I løpet av Elektro, elektrisk strøm brukes til terapeutiske formål. Her er den anvendte strømmen styrke, frekvens og pulsbredde avhenger av de underliggende symptomene. I de fleste tilfeller, Elektro representerer et ledsagende tiltak for terapi av den underliggende sykdommen.
Hva er elektroterapi?
Elektro er en terapeutisk anvendelse av elektrisk strøm i allmennmedisin og fysioterapi. Den fysioterapeutiske eller medisinske anvendelsen av elektrisk strøm kalles elektroterapi og er generelt rettet mot smerte lindring, forbedring av forstyrrede ledd- og muskelfunksjoner, og optimalisering av blod sirkulasjon og dermed den trofiske (tilførsels- og metabolske) tilstanden til det behandlede vevet. Avhengig av den spesifikke sykdommen eller individuelle symptomer, brukes forskjellige frekvenser (galvanisk, lav, middels, høyfrekvent strøm) terapeutisk i forskjellige områder av kroppen. De mest brukte metodene er galvanoterapi, der likestrøm brukes, lavfrekvent stimuleringsstrøm terapi og høyfrekvent kortbølgebehandling. Spesielt brukes elektroterapi til smerte syndromer i muskuloskeletalsystemet, slitasje-relaterte ryggsendringer, muskelspenninger og belastninger, svekkede eller lammede muskler, og inkontinens som skyldes forringelse av blære or bekkenbunn muskler.
Funksjon, effekt og mål
Ved hjelp av elektriske stimuli er elektroterapi ment å utløse nerveresponser som bidrar til smerte lettelse samt forbedring av blod flyt og funksjonalitet i forstyrrede muskelområder. Handlingsmåten avhenger av den valgte elektroterapimetoden som er valgt, som igjen korrelerer med den underliggende symptomatologien eller sykdommen. Imidlertid er det grunnleggende prinsippet ledningsevnen til den menneskelige organismen, som er levert av blod og lymfesystem, cerebrospinalvæske, urin, samt organer og muskler. Akkumulatorer eller batterier fungerer som regel som strømkilder. Innen rammen av galvanisk elektroterapi med likestrøm (0 Hz) oppnås lindring av smertesymptomer ved at de positive og negative ionene (elektrisk ladede partikler) beveger seg i samme retning gjennom kroppen. Likestrømmen overføres til organismen ved plateelektroder eller vannkraftige delvise eller fulle bad (Stangerbad). Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) er en medisinsk elektroterapi. Målet med dette terapi er å påvirke nervebaner som tjener til å lede smerter på en slik måte at smertetransmisjon til hjerne reduseres eller forhindres. Klikk for å forstørre. I tillegg er det en stimulering av blodstrøm og metabolisme (spesielt cellevekst og deling) i det behandlede området, noe som støtter helbredelse. Elektroterapi med lavfrekvent stimuleringsstrøm (1 til 1000 Hz) brukes til å stimulere muskel- og nervefibre, slik at musklene først trekker seg sammen og deretter slapper av. Denne formen for terapi brukes spesielt for delvis lammede eller svekkede muskler (muskelatrofi) for å sikre funksjonen og forhindre ytterligere svekkelse, med forskjellige lave frekvenser som brukes avhengig av sykdomsstadiet. Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS for kort) er en spesiell form for behandling av smerter i muskler og skjelett i tilfeller av nevralgi eller svulstsmerter når årsaken til symptomene ikke kan elimineres. Her kan den berørte personen uavhengig regulere strømintensiteten, frekvensen (opptil 200 Hz) og pulsbredden (opptil 0.5 s), som føres inn i organismen via elektroder over de smertefulle områdene. Mellomfrekvensinterferens eller vekselstrøm (1000 til 100,000 Hz) brukes til å lindre smerte og / eller stimulere muskelaktivitet. Den økte blodstrømmen løsner også musklene og reduserer hevelse (spesielt ødem). Høyfrekvent eller kortbølgebehandling (over 100,000 Hz) forårsaker oppvarming av dypere lokalisert vev, som også har smertestillende og sirkulasjon-forbedrende effekt. Denne formen for elektroterapi brukes primært til nedsatt muskuloskeletalt system og luftveier (kronisk bronkitt).
Risiko og farer
Risiko, bivirkninger eller farer skyldes feil bruk av elektroterapi. For eksempel kan for høy dosering føre til hud så vel som forstyrret blod sirkulasjon og følsomhet og hjertearytmier. Spesielt lavfrekvent stimuleringsstrømterapi kan føre til brannskader i områdene der det blir kontakt med hud via elektroder, og det er derfor en fuktig svamp skal brukes for å beskytte huden, for eksempel. Høyfrekvent elektroterapi i livmorregionen er også kontraindisert i nærvær av graviditet, ettersom det er en økt risiko for foster- eller embryonale misdannelser (såkalt teratogen eller fruktbarhetsskadende effekt). Videre bør ikke elektroterapi brukes hvis forhold som hjertearytmi, akutt betennelse, trombose (blodpropp), åpen hud områder, arteriosklerose eller annen arteriell sirkulasjonsforstyrrelser er påvisbare. I tillegg er elektoterapi ekskludert når det gjelder metaller i kroppen til den berørte personen (f.eks. Leddproteser som kneendoproteser) og hjertepacemakere. Videre maligniteter (ondartet svulstsykdommer), hemofili (økt blødningstendens) og feberrike sykdomsforløp er kontraindikasjoner. For folk som er redd for strøm, bør et alternativ til elektoterapi også vurderes.
