Diagnostikk
Flush syndrom kan ha en rekke mulige årsaker, slik at en generell diagnose ikke kan stilles. Det viktigste tiltaket i begynnelsen av diagnosen er en detaljert anamnese (intervju) av den berørte pasienten. Av spesiell interesse her er spørsmål om forekomst, frekvens og varighet av flush-syndrom og mulige ledsagende symptomer, for eksempel diaré, vekttap eller stress.
I denne sammenheng er også en undersøkelse om bruk av medisiner spesielt viktig. Høyt blodtrykk (se hypertensjon) som en mulig årsak kan utelukkes ved å måle blodtrykket flere ganger og ved å sørge for en 24-timers blodtrykksmåling. Hvis man har mistanke om hva som kan forårsake flush-syndrom, kan noen mer komplekse diagnostiske metoder som bildebehandling eller laboratorietester utføres i neste trinn.
Hvis det er mistanke om en masse, dvs. en svulst, en ultralyd undersøkelse av magen eller en røntgen av brystet kan ordnes. I tillegg kan noen verdier bestemmes i blod eller urin, som kan gjøre det mulig å trekke konklusjoner om årsaken til flush-syndrom. Disse inkluderer nedbrytningsproduktet av hormonet serotonin (5-hydroksyindolyleddiksyre) og kromogranin-A, som er en svulstmarkør forum feokromocytom. Dette er en svulst i binyrebarken, som vanligvis er forbundet med flush-syndrom og kan forårsake høyt blodtrykk.
Terapi
Behandlingen av flush-syndrom avhenger av den spesielle utløseren av symptomene. Hvis flush-syndrom oppstår som en bivirkning av å ta medisiner, kan den utløsende medisinen avbrytes eller byttes til et annet preparat. Når du tar Tecfidera®, bør flushsymptomene avta over tid og til slutt forsvinne helt.
Hvis et flush-syndrom oppstår under inntak av mat eller når du drikker alkohol, er det også viktig å unngå tilsvarende matvarer. I flush-syndrom i sammenheng med en allergi, er det mange medisiner som brukes i terapi. Disse inkluderer fremfor alt såkalte antihistaminer og kortison forberedelser. Hvis flush-syndromet oppstår på grunn av en svulstsykdom, er det viktig å behandle den underliggende sykdommen. Avhengig av stadium og omfang av svulsten, kirurgisk terapi, kjemoterapeutisk behandling eller strålebehandling benyttes.
