Tilknyttede symptomer
Isolert muskelsvakhet forekommer ganske sjelden. Det er mye mer vanlig at det, i tillegg til muskelsvakhet, også er muskelsvingninger og bevissthetsforstyrrelser, gangart, svelging, syn og tale som følge av muskelsvakhet. Med banale årsaker som en magnesium mangel, muskelsvakhet er også ledsaget av muskler kramper.
Generelt er symptomene som følger med muskelsvakhet alltid relatert til den faktiske sykdommen eller utløseren. Derfor kan det oppstå et veldig bredt spekter av tilhørende symptomer. Et første eksempel er en underfunksjon av skjoldbruskkjertelen (=hypotyreose).
Her er muskelsvakhet bare ett av mange symptomer. I tillegg klager som vektøkning, forstoppelse, en bremset hjerte vurdere (bradykardi) og mangel på stasjon forekommer ofte. Kroppen er bremset og begrenset i sin aktivitet og ytelse i mange aspekter, for å si det sånn.
I tillegg kan såkalt ”neonatal myasthenia”, dvs. muskelsvakhet hos det nyfødte barnet på grunn av en autoimmun sykdom, føre til svakhet ved sug, hengende øyelokk og utilstrekkelig pusteTil slutt medfølgende symptomer i sammenheng med langvarig kortison terapi bør nevnes som et eksempel. Kortison regnes for å være et medikament med mange bivirkninger, noe som betyr at det i tillegg til muskelsvakhet også kan føre til klager som f.eks. glaukom (= grønn grå stær), hjertebank og, hos barn, veksthemming. Kortison svekker også immunsystem, som har tilsvarende konsekvenser.
I alderdommen påvirker kortison ikke bare musklene, men også beinstabilitet, fremstilling osteoporose mer sannsynlig. Ikke alle muskeltrekkninger er like. De tilbyr et bredt utvalg av mulige årsaker til noen ganger ufarlige rykninger men også for alvorlige sykdommer.
Det som er avgjørende er intensiteten til muskelrykkene, men også frekvensen, dvs. om muskelrykkene oppstår med jevne mellomrom eller heller sporadisk. Avhengig av hvor mye muskelvev som er involvert i rykninger, det er ikke bare merkbart for de berørte, men for utenforstående er det til og med gjenkjennelig som bevegelse. Godartede muskelrykk forekommer for eksempel ofte i stressende livsfaser, i hypoglykemi, magnesium mangel eller som en bivirkning av medisiner.
Slike muskelrykk er bare ubehagelige for øyeblikket og forsvinner så snart utløsende faktorer reduseres eller elimineres. Muskelsvakhet forekommer ikke i denne sammenhengen. Kombinasjonen av muskeltrakting og svekkelse eller etter rykning svakhet i visse muskler kan være i sammenheng med alvorlige sykdommer.
Et eksempel er amyotrofisk lateral sklerose, en degenerativ nervesystemet sykdom der muskeltrakting forekommer klassisk. I den videre sykdomsforløpet er muskelsvakhet på grunn av muskelatrofi den vanligste årsaken, som kan fortsette til lammelse. Muskelrykk bør avklares av en lege hvis de vedvarer over lengre tid uten en banal forbindelse som stress eller ekstrem spenning.
For å kunne bestemme årsaken til muskelsvakhet, er det viktig at legen først tar en detaljert beskrivelse medisinsk historie (anamnese). Spørsmål som kan være nyttige for å stille en diagnose inkluderer: siden når muskelsvakheten har eksistert, hvilke muskler den påvirker, om det var en spesifikk hendelse (for eksempel en ulykke) som gikk direkte foran muskelsvakheten, om det er andre klager (for for eksempel sensoriske forstyrrelser), om det er medisiner som tas regelmessig og om pasienten lider av noen kjente eksisterende tilstander (som f.eks. diabetes mellitus, multippel sklerose eller andre). Etter anamnese vil legen gjennomføre ytterligere undersøkelser avhengig av mistanken.
På den ene siden, a fysisk undersøkelse er av stor betydning. Her blir nøyaktig den gjenværende styrken i musklene sjekket, det blir søkt etter mulige sensoriske forstyrrelser og refleks blir sjekket. I tillegg vil en blod test kan være nyttig for mange mennesker.
Mer spesielle undersøkelsesmetoder er berettiget hvis det er en velbegrunnet antagelse om visse sykdommer. Disse inkluderer bildebehandlingsprosedyrer som computertomografi (CT) eller magnetisk resonansavbildning (MR), fjerning av muskelvev (muskelbiopsier), elektromyografi (EMG), en undersøkelse av cerebrospinalvæsken (ved hjelp av brennevin punktering), elektrononeurografi (ENG) eller elektroencefalografi (EEG). I tillegg kan det være nyttig å utføre en genetisk test eller å la undersøkelsen utføres av en spesialist, for eksempel et øre, nese og hals spesialist eller en øyelege.
