Traumakirurgi: Behandling, effekt og risiko

Traumakirurgi er en spesialitet i kirurgi og omhandler kirurgisk behandling og restaurering av traumatisk skadede kroppsstrukturer og organer. Ortopedi er en annen underspesialitet.

Hva er traumakirurgi?

Traumakirurgi er en spesialitet i kirurgi og omhandler kirurgisk behandling og restaurering av traumatisk skadede kroppsstrukturer og organer. Traumakirurgi er en viktig spesialitet innen akutt- og akuttomsorg. En traumekirurg behandler skader i bevegelsesapparatet. Dette inkluderer bløtvevskader til sener og muskler samt beinbrudd. Overgangen til spesialiteten til ortopedi er flytende. Av denne grunn er det spesialisert opplæring i Tyskland for å bli en "spesialist i ortopedi og traumakirurgi". I tillegg til kirurgisk behandling, behandler denne underspesialiteten ved kirurgi også ikke-kirurgiske behandlingsalternativer og etterbehandling og rehabilitering av skader, samt følgevirkninger og sekundære forhold. Begrepet traumakirurgi er også kjent under synonymet rekonstruktiv kirurgi.

Behandlinger og terapier

Traumepasienter blir lagt inn på traumeenhetene til de aktuelle sykehusene. Behandlingsspekteret spenner fra mindre kutt til livstruende, alvorlige flere skader, polytraume. På dette tidspunktet brukes rygg-, bekken- og nevrokirurgi. Leger fra andre spesialiteter er tilgjengelig for å ta vare på alvorlig skadde pasienter i tillegg til akuttleger og traumekirurger. Letskadde ulykkesofre blir behandlet på poliklinikken. Legene skinner lett fordrevne og ikke-fordrevne brudd, desinfiserer, behandler og syr sår. De undersøker de omkringliggende nerve-, vaskulære og senestrukturer for å bestemme i hvilken grad de er berørt av ulykkesskaden. Disse polikliniske prosedyrene utføres under ledning anestesi or lokalbedøvelse. Dette området inkluderer også sportsskader, som behandles med minimalt invasive artroskopiske teknikker. En spesialitet er hånd- og fotkirurgi, da disse kroppsdelene oftest påvirkes av sportsulykker. Dette inkluderer rekonstruktiv leddkirurgi ved bruk av minimalt invasive kirurgiske teknikker, samt artroskopisk assistert ledbånd og brudd reparere. Traumekirurger er også ansvarlige for korrigerende-rekonstruktiv målinger for malposisjoner, helbredelsesforstyrrelser og defekte muskel- og skjelettsystemer. Et profesjonelt sykepleierlag er tilgjengelig for å støtte dem. Dette sikrer at hver pasient mottar individuell pleie i henhold til hans eller hennes alder og skader. Barn blir tatt hånd om først, mens eldre pasienter som trenger flere undersøkelser før den endelige diagnosen blir stilt av pleiepersonalet. Traumakirurgi inkluderer også poliklinisk oppfølging av pasienter som har fått en arbeidsskade. Pasienter med privat forsikring har muligheten til å gå umiddelbart til et sykehus for traumakirurgi, mens de med offentlig Helse forsikring krever henvisning fra en ortopedisk kirurg eller kontorbasert kirurg hvis det ikke er noen nødsituasjon. Ulykkespasienter blir ofte innlagt med polytraume. Dette innebærer samtidige skader på forskjellige deler av kroppen som er livstruende hvis de ikke behandles i tide. Disse pasientene blir behandlet i spesialiserte klinikker som garanterer full tverrfaglig behandling av alle skader i samarbeid med de forskjellige kirurgiske spesialitetene. Umiddelbar henvisning av traumepasienten til riktig spesialsykehus er en uunnværlig forutsetning for å utnytte det korte mulige vinduet for lovende behandling best mulig. Pasienter med polytraume kan medføre ryggskader, bekkenfrakturer, traumatiske hjerne skade, og ribbeinsfrakturer inkludert hematoraks (blod pooling i thorax). En annen stor sjokk symptom er hypovolemi (redusert mengde blod i sirkulasjon), som behandles med IV-væsker eller hel elektrolytt løsninger. Dette sjokk symptomatologi kan føre til kapillær lekkasjesyndrom, noe som resulterer i Lungeødem som i utgangspunktet er reversibel. En fortykket alveolar vegg (lunge vegg) former, noe som resulterer i en økt høyre-mot-venstre shunt, som igjen fører til hypoksi (oksygen mangel) og hyperkapni (økt nivå av karbon dioksid i blodUlykkespasienten er regelmessig truet med åndedrettssvikt (åndedrettsstans). Andre intensivproblemer de første dagene etter traumakirurgi kan inkludere nyreinsuffisiens og fettemboli. For å gjøre det mulig for akuttmedisiner og traumekirurger å handle i tide i øyeblikket av ulykken, strever det tyske foreningen for traumakirurgi å etablere såkalte traumenettverk for å optimalisere rettidig omsorg for ulykkesofre over hele landet. Noen sykehus er allerede en del av et sertifisert regionalt traumanettverk.

Diagnose og undersøkelsesmetoder

Legevakten initierer generell akuttmedisinsk behandling på ulykkesstedet og sørger for livsopprettholdende vitale funksjoner til sirkulasjon og respirasjon. For noen pasienter kommer imidlertid all hjelp for sent hvis de har alvorlige kraniocerebrale skader eller bristende aorta. Disse skadene føre til døden mens du fortsatt var på ulykkesstedet. Pasienter som har overlevd ulykken, blir innlagt på nærmeste traumasenter og mottar sjokk rompleie mens du fortsatt er i den akutte fasen. Alle passende nødinngrep utføres i løpet av den "gylne timen med sjokk". Prioritet gis til diagnose og behandling av polytraumatiske skader. Beredskapsleger følger det grunnleggende grunnlaget for "behandle først det som dreper først." I tillegg til ventilasjon og sirkulasjonsstabilisering, er hovedfokuset på å stoppe blødning som påvirker sirkulasjon, stabilisering, og avlaste presset på hjerne i tilfelle hevelse. Påfølgende operasjon støttes av intensivbehandlinger og bildebehandling. Bildediagnostikk starter umiddelbart etter fullføring av den akutte fasen og initierer den første omsorgsfasen. Etter en rask og pålitelig diagnose, livreddende terapeutisk målinger finne sted i løpet av denne fasen. Ledelse i sjokkrommet følger en behandlingsplan strukturert i henhold til faser og prioriteringer, som dekker diagnose, terapi og vurdering (evaluering) av traumepasienten. Konseptet Advanced Trauma Life Support (ATLS), som tillater spiral med flere skiver datatomografi (MSCT), brukes på mange sykehus. Diagnostisk bildebehandling blir stadig viktigere. I tillegg til hele kroppen datatomografi, MR (magnetisk resonansbilder) er også tilgjengelig som en tverrsnittsbildeteknikk. Projeksjonsradiografi etablerer gjenværende funn (som påvirker beinet) og alvorlighetsgraden av skader. MR og CT registrerer ryggraden og intrakraniale strukturer gjennom ikke-overlappende tverrsnittsbilder av forskjellige projeksjoner. Magnetic resonance imaging gjør det mulig for traumekirurger å gjøre sensitive neuroanatomiske oppgaver til det angitte.