kjemoterapi
Under kjemoterapipasienten får forskjellige medisiner (cytostatika) som hemmer cellevekst på en rekke måter. Spesielt raskt voksende vev, inkludert svulstvev, hemmes i veksten og blir delvis drept. Kombinasjonen av cytostatika med forskjellige bivirkningsprofiler har vist seg å være fordelaktig for å kunne redusere doseringen av de enkelte stoffene.
kjemoterapi kan administreres før kirurgi for å redusere størrelsen på svulsten og dermed gjøre den operabel (neoadjuvant cellegift). Hvis derimot kjemoterapi utføres etter kirurgisk fjerning av svulsten, dette kalles adjuverende cellegift. Hvilken form for cellegift som utføres, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Til slutt kan kjemoterapeutiske midler også administreres når det ikke lenger er noen mulighet for en kur (palliativ cellegift) for å redusere tumorrelatert bivirkninger av cellegift og forbedre livskvaliteten.
strålebehandling
strålebehandling kan brukes neoadjuvans, adjuvans og palliativ, som cellegift. En kombinasjon av cellegift og strålebehandling er også populært. Siden bukspyttkjertelen ligger dypt inne i magen og er omgitt av strålingsfølsomme organer, må strålingsdosen justeres slik at det ikke er noen strålingsbivirkninger på nærliggende organer.
immunterapi
Immunterapi er et relativt nytt terapeutisk alternativ i behandlingen av forskjellige typer kreft. Her, antistoffer og andre stoffer brukes som er rettet mot forskjellige strukturer i kreft celle, som er karakteristisk funnet i kreftceller og er avgjørende for metabolismen av kreftcellen. Disse stoffene administreres i kombinasjon med medisiner (cytostatika) men også som monoterapi. Forskjellige slike legemidler gjennomgår fortsatt kliniske studier.
Palliativ terapi
Hos noen pasienter en ubrukelig og derfor uhelbredelig tilstand har utviklet seg på diagnosetidspunktet. I denne fasen av sykdommen er det imidlertid fortsatt mange muligheter for å forlenge pasientens overlevelsestid og for å opprettholde livskvaliteten så godt som mulig (palliativ terapi). Mange kreft pasienter lider av alvorlig smerte i sluttfasen, som må behandles konsekvent. Denne behandlingen krever mye erfaring fra den behandlende legen, siden selv den sterkeste smertestillende (opiater) skal ikke spares for å oppnå tilstrekkelig frihet fra smerte.
Et ytterligere palliativt tiltak er bevaring av galle og matpassasje. Dette er fordi svulsten kan trekke sammen galle kanal, den mage stikkontakten eller tolvfingertarmen på grunn av den ukontrollerte veksten. Disse innsnevringene kan fjernes i en minimalt invasiv operasjon (endoskopisk kirurgi) ved å sette inn et plastrør (stent).
De galle kanal (ductus choledochus) er oftest påvirket av en slik prosedyre. Som nevnt ovenfor, kjemo- og strålebehandling med en palliativ tilnærming brukes fordi de kan forhindre at svulsten vokser eller til og med oppnå delvis remisjoner (regresjoner). Et viktig ledsagende tiltak for alle svulstpasienter bør være psykososial terapi, for eksempel i form av psykologisk støtte eller deltakelse i selvhjelpsgrupper.
