Urologi representerer en gren av medisinen. Den handler hovedsakelig med urindannende og urinledende organer (nyrer, blære og co.). Forresten, røttene til urologi går tilbake til antikken, selv om urologi i seg selv fortsatt er en ung uavhengig spesialitet innen medisin.
Hva er urologi?
Urologi representerer en gren av medisinen. Den handler hovedsakelig med urindannende og urinledende organer (nyrer, blære og co.). I moderne ortodoks medisin er urologi den grenen av medisin som hovedsakelig og i detalj behandler de urindannende og urinledende organene - dvs. nyrene, blæreden urinleder og urinrør. Imidlertid inkluderer behandlingsspekteret av urologi også sykdommer og klager som påvirker de mannlige reproduksjonsorganene, dvs. testiklene, bitestikkelen, vas deferens, sædblærer, penis og prostata. Dette dekker spesialiteten og underspesialiteten til andrologien. En annen sub-spesialitet og en egen urologi-spesialitet er nefrologi, som omhandler nyrene. I tillegg er det ofte overlapping mellom urologi og gynekologi, nevrologi, onkologi og kirurgi.
Behandlinger og terapier
Urologi har den medisinske oppgaven å forebygge eller behandle sykdommer og lidelser i urin- og urinledende organer. Det samme gjelder de mannlige indre og ytre kjønnsorganene. Derfor er regelmessige forebyggende undersøkelser like mye en del av behandlingsspekteret av omfattende urologi som diagnose og terapi ved sykdommer og klager. Vanlige sykdommer som faller inn under urologiens spesialitet er for eksempel blærestein, blæretumorer, urinstein, urinveisinfeksjoner, svakhet i blæren og inkontinens. Subspesialiteten til nefrologi, derimot, er ansvarlig for nyresykdommer, for eksempel kavernøse nyrer, nyre steiner, nyresvikt og nyreskader. Urologi inkluderer også sykdommer som permanente ereksjoner av det mannlige medlemmet, erektil dysfunksjon, potensforstyrrelser, impotens, misdannelser hos medlemmet eller testiklene, godartet prostata forstørrelse, hydrokele (Vann retensjon i testiklene), innsnevring av forhuden og eventuelle skader på de indre eller ytre mannlige kjønnsorganene. Eksempler inkluderer en penis brudd, som ofte involverer ikke bare corpora cavernosa men også urinrør. I dette tilfellet kan kirurgi være nødvendig, så vel som i tilfelle av forhuden innsnevring. Imidlertid utfører mange urologer slike rutinemessige prosedyrer selv, forutsatt at de har autorisasjon til det (tilleggskirurgi). Kreft som f.eks testikkelkreft og prostata kreft derimot diagnostiseres vanligvis av urologen, men behandles av en onkolog (ved henvisning til onkologi) som et resultat. Imidlertid er den tidligste påvisning av alvorlige sykdommer som kreftsvulster og mer også en sentral oppgave for urologi. Når årsaken til symptomene eller sykdommen er åpenbar, kan ulike terapeutiske tilnærminger tas. Betennelser i urinveiene, blæren etc. behandles vanligvis med medisiner. Likeledes forårsaket fysisk potensforstyrrelser, som dårlig blod strøm til det erektile vevet i penis, kan behandles med såkalte seksuelle forsterkere (midler som fremmer blodstrømmen til kjønnsorganene). På den annen side svulster eller misdannelser som påvirker organers eller kroppens funksjon, eller som har en negativ innvirkning på pasientens liv pga. smerte og følelsesmessig nød, kan ofte behandles kirurgisk. Et typisk eksempel på dette er fjerning eller trimming av forhuden av penis i tilfeller av innsnevring. Ja, avhengig av diagnosen, men det kan være nødvendig for urologen å konsultere en annen medisinsk spesialitet eller henvise pasienten til den helt.
Diagnose og undersøkelsesmetoder
I de fleste tilfeller skjer diagnosen aktuelle klager og sykdommer gjennom forskjellige undersøkelsesmetoder. En av disse er nøye observasjon og undersøkelse av urinveisens synlige organer, men siden dette bare er mulig i begrenset grad hos både kvinnelige og mannlige pasienter, tyr urologen ofte til diagnostiske prosedyrer som f.eks. ultralyd undersøkelser, blære og nyre endoskopier, urinundersøkelser, tomografier for datamaskiner og magnetisk resonans, magnetisk resonansbilder (MR) og i sjeldnere tilfeller Røntgen undersøkelser. Imidlertid avholdes sistnevnte i urologi, som i gynekologi, så mye som mulig for ikke å legge for mye stresset på reproduksjonsorganene til menn og kvinner.
