Terapeutisk mål
Forbedring av treningskapasitet
Anbefalinger for terapi
- Aortastenose (legemiddel terapi det er ikke mulig).
- Aorta insuffisiens:
- ACE-hemmere, angiotensjon II reseptorantagonister (for å senke forbelastning og etterbelastning *).
- Hjerteglykosider (for å øke kontraktiliteten).
- diuretika
- Mitral stenose:
- Hjerteglykosider (For atrieflimmer; for å øke kontraktilitet / evne til å trekke seg sammen).
- diuretika (vanndrivende medisiner).
- Mitral oppstøt:
- Endokarditt profylakse (forebyggende medisinske tiltak designet for å forhindre smittsom endokarditt).
- trombose profylakse i tilfelle bevis for tromber eller trombose i medisinsk historie.
- In hjertearytmier tilstrekkelig terapi, om nødvendig ICD-implantasjon (implanterbar kardioverter / Defibrillator; pacemaker).
- Mitral prolaps:
- Endokarditt profylakse
- Tromboseprofylakse når det er tegn på tromber (“blodpropp”) eller trombose (dannelse av blodpropp i et blodkar) i medisinsk historie (historie)
- In hjertearytmier tilstrekkelig terapi, om nødvendig ICD-implantasjon.
- Se også under “Videre terapi”.
* Preload (preload) - kraft som fører til stretching av fibrene i ventriklene (hjerte kamre) på slutten av diastolen (avslapping og fyllingsfase av hjerte) Etterbelastning (= etterbelastning) - krefter som motvirker sammentrekning av musklene i hjertekamrene og dermed begrenser utkastet av blod fra hjerte kamre inn i det vaskulære systemet.
Ytterligere merknader
- Terapi av hjertesvikt/ hjertesvikt (se under emnet med samme navn).
- Mens NOAKs (ikke-vitamin K antagonist orale antikoagulantia) kan brukes hos alle pasienter med valvulær hjertesykdom, pasienter med mekanisk hjerteventiler og de med revmatiske mitral ventil stenose skal fortsette å motta VKA (vitamin K antagonister).
- Medfødt hjertesykdom (synonym: medfødt hjertesykdom, AHF) og NOAKs: Voksne pasienter med medfødt hjertesykdom på NOAC hadde høyere tromboembolisme (3.8% versus 2.8%), MACE (7.8% versus 6.0%), blødning (11.7% versus 9.0%) og dødelighet av alle årsaker (4.0% versus 2.8%; alle P <0.05) etter 1 års behandling sammenlignet med VKA. KONKLUSJON: VKA bør vurderes mer sannsynlig hos pasienter med medfødt hjertefeil.
