Hjørnetannene og snittene til det menneskelige tannsett kalles fremre tenner. Hvis hellingen til tannaksen til de maksillære fremre tennene har en speilsymmetrisk midtlinje, resulterer et estetisk og harmonisk tannutseende. Det tekniske språket snakker om en fremre tannføring når hjørnetenner og fortenner fungerer som guider under bittblokk.
Hva er fremre tannveiledning?
Teknisk sjargong refererer til fremre tannveiledning når canine og snittetenner fungerer som guider under bittblokk. Siden hjørnetenner og fortenner tilhører fremre tenner, fremre og canine veiledning brukes ofte om hverandre. For å oppnå et perfekt tannutseende må spesielt fremre tenner være jevnt fordelt og ha en sunn hvit, gulaktig farge. De munn, tenner og tannkjøtt må matche ansiktet og harmonere med personens utseende. De seks fremre tennene i den øvre og nedre tannraden i den fremre regionen kalles fremre tenner. I motsetning til de bakre tennene har de ikke okklusale overflater. Begrepet fremre region refererer til fortennene på tannsett og den fremre regionen. Dette inkluderer de fremre tennene som er synlige under talen. Et velfungerende fremre eller canine og en sunn tyggefunksjon er de viktigste forutsetningene for et sunt tennesett.
Funksjon og oppgave
Den fremre tannveiledningen er en dynamikk okklusjon. Dette eksisterer med okklusale overflater mellom fremre tenner i underkjeve og fremre tenner i overkjeve. Den medisinske definisjonen av okklusjon betyr "kontakt mellom tennene i begge kjever". Andre vilkår for fremre veiledning er snittveiledning og snittveiledning. Når den underkjeve beveger seg, er det bare kontakt på hjørnetann og fortenner i over- og underkjeven. Tannleger snakker om incisal veiledning når de nedre fremre tennene glir forbi de palatale (gane-siden) tannflatene til de øvre fremre tennene. Begrepet "incisal" beskriver en posisjons- eller retningsbetegnelse. Tannpleie refererer til en overflatebetegnelse på tennene. Snittpunktet er mesialet (den delen av tannsett vendt mot midten av tannbuen) berøringspunkt der skjærekantene på de sentralt fortennene på underkjeven berører. Fremre tannveiledning er en antagonistisk kontakt mellom hjørnetann og fortenner under bevegelse av underkjeven. Under mastiks møtes tannraderne i over- og underkjeven kort for å male den inntatte maten. Synergist (støttemuskelen til agonisten), agonisten (muskel hemmet av antagonisten) og antagonisten (motsatt muskel) utfører komplekse bevegelser gjennom interaksjonen. I snevretning glir skjærekantene på de nedre fortennene langs flatene munnen. Når det gjelder de øvre fortennene, er det en åpningsbevegelse av underkjeve. Forhåndsbevegelser overfører bittrykket via fremre tenner, og laterale bevegelser via hjørnetenner. Denne hundveiledningen illustrerer hvor viktige hundene er. An okklusjon eksisterer når det er lukking eller kontakt mellom tenneradene i over- og underkjeven. Den okklusale overflaten danner den okklusale overflaten i kontakt med den motsatte kjeftten.
Sykdommer og klager
Forstyrrelser kan forekomme i fremre og hundeveiledning. Myoartropati er tilstede når det er en okklusal eller bittforstyrrelse i tyggemuskulaturen og temporomandibular skjøter. Artropati oppstår når det er en forstyrrelse i det temporomandibulære leddet, og myopati oppstår når det er en forstyrrelse i mastikulære muskler. I tillegg til de klassiske tverrfaglige faktorene, refererer tannbehandling til disse okklusale lidelsene som "okklusale interferenser", som forekommer både sentralt og eksentrisk og kan utløse en forvridning av den fysiologisk ideelle temporomandibulære leddposisjonen. Tannpleie refererer til disse forstyrrelsene, som skyldes feil okklusjon av de enkelte tennene, som kraniomandibulær dysfunksjon (CMD). Det kompliserte, tredimensjonale bevegelsessystemet til det temporomandibulære leddet kan resultere i en rekke forskjellige klager i tilfelle forstyrrelser, som ikke er begrenset til kjeveområdet alene. Det menneskelige tyggeapparatet fungerer bare uten forstyrrelser hvis det er harmonisk samordning mellom strukturene i det temporomandibulære leddet og tennene. Når det gjelder fremre tenner, er sammenkoblingen av under- og overkjeven optimal, den temporomandibulære skjøter er sentrert og mastikklaturen slapper av i hvilestilling. Hvis det er forstyrrelser i dette optimale helhetsbildet, økt tyggemuskulatur, slitte og forkortede tenner med slitne skjærekanter i det fremre området og manglende hundetips føre til et klart funn som danner grunnlaget for påfølgende terapi. Målet er å oppnå en forstyrrelsesfri okklusjon med en optimal bittposisjon. Årsaker til en lidelse kan også være mangelfull implantater og proteser slik som kroner og broer (tverrfaglige lidelser). Ikke-okklusale lidelser som stresset, ortopediske problemer, kroppssvikt og traumer kan også føre til klager i kjeveområdet. Disse lidelsene danner grunnlaget for ikke-fysiologisk aktivering og spenning i muskulaturen og blir også evaluert som CMD (kraniomandibulær dysfunksjon). Den interaksjoner fra det tverrfaglige og okklusale området spiller en viktig rolle i etiologien. Via funksjonell diagnostikk gjøres først et kort funn i form av en screening ved hjelp av et undersøkelsesskjema. Hvis tilstedeværelsen av kraniomandibulær dysfunksjon er bekreftet, utføres en klinisk funksjonsanalyse. Denne funksjonelle statusen kan suppleres med en bildebehandling, instrumental eller liknende undersøkelse. Målet er å gjenopprette en problemfri okklusjon og en fungerende fremre eller hund. Etter terapi, for eksempel med en okklusal skinne, viser de fremre og bakre tennene en nøytral allokering i samsvar med den sentriske kondylære posisjonen (leddprosessen) og en harmonisk tildeling til skjelettet baser. Ekvilibreringsskinnen sørger for en jevn biteblokk i alle støtteområder i den fremre og cuspid-føringen. Det muliggjør jevne og moderate kontakter uten å gi rom for bevegelse av de berørte tennene. Med alle ekskursjonsbevegelser i underkjeven begynner avsløringen (tap av okklusjon, tap av kontakt) av alle antagonister (motsatt tann, motkjeve) spontant. Okklusal forstyrrelse og forlengelse (forlengelse) av manglende antagonister forhindres og harmonisering og avslapping av okklusjon og muskulatur oppnås. Nye kjevebevegelsesmønstre er programmert og mandibulære begrensninger og parafunksjoner elimineres. Fysiologisk kondylærposisjon justeres og sikres.
