Petrosal major nerve er en nervevei i ansiktet og danner en gren av ansiktsnerv. For det meste bærer den parasympatiske nervefibre, men den bærer også noen sensoriske fibre. Som en del av det parasympatiske nervesystemet, petrosal major nerve er underlagt handlingen av parasympatomimetika og parasympatolytika.
Hva er petrosal major nerve?
Petrosal major nerve er den store petrosal nerve, som er en del av ansiktsnerv. Det hører delvis til det parasympatiske nervesystemet, som mennesker ikke bevisst kan kontrollere og som primært er ansvarlige for beroligende og regenerative prosesser. Det parasympatiske nervesystemet er også av stor betydning for fordøyelsesprosesser. Andre nervefibre, derimot, som også går i større petrosal nerve, tjener til å overføre sensoriske nervesignaler. Den større petrosenerven er, som alle nervetrakter, ikke en jevn struktur, men består av mange nervefibre som går sammen som tråder for å danne et større bunt. Disse filamentene er aksonene til nervecellene og overfører elektriske signaler kjent som handlingspotensialer.
Anatomi og struktur
Opprinnelsen til petrosal major nerve er ansiktsnerv eller nervus facialis. Dette begynner i hjerne i medulla oblongata (medulla oblongata) ved den overlegne spyttkjernen (nucleus salivatorius superior). Derfra løper den gjennom petrous benet til geniculate ganglion, som er hjemmet til nervens sensoriske og sensoriske cellelegemer. Aksonene til disse nevronene danner nervefibrene som sminke hele nerven. Den større petrosenerven forgrener seg fra ansiktsnerven og passerer gjennom sphenoidbenet (Os sphenoidale) til pterygopalatin ganglion, også kjent som wing palatal ganglion. I denne samlingen av nervecelle kroppene, endres informasjonen som nerven overfører til de neste (postganglioniske) celler. Før fibrene i petrosal major nerve når pterygopalatin ganglion, de konvergerer med fibre av petrosal profundal nerve. Denne nerven bærer informasjon fra sympatiske nervesystemet og begynner ved den interne halsplexus; dette er en plexus av nerver på det indre halspulsåren eller indre halspulsåren. Etter pterygopalatin ganglion fortsetter stien til petrosal major nerve gjennom ansiktsområdet til tårekjertelen, neseslimhinne, nasopharynx og gane.
Funksjon og oppgaver
Petrosal major nerve gir forbindelsen mellom hjerne og andre nerver på den ene siden og visse organer i ansiktsområdet på den andre. I palatal slimhinne, er sensoriske fibre i nerven ansvarlige for å koble smak knopper der til nervesystemet. De bidrar til gustatorisk oppfatning, selv om sensoriske celler i palatalet slimhinne spille en underordnet rolle på grunn av deres lave antall. Signaler fra den større petrosale nerven når tårekjertelen (glandula lacrimalis) via tåkenerven. Den ligger skrått over banen, forskjøvet mot yttersiden; dens sekresjon består av proteiner og elektrolytter i tillegg til væske. En del av tårevæsken kommer inn i nese via tårekanaler, der den kombineres med andre komponenter for å danne neseslim eller nesesekresjon. Slimhinnen i nese er også koblet til petrosenerven. Nerven innerverer imidlertid ikke sensoriske celler her, men nesekjertlene (glandulae nasales). De produserer en alvorlig sekresjon som er en del av neseslimet. Dette består av forskjellige sekreter og inkluderer også tårevæske, kondensert væske fra luften og muciner fra begerceller. Videre gir petrosal major nerve en nevral forbindelse til nasopharynx, i hvis slimhinne andre kjertler er lokalisert.
Sykdommer
Fordi petrosal major nerve tilhører parasympatisk nervesystem, parasympatomimetika og parasympatolytika kan også ha en effekt på det. Disse typer narkotika er stoffer som påvirker parasympatisk nervesystem. Parasympatomimetika øke effekten av parasympatisk nervesystem. Medisin deler disse stoffene i direkte og indirekte midler: Indirekte parasympatomimetika hemmer nedbrytningen av nevrotransmittere, som derved utløser et sterkere nervesignal i samme mengde. Direkte parasympatomimetika oppfører seg i synaptisk kløft som senderen acetylkolin.Stoffet kan legge seg til de postsynaptiske reseptorene og dermed forårsake en handlingspotensial i nedstrøms nervecelle. Nevronen skiller ikke mellom acetylkolin og parasympatomimetisk, men reagerer utelukkende på stimulansen som er mediert av reseptoren. Et eksempel på et direkte parasympatomimetisk middel er medikamentet pilokarpin. Det stimulerer begercellene i luftveiene slik at de produserer flere sekreter. Det fremmer også dannelsen av tårevæske, for hvilken petrosal major nerve også er relevant. I tillegg fører pilokarpin til økt aktivitet i bukspyttkjertelen, mage, tarm, spytt og svettekjertler. Leger bruker stoffet delvis til å behandle tørr munn som kan oppstå som et resultat av stråling terapi, så vel som i behandlingen av glaukom og imot krabber i øyevippene. Imidlertid avhenger stoffets egnethet av det enkelte tilfelle. I diagnosen av cystisk fibrose, pilokarpinen iontoforese svettest kan finne anvendelse. Parasympatolytika redusere virkningen av det parasympatiske nervesystemet ved å konkurrere hemmer acetylkolin: Agentene okkuperer reseptorene, men utløser ikke respons. I stedet blokkerer de reseptorene bare for acetylkolin, hvis frigjøring derfor har redusert effekt selv om det er like mye nevrotransmitter er tilstede. Parasympatolytika kalles derfor også antikolinergika. Et eksempel på dette er atropin, som brukes i oftalmologi så vel som i nødsmedisin. Imidlertid kan det også fungere som en gift og er potensielt dødelig.
