Introduksjon
Betennelse i mage er et utbredt klinisk bilde som representerer et ikke ubetydelig problem både for den berørte personen og i vårt samfunn generelt. Hver femte person i Tyskland har blitt berørt av det minst en gang. Også i andre nasjoner er gastritt med mange forskjellige egenskaper og forskjellige årsaker et diskusjonstema.
Ikke bare gjør de respektive matkomponentene og infeksjonen av mage med visse patogener spiller en rolle, men risikofaktorer som røyking, alkohol, stress osv. spiller også en stor rolle. Det er derfor viktig å være klar over hvordan en betennelse i mage oppstår, hvordan det kan gjenkjennes og hva som kan gjøres med det.
Ved akutt betennelse i magen, symptomer som kvalme og trykklignende til knivstikking smerte i mageområdet er i forgrunnen. I tillegg til det kvalme, man føler automatisk mindre appetitt. Det er ikke uvanlig kvalme å resultere i økt raping og oppkast, ettersom magesekken er veldig irritert av betennelsen.
Hvis sykdommen er veldig uttalt, oppkast of blod kan til og med forekomme. I tillegg er det en generell følelse av sykdom og svakhet, som blant annet er knyttet til redusert matinntak på grunn av betennelse i magen og betennelsesprosessen generelt. I ekstreme tilfeller kan det til og med være det gastrisk blødning og dypere skade på magesekken.
Avhengig av plasseringen i magen, manifesterer dette seg som oppkast of blod (hematemesis) eller tjæret avføring (elendighet). Intensiteten til smerte varierer veldig. I tilfelle av kronisk gastritt, symptomene er ikke så klare.
I mange tilfeller forekommer ingen symptomer, og hvis de gjør det, tar de form av uspesifikke smerte i øvre bukområdet. I type A gastritt, en vitamin B12 mangel anemi kan utvikle seg i løpet av sykdommen. I noen tilfeller føler de berørte seg utmattede og maktesløse.
Å identifisere en betennelse i magen er derfor ikke alltid så lett. Det må også skilles mellom akutte og kroniske årsaker til betennelse i magen. En av årsakene til akutt betennelse er overdreven inntak av mat eller alkohol.
Enhver overutvidelse av magen på grunn av for mye mat eller en innsnevring av mageutløpet fremmer produksjonen av store mengder magesyre. På den annen side er medisiner fra gruppen av ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler, som acetylsalisylsyre (en hodepine medisin), men også medisiner som kortison or cytostatika (kjemoterapi) irritere magesekken. Matforgiftning forårsaket av bakterie inntatt med mat fører også til en betennelsesreaksjon.
Stress spiller også en viktig rolle i utviklingen av betennelse i magen. Stress inkluderer også skader eller magesår som kan oppstå under en operasjon eller en tilstand av sjokk. Men psykologisk stress kan også ubevisst manifestere seg i en økt produksjon av magesyre og føre til betennelse.
Tre forskjellige former for gastritt og dermed tre forskjellige årsaker er beskrevet for kronisk gastritt: Alle nevnte årsaker er basert på to prinsipper som skader mageslimhinnen: På den ene siden stimuleres celler i magen til å produsere mer magesyre, slik at magesyre er tilstede i skadelige konsentrasjoner og miljøet blir surere generelt. På den annen side inhiberes cellene som produserer det naturlige beskyttende slimlaget, slik at infeksjoner oppstår lettere.
- Type A betennelse (autoimmun): Årsaken er ukjent.
Likevel er det i noen tilfeller en sammenheng med en autoimmun sykdom, som f.eks diabetes mellitus type 1 eller Hashimoto tyreoiditt. I løpet av en langvarig sykdom fører redusert vitamin B-12 inntak til slutt til skadelig anemi.
- Type B-betennelse (bakteriell): Denne betennelsen er forårsaket av en infeksjon med bakterien Helicobacter pylori, som blir hyppigere med alderen.
- Type C-betennelse (kjemisk): Denne typen betennelse i magen oppstår når ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler tas kontinuerlig (se ovenfor) eller når det er økt tilbakestrøm av galle i magen.
I den akutte formen for betennelse i magen, er det allerede nyttig å bare unngå skadelige stoffer som alkohol. I tillegg bidrar en matpause, hvis varighet skal gjøres avhengig av symptomene, til en raskere gjenoppretting av mageslimhinnen, men tilstrekkelig væskeinntak bør ikke overses.
Hvis symptomene forbedres, kan matinntaket sakte gjenopptas. Legemiddelterapi med såkalte protonpumpehemmere, som forhindrer frigjøring av magesyre, eller annen gastrisk medisinering (f.eks antacida) kan gis som et tillegg. Hvis kvalme og oppkast ikke forsvinner av seg selv, kan spesielle medisiner også brukes til å behandle dem.
Ved kronisk betennelse type B, hvor fokus er på infeksjon med Helicobacter pylori, er målet å drepe denne bakterien. For dette formålet brukes to forskjellige såkalte "trippelterapier", hver bestående av en kombinasjon av tre medikamenter: en protonpumpehemmere (magesyrehemmer) og to antibiotika. Denne behandlingen tar omtrent syv dager og har en høy suksessrate.
Helicobacter pylori behandling kan også være nyttig i type A-betennelse. Hvis det er en ekstra vitamin B12 mangel, dette vitaminet kan erstattes med medisiner. Behandlingen av type C-betennelse innebærer primært å avslutte de ikke-steroide antiinflammatoriske legemidlene og ta protonpumpehemmere.
Akutt betennelse i magen diagnostiseres på grunnlag av symptomene forbundet med gastroskopi og prøvetaking. Prøven tatt fra et mistenkelig område av magen under gastroskopi blir deretter histologisk undersøkt. Dette betyr at vevet, supplert med spesiell farging, blir sett på og evaluert med høy forstørrelse.
Hvis et økt antall hvite blod celler er synlige i det øvre laget av slimhinnen og dette laget er ikke lenger intakt, dette støtter mistanken om en betennelse i mageslimhinnen. Den kroniske formen for betennelse i magen krever raskt gastroskopi og testing for Helicobacter pylori, da symptomene ikke alltid er veiledende. I dette tilfellet også en prøve av magesekken slimhinne bør tas under gastroskopi for å kunne vurdere vevet og omfanget av betennelsen histologisk mer presist.
Testing av bakterien utføres vanligvis to uker etter trippelbehandling med antibiotika. Bakteriepatogenet kan påvises på forskjellige måter. En mulighet er å oppdage det i en prøve tatt fra slimhinne.
Videre er det muligheten for en pusteprøve, der en viss konsentrasjon av markert karbondioksid i utåndingsluften er en indikasjon på Helicobacter pylori. Videre er selve bakterien eller antistoffer mot det kan man søke etter i avføring og blodserum. Til slutt er det imidlertid bare prøven som er tatt fra mageslimhinne er avgjørende.
