Hver organisme trenger tilstrekkelig tilførsel av energi for å kunne gjennomføre kroppsprosessene på en rimelig måte. Alt det tar inn gjennom maten videreforedles i kroppen og brukes som energi til hverdagen. Hvis en person – eller noe annet levende vesen – ikke gir kroppen tilstrekkelig med næringsstoffer, melder sult eller sultfølelse seg. Sult er å skille fra appetitt.
Hva er sult?
Hvis et menneske – eller et annet levende vesen – ikke gir kroppen nok næring, melder sult eller sultfølelse seg. Sult er et varselsignal fra kroppen. Det er en sensasjon utløst av hjerne, oppfattet som ubehagelig, som får individet til å ta i seg mat. Følelsen styres av nevrotransmittere i hypothalamus (diencephalon). Dette er hovedkontrollsystemet til sentralen nervesystemet, som er ansvarlig for hele funksjonen og vedlikeholdet av den indre organismen. Følelsen av sult og metthet er kontrollert av kompleks interaksjoner i kroppen, som ikke alle er tilstrekkelig undersøkt til dags dato. Utilstrekkelig fylling av mage indikeres med magebrumming, men utløser ikke i seg selv den kjente sultfølelsen. De glukose og insulin nivåer i blod noen ganger fungerer som markører for dette. Hvis en person ikke tilfører kroppen tilstrekkelig med næringsstoffer, får dette fatale konsekvenser på lang sikt, som i ekstreme tilfeller kan ende med sult. Dette er ikke lenger å frykte i industrialiserte land, mens mennesker i fattige land i verden fortsatt kan være truet av hungersnød. Kunnskapen om matforsyning som sultdekkende tiltak er forankret i kroppen til de levende vesenene. Dyr har for eksempel også instinktet til å jakte regelmessig for å forhindre sult. Noen dyr lager lagre for harde tider eller vinter for å unngå sult i disse periodene. Sult er ikke det eneste som får mennesker til å spise. Dermed har sosialisering og samfunn løftet mat til et middel for nytelse med andre formål enn å sikre overlevelse. Derfor må appetitt som psykologisk fenomen skilles fra sult.
Funksjon og oppgave
Sultens funksjon er å sørge for at kroppen får tilstrekkelig med næringsstoffer. Dette er ledsaget av metthetsfølelsen, som oppstår når sulten er stilt og indikerer for personen tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. Uten sultfølelsen ville det vært en risiko for ikke å tilføre kroppen tilstrekkelig med næringsstoffer. Kroppen henter energien den trenger for å utføre sine daglige gjøremål fra mat. Hvis sulten ikke stilles over lengre tid, oppstår fysiske plager som varierer i alvorlighetsgrad og øker raskt avhengig av varigheten, fordi kroppen da trekker på sine egne energireserver. Hvor lenge metthetsfølelsen varer varierer fra person til person og avhenger av ulike faktorer. Disse inkluderer fysiske tilstand på den ene siden, men også aktivitet på den andre. Jo mer aktiv en person er, jo mer energi bruker og trenger han eller hun. Derfor har aktive mennesker et høyere kilokaloribehov, som må dekkes av mat. I forbindelse med den normale sultfølelsen er det også glupsk sult, som er preget av en overdreven trang til å spise umiddelbart. Dette er imidlertid en prosess som kan beskrives som appetitt i stedet for faktisk sult. Leger skiller mellom fysisk og psykologisk indusert glupsk sult. Det er også en blandet form av begge. Førstnevnte inkluderer for eksempel hormonelt induserte cravings eller de som utløses av hypoglykemi. Psykologiske triggere, på den annen side, kan være emosjonelle stresset eller ulike spiseforstyrrelser, for eksempel.
Sykdommer og lidelser
Hvis følelsen av sult vedvarer i lang tid uten å bli mettet, kan den hjerne utgivelser hormoner den årsaken stresset. Men i en tilstand av sult kan kroppen også frigjøre humørforandrende hormoner som kan føre til høye nivåer av rus. Dette er en risiko for å utvikle ulike spiseforstyrrelser som f.eks anoreksi or bulimi. Permanent redusert matinntak fører til depresjon, aggresjon og humørsvingninger. I tillegg til fysisk skade og tap av kroppsvekt er det ikke uvanlig med nedgang i følelsen av nytelse og søvnforstyrrelser. På lang sikt forstyrres også metthetsfølelsen. Dette kan føre til matsug. Sykdommer forbundet med en forstyrrelse av sultfølelsen og spiseatferd er anoreksi nervosa, bulimi nervosa og overspising. I tillegg fører permanent mangel på mat til en såkalt sultmetabolisme. Stoffskiftet justerer seg og blir tvunget til å hente den nødvendige energien fra sine egne reserver. Over lengre tid endres hele stoffskiftet. Underernæring ernæring~~POS=HEADCOMP kan også svekke fysisk og mental utvikling, spesielt i yngre alder. Avhengig av omfanget, underernæring forårsaker massive organskader og kan til slutt ende i sult.
