Diagnose | Minnetap

Diagnose

Legekonsultasjon ved begynnelsen av en undersøkelse er viktig for diagnosen og den nøyaktige registreringen av en minne tap (såkalt anamnese). Derfor vil legen spørre om varighet, samtidige sykdommer, medisiner og tilhørende omstendigheter. Observasjoner fra pårørende er ofte viktige.

If minne tap oppstår under en ulykke eller et fall, blir en bildebehandling ofte initiert i det akutte stadiet, ved hjelp av hvilken skade på hjerne og omfanget kan skildres. En CT-skanning brukes vanligvis til dette formålet. I det videre løpet av prosedyren, hjerne bølger blir ofte målt ved hjelp av EEG (elektroencefalografi), med hvilken epilepsi kan identifiseres som en mulig årsak. Standardiserte nevropsykologiske testprosedyrer og spørreskjemaer brukes til å bestemme omfanget av minne mellomrom.

Tilknyttede symptomer

Dersom epilepsi er årsaken, observerer man vanligvis symptomene på anfallet med tap av kroppskontroll, rykninger, ufrivillige bevegelser og tap av bevissthet. Den berørte personen husker ikke anfallet eller tiden like før det. I demens sykdommer som Alzheimers eller Parkinsons sykdom, i tillegg til hukommelsestap, er det også konsentrasjonsforstyrrelser og problemer med orientering og oppmerksomhet, i tillegg til symptomene som er typiske for sykdommen.

I tillegg kan hukommelseshull legge den så store psykologiske belastningen på vedkommende at det kan observeres et deprimert, deprimert humør når det blir ledsaget. Terapien av hukommelsestap avhenger av årsaken. Hvis en underliggende sykdom, som f.eks epilepsi, demens, encefalitt eller en hjerneslag, fører til minneforstyrrelser, bør de behandles deretter.

Samtidig bør imidlertid den psykologiske belastningen forårsaket av hukommelseshullene vurderes og i alvorlige tilfeller behandles med psykoterapi. Sannsynligvis er det viktigste og mest effektive terapeutiske tiltaket den nevropsykologiske komponenten. Her blir den berørte personen undervist i forskjellige læring strategier i en intensiv trening, som minneytelsen kan forbedres med.

For å gjøre pasientens hverdag enklere, bruk av eksternt minne hjelpemidler anbefales også. Dette betyr for eksempel at viktige ting noteres på en notisblokk eller på smarttelefonen slik at de ikke blir glemt. Til slutt kan hukommelsesytelsen påvirkes av visse medisiner.

Imidlertid bør bruken deres veies individuelt for hvert tilfelle og avgjøres med en spesialist, fordi en positiv innflytelse bare er undersøkt for hukommelsestap på grunn av kraniocerebralt traume. Dermed kan medisiner som donepezil eller metylfenidat (Ritalin®) ”” off-label ”anbefales. Dette betyr at disse stoffene faktisk brukes til andre sykdommer.

Videre brukes også rivastigmin eller fysostigmin, som begge øker konsentrasjonen av nevrotransmitter (stoffer for signaloverføring i nervesystemet) acetylkolin.Bruken av forskjellige annonserte medisiner for å forbedre seg hjerne ytelse bør vurderes nøye før du bestemmer deg for et medikament. Det er viktig å søke råd fra lege eller apotek. Selvfølgelig kan ett medikament alene aldri bringe hjernens ytelse tilbake til toppytelse.

Derfor, i tillegg til en terapi med medisiner, bør du alltid prøve å trene minnet ditt gjennom forskjellige læring teknikker og øvelser. Selv trening er veldig gunstig for hjernens ytelse. Det er preparater som brukes i Alzheimers demens som kan forbedre kognitive funksjoner og forsinke nedgangen i mental ytelse.

Dette er såkalte acetylkolinesterasehemmere, som forhindrer nedbrytning av acetylkolin, et viktig messenger-stoff for informasjonsbehandling i nerveceller. Legemidler i denne gruppen inkluderer donepezil (Aricept®), galantamin (Reminyl®) og rivastigmin (Exelon®). Det er også ginkgo forberedelser som har en annen virkemåte.

Ginkgo er et urtepreparat som forbedrer strømningsegenskapene til blod og dermed blodsirkulasjonen i hjernen. Dette kan øke hukommelsen og læring evnen. Man kan telle fremdeles utallige andre midler, rundt hvilke man rekrutterer. Imidlertid bør en beslutning alltid tas individuelt og bedre under medisinsk rådgivning, fordi hvert legemiddel kan ha interaksjoner og bivirkninger.