Introduksjon
Kortison er et glukokortikoid som naturlig forekommer i kroppen og produseres i binyrene. Det utskilles i større mengder under stress og belastning og fører til økt tilførsel av energireserver samt inhibering av immunsystem og betennelsesreaksjoner. De forskjellige syntetisk produserte glukokortikoidpreparater (kjent som kortison) kan administreres i form av tabletter, salver eller spray og er mye brukt i medisin. Spesielt i behandlingen av bronkitt astma, revmatiske sykdommer, mange betennelser i ØNH-området så vel som i hudområdet glukokortikoider brukes ofte. Dermed fortsetter behandlingen under graviditet er ofte uunnværlig.
Hvem trenger kortison under graviditeten?
glukokortikoider er de best studerte antiinflammatoriske legemidlene i løpet av graviditet. Alt i alt viser resultatene av studien at behandling med glukokortikoider under graviditet, når den doseres og brukes riktig, har en veldig lav risiko for mor og baby. Glukokortikoider kan brukes under mange forskjellige forhold under graviditeten.
Spesielt for behandling av astmatiske og revmatiske sykdommer, så vel som for å unngå avstøting av transplantasjon, er en fortsettelse av behandlingen ofte viktig. Glukokortikoider kan også brukes til å hemme immunsystem i sammenheng med autoimmune sykdommer. I tillegg er terapi av hudsykdommer (f.eks nevrodermatitt, eksem, Etc.)
må ofte fortsettes under graviditet. Bare i sjeldne tilfeller kan en alternativ medisin brukes. For behandling av de forskjellige sykdommene under graviditeten er det ofte spesialutviklede kurer der doseringen skal fortsettes. Stopper a kortison terapi utgjør ofte en større risiko for graviditeten og babyen enn å fortsette behandlingen.
Hvilken effekt har kortison på barnet mitt?
Effekten av de forskjellige glukokortikoider på barnet avhenger av preparatet som brukes og måten det tas. I prinsippet gir kortison effekter som ligner på de hos voksne når det kommer inn i babyens sirkulasjon. Ved bruk av salver og sprayer, i motsetning til terapi med tabletter, kommer bare små mengder kortison inn i mors sirkulasjon og følgelig babyens sirkulasjon.
De mest brukte glukokortikoidpreparatene, prednison og prednisolon, har en veldig svak effekt på barnets kropp. Dette skyldes det faktum at disse preparatene i stor grad er inaktiverte i området placenta. Bare omtrent 20% av mengden kortison hos moren blod når barnets sirkulasjon.
Mulige effekter på barnets utvikling er derfor bare å frykte ved svært høye doser (mer enn 15 til 20 mg per dag) og ved langvarig bruk. Andre ofte brukte glukokortikoidpreparater er deksametason og betametason. Sammenlignet med ovennevnte preparater er disse ikke inaktivert i placenta området og når barnets blodomløp i høye doser.
Av denne grunn brukes de i sjeldne indikasjoner under graviditet. På den ene siden brukes de i nært forestående tilfeller for tidlig fødsel eller veldig tidlig fødsel. Preparatene injiseres i høye doser i den siste tredjedelen av svangerskapet.
De forårsaker en akselerert utvikling av barnet, noe som øker sannsynligheten for å overleve i premature fødsler. Den kortisonavhengige modningen av lungene på slutten av svangerskapet er spesielt avgjørende i denne forbindelse. I tillegg har studieresultater vist at denne behandlingen fører til redusert forekomst av hjerneblødninger og nevrologiske underskudd ved for tidlig fødsel.
På den annen side injiseres preparatene for å forhindre medfødt hjertearytmi (medfødt AV-blokkering). I sammenheng med isolerte revmatiske sykdommer hos moren, er det en risiko for at utviklingen av eksitasjonsledningen hos babyen hjerte kan forstyrres. Denne risikoen kan minimeres betydelig ved behandling med deksametason og betametason.
De mulige bivirkningene som kan oppstå under behandling med glukokortikoider, avhenger sterkt av doseringen, typen (tablett, salve, spray) og varigheten av inntaket. Det bør tas i betraktning at de enkelte glukokortikoider har forskjellig styrke. Bivirkninger skal fryktes fremfor alt under langvarig behandling med høydose glukokortikoider i form av tabletter.
Likevel er forekomsten av bivirkninger svært sjelden. I løpet av den første tredjedelen av svangerskapet medfører høy dose, langvarig terapi (mer enn 15 til 20 mg per dag) risikoen for utviklingsforstyrrelser for barnet. Den hyppige forekomsten av kløft leppe og ganer når de tas mellom 8. og 11. graviditetsuke diskuteres.
Det kan også være indirekte risikoer for barnet, da de svært høye dosene kan fremme svangerskapet diabetes, høyt blodtrykk eller eklampsi. I løpet av andre og tredje trimester av svangerskapet medfører høy dose, langvarig behandling risikoen for vekstlidelser og for tidlig fødsel. Lav blod sukker i babyens blod, lavt blodtrykk og elektrolyttforstyrrelser kan også forekomme i unntakstilfeller. I tillegg er det en risiko for binyrebarkinsuffisiens ved slutten av svangerskapet, da høye glukokortikoidnivåer hemmer den naturlige produksjonen av kortison i babyenkropp.
Alle artiklene i denne serien:
