Hvordan behandles atferdsproblemer hos barn?
Påfallende oppførsel er ikke først og fremst en sykdom. Følgelig kan den ikke "kureres" eller behandles med medisiner. I behandlingen av en atferdsforstyrrelse, psykoterapi og atferdsterapi er førsteprioritet.
Narkotika har her, i motsetning til med ADHD, nesten ingen betydning. Det er ikke bare terapien til barnet som er spesielt viktig, men også foreldrene og lærerne, siden de spiller en avgjørende rolle for terapiens suksess. På seminarer blir de vist hvordan man kan gi orden og stabilitet for barnet og hvordan man kan fremme positiv atferd og forhindre negativ atferd.
Barna skal lære å følge regler og integrere seg i skolelivet. Dette fungerer for eksempel ved å etablere klare strukturer og prosedyrer, ved å aktivt involvere dem i skolens aktiviteter, ved å trekke oppmerksomhet i tilfelle upassende oppførsel og ved å belønne positiv oppførsel. I tillegg må barnets psykologiske velvære sikres og eventuelle problemer behandles.
Den nøyaktige prosedyren varierer fra barn til barn og avhenger av årsaken til den iøynefallende oppførselen. Det er viktig å adressere frykt og bekymringer, fremme talenter og selvtillit og vise barnet fordelene med integrasjon. Påfallende atferd kan også behandles i sammenheng med tidlig intervensjon.
Prognose
Prognosen varierer fra sak til sak og avhenger sterkt av årsakene til atferdsforstyrrelsene, deres alvorlighetsgrad og hvordan de blir behandlet. Hvis årsaken kan bli funnet og eliminert, integreres barna vanligvis i skole- og familielivet uten problemer. Hvis årsaken forblir eller hvis atferdsforstyrrelsen har vært tilstede i lang tid, har den overveiende negative interaksjonen med barnet en effekt på psyken.
Hvis barn blir stemplet som "trøbbelmakere", forblir de vanligvis i dette mønsteret. Nesten alle atferdsforstyrrelser stopper på et tidspunkt, siden de uansett ikke lenger oppnår ønsket effekt i voksen alder. Dessverre betyr ikke dette at ingen terapi er nødvendig. Ubehandlede barn, som ikke har lært å håndtere sine utløsende problemer og som ikke har fått tilstrekkelig struktur, risikerer å utvikle psykologiske problemer som f.eks. depresjon senere. Tidlig påvisning og terapeutisk behandling kan motvirke dette.
