Jo-jo-effekten

Introduksjon

Jojo-effekten er alltid forbundet med vekttap og slanking og spiller en nøkkelrolle i målrettet fettforbrenning. Ofte klager mennesker at etter en kosthold de tapte kiloene er raskere igjen, enn med tapt diett. Enda verre, ikke bare er de tapte kiloene kompensert for, men noen ganger blir det satt på noen ekstra.

Hvis denne prosessen gjentas, snakker man om den såkalte jojo-effekten. For å forstå hvorfor denne jojoeffekten i det hele tatt oppstår, er det nødvendig å forstå noen begreper. Den basale metabolske hastigheten er mengden av kalorier at kroppen brenner gjennom dagen under hvileforhold.

Arbeidets metabolske hastighet er mengden av kalorier kroppen forbrenner seg i kalorier under fysisk arbeid, sport etc. om dagen. Den inkluderer allerede den basale metabolske hastigheten.

For kroppen, den kalorier konsumert gjennom mat er ikke noe mer enn en veldig verdifull energilager. Kroppen lagrer energi til dårlige tider, og dette gjøres utelukkende gjennom fettakkumulering. Dessverre er evolusjonen fremdeles litt etter, og lagrer denne energien for dårlige tider. Dette er kjent i vår sivilisasjon, eksisterer ikke lenger.

Kroppen er i stand til å lagre fett det har absorbert. I tillegg klarer den også å konvertere karbohydrater (alle slags sukker) til fett gjennom metabolske prosesser. De akkumulerte kaloriene er da godt synlige på hoftene osv. Som fettavleiringer.

Hvorfor er jojo-effekten spesielt dårlig etter radikalt vekttap?

For å oppnå radikalt vekttap, må kroppen tilføres betydelig færre kalorier enn den trenger, ellers må flere kalorier forbrennes. Som en reaksjon reduseres den såkalte basale metabolske hastigheten. Organismen tilpasser seg en tilsynelatende kommende sultfase og ønsker å spare energi for å tilpasse seg lavere kaloriforsyning.

Hvis, etter det radikale vekttapet, normal spising eller brenning færre kalorier blir deretter gjenopptatt, en veldig uttalt jojo-effekt oppstår ofte. En mindre andel av energien som leveres med maten blir nå brent enn før vekttapet som en del av den basale metabolske hastigheten. En stor del av den gjenværende tilførte energien er derfor tilgjengelig for etterfylling av fettlagrene.

Selv om man spiser litt mindre enn før det radikale vekttapet, oppstår ofte en uttalt jojoeffekt likevel. I tillegg fører radikalt vekttap vanligvis til vekttap ikke bare gjennom fett, men fremfor alt gjennom vanntap. Hvis normal spising gjenopptas, er en rask vektøkning også forårsaket av vanninntak etter kosthold.

Derfor, for langsiktig vekttap, bør vekten gå tapt sakte og kontinuerlig. Dette forhindrer en reduksjon av den basale metabolske hastigheten og forhindrer at en jojoeffekt oppstår så raskt. Som navnet jojo-effekt tilsier, er det en prosess der kroppen lagrer mer fett i kroppen etter en fase med energiunderskudd (kosthold) enn da dietten ble startet.

Vekten svinger ofte mellom mer enn 10 kilo. På lang sikt fører dette til massive problemer, som ofte fører til ytterligere alvor Helse problemer. Jo oftere en diett blir gjort, jo tykkere blir en.

Dette problemet skal man lete etter igjen i evolusjonen. Mat pleide å være en ekstremt knapp vare, og kroppen måtte bruke den for å holde det optimale balansere. Hvis kroppen blir fratatt tilstrekkelig energi, er den logiske konsekvensen vektreduksjon.

Imidlertid, hvis dette skjer for drastisk, blir kroppen signalisert en energisk mangel, og organismen driver alle metabolske prosesser inn i kjelleren. Konsekvensen er en redusert basal metabolsk hastighet (se ovenfor). Hvis 2000 kcal ble brent i ro i begynnelsen av en diett, blir bare 1500 kcal brent etter dietten.

Det er derfor et underskudd på 500 kcal. (Tallene er fiktive og tjener bare for forståelse). Kroppen lærer dermed å komme overens med mindre energi.

Under dietten er dette ikke noe problem for vektreduksjon, fordi kroppen får bare veldig få kalorier, og derfor fortsetter man å gå ned i vekt. Hvis det imidlertid utvikles vanlige spisevaner etter dietten, lagrer kroppen uforholdsmessig store mengder energi. Mange magasiner, som forplanter kortsiktig vekttap med dietter, bør vurdere og nevne dette, men det er også mange måter å gå ned i vekt intelligent og uten yo-yo-effekten.

Som allerede nevnt er matinntak (kaloriinntak) den første faktoren i vektkontroll. Den andre viktigere faktoren er mengden kalorier som går tapt per dag på grunn av jobb. Dette kan økes ved tilstrekkelig trening.

Spesielt målrettet oppbygging av muskelmasse (se muskeloppbygging) hjelper med vekttap, fordi musklene alene er våre fettforbrennere. Som har flere muskler, brenner mer energi. Mange veier førte til Roma for utholdenhet sport.

Det trenger ikke alltid å være et sakte tempo, det skader ikke kroppen å tråkke på gassen i mellom. Du kan ikke gå ned i vekt helt uten sport, og de som setter seg som mål å brenning fett bør være tilstrekkelig motivert for å oppnå suksess gjennom sport. Imidlertid er tilstanden til Helse bør bekreftes av lege på forhånd.

For å forhindre jojo-effekten, bør man passe på å nærme seg vektreduksjon sakte. Hvis du går ned en halv kilo per uke, er du på den sikre siden og når til slutt målet ditt. I kortsiktige radikale dietter blir nesten ikke noe fett brent uansett, men mer muskelmasse går tapt for å få energi.

I tillegg bør det foretas en generell endring i kostholdet til fordel for fettforbrenning. For ikke å gå en god tur med energien balansere, ikke lite skal spises. Spesielt i kombinasjon med økt fysisk aktivitet, må kroppen få tilstrekkelig mat.

Et redusert kaloriinntak som en del av en diett stimulerer et "spareprogram" i musklene. Dette programmet forblir på plass selv om mer energi tilføres gjennom mat, noe som fører til påfylling av fettlagre. Som et resultat får man ofte mer vekt enn man har mistet.

I denne fasen kan jojo-effekten forhindres gjennom målrettet fysisk aktivitet. Musklene stimuleres til et høyere energiforbruk igjen, og en fornyet vektøkning kan motvirkes. Det viktigste tiltaket for å motvirke jojo-effekten er en bærekraftig endring i kosthold og livsstil i stedet for midlertidige dietter.

Regelmessig fysisk aktivitet er spesielt viktig. Minst tretti til seksti minutter om dagen anbefales. I tillegg skal man ikke ha for høye forventninger når man slanker og ikke skal sikte på et stort vekttap på kort tid.

De som går ned i vekt kontinuerlig over lengre tid, er mer sannsynlig å bli spart jojo-effekten. Vanlige måltider anbefales også, helst tre om dagen. Spesielt en lang, tilfredsstillende og tilstrekkelig frokost er viktig. Et mysli med fullkornsblandinger rik på fiber er et godt eksempel. Et annet tiltak som kan forhindre en jojo-effekt er regelmessig vektkontroll ved veiing.