Sekvens av terapien
Sekvensen av terapeutiske inngrep for akutt hjerteinfarkt (AMI) bør følge følgende sekvens: Det skilles ytterligere mellom inngrep i prehospitaliseringsfasen, dvs. tiden før pasienten ankommer sykehuset, og sykehusfasen, der pasienten er på sykehus. Ideelt sett bør de generelle tiltakene treffes i prehospitaliseringsfasen, dvs. før pasienten ankommer sykehuset.
- Generelle tiltak (sikring av liv)
- Reperfusjonsterapi (gjenåpning av lukkede koronarkar)
- Forebygging av koronar re-trombose
- Terapi av komplikasjoner
Behandling etter hjerteinfarkt
I den akutte situasjonen til en hjerte angrep, vasodilaterende medisiner (f.eks. nitrospray) og oksygen administreres først. Dette forbedrer oksygentilførselen til hjerte muskelceller. Smertestillende bør også gis.
Etterpå har det innsnevrede området i koronararterier skal fjernes eller utvides. Dette gjøres vanligvis med en stent eller en bypass. Avhengig av de langsiktige konsekvensene, blir forskjellige medisiner administrert.
Blood tynnere er ment å forhindre at blodpropp dannes ved hjerterytmeforstyrrelser. I tillegg er det medisiner som forhindrer disse rytmeforstyrrelsene. Bruken av en pacemaker hjelper også.
Dersom hjerte er så skadet at den muligens kan stoppe av seg selv, anbefales det å installere en Defibrillator. Hvis en hjerteinfarkt resulterer i hjerteinsuffisiens, hjerteglykosider (digitalis) blir vanligvis foreskrevet. diuretika (vanntabletter) er også nyttige, ettersom de avlaster hjertet.
Avhengig av sykdommen som ligger til grunn for infarkt, kan også dette behandles. Antihypertensiva gir mening når blod for høyt trykk. Statiner bringer blod lipider tilbake i balansere.
Umiddelbar terapi Akutt terapi
Hvis det er den minste mistanke om en hjerteinfarkt, er øyeblikkelig innleggelse på klinikken med akuttambulanse i medisinsk behandling og påfølgende sykehusinnleggelse nødvendig. Målet med øyeblikkelig transport til sykehuset er å sette i gang reperfusjonsbehandling innen 12 timer etter infarktets begynnelse, slik at skaden på hjertemuskelen forårsaket av infarkt kan holdes så langt som mulig. Jo raskere det okkluderte koronarkaret åpnes igjen og blodsirkulasjonen gjenopprettes, jo mindre hjertemuskelvev dør og jo færre komplikasjoner oppstår pga. hjerteinfarkt.
Mottoet for akutt terapi for hjerteinfarkt er derfor: “tid er muskel”. Visse innledende tiltak må iverksettes umiddelbart. Den berørte personen skal lagres med hevet overkropp og oksygen skal tilføres via en nesesonde for å forsyne det skadede hjertet med oksygen.
Konsekvent overvåking av hjertefrekvens, hjerterytme, oksygenmetning og blodtrykk via en skjerm eller en elektrokardiogram (EKG) er nødvendig. Under visse omstendigheter kan det være nødvendig å levere elektriske impulser (defibrillering) for å behandle livstruende hjertearytmier eller ventrikelflimmer. I de fleste tilfeller forårsaker et hjerteinfarkt alvorlig smerte, som også skal lindres av smertestillende (smertestillende midler) som akutt terapi.
Opiater gis vanligvis via blodåre. I tillegg, sedativa, f.eks benzodiazepiner (sedativa), administreres for å redusere spenning (f.eks. angst, uro).
Nitrater (f.eks nitroglyserin) er gitt for å lindre hjertet og har også en gunstig effekt på infarkt smerte. Tidlig administrering av betablokkere (f.eks. Esmolol) kan forhindre hjertearytmi og venstre hjertesvikt (de vanligste komplikasjonene etter hjerteinfarkt). Betablokkere reduserer også hjertets arbeid (hjertefrekvens).
Dette fører til en reduksjon i oksygenbehovet i hjertet og dermed reduseres omfanget av skaden på hjertemuskelen forårsaket av hjerteinfarkt. Den umiddelbare administreringen av acetylsalisylsyre (ASA), selv om det er mistanke om hjerteinfarkt, har vist i studier å redusere dødeligheten med over 20 prosent. Imidlertid administreres ikke bare acetylsalisylsyre for å forhindre en ny dannelse av en trombe (blodpropp), men også stoffene heparin og prasugrel eller ticagrelor. Veksten av en eksisterende trombe, som forårsaker pasientens symptomer, kan være inneholdt ved bruk av heparin.
Det forbedrer effekten av antitrombin III som er tilstede i blodet, som hemmer blodpropp ved å fremme oppløsningen (fibrinolyse) av et blodplateaggregat. Hvis blodtrykk er svært lav ved hjerteinfarkt eller hvis det mistenkes høyre hjerteinfarkt, administrering av væske via blodåre er også en del av akutt terapi. I noen tilfeller er det nødvendig å administrere medisiner mot kvalme og oppkast (antiemetika) (f.eks. metoklopramid).
Legemiddelbehandling for å oppløse (lyse) blodpropp bør også startes så tidlig som mulig i tilfelle et akutt hjerteinfarkt. Lysyseterapi er desto mindre effektiv jo lenger siden hjerteinfarkt skjedde. Disse lysemedisinene hemmer kroppens blodpropp i hele kroppen og kan dermed føre til kraftig blødning (f.eks. Fra en tidligere uoppdaget mage magesår). Av denne grunn må de berørte overvåkes nøye etter lysebehandling.