naturlige lipidlag. Dette inkluderer blant annet limsåpe. Ostemassesåpe bør derimot unngås. pH-nøytrale såper beskytter også hudens lipidfilm. De har en pH-verdi på 5.5, som tilsvarer kroppens. Som en positiv tilleggseffekt bevares hudens naturlige syrekappe ved bruk av pH-nøytrale såper. Siden den også har havn bakterie og mikroorganismer som avverger skadelig påvirkning, er bevaring viktig for godt immunforsvar. Etter vask med såpe, kan regenereringen av huden støttes ved påføring av nærende kremer og oljer. Det viktigste er å finne en god balansere mellom hyppighet av vask og hudpleie. Da er vask med såpe et uunngåelig middel for å opprettholde hygiene og Helse.
