Kreatinkuret | Kreatin

Kreatinkuret

Kreatin er en endogen syre og lagres i muskelen. Kreatin produseres i nyrene, leveren og bukspyttkjertel. Dens funksjon kan kort beskrives som følger: under muskelaktivitet brytes høyenergi ATP ned til lavenergi ADP.

For at muskelen skal kunne opprettholde sin funksjon, må ADP konverteres tilbake til ATP. Denne funksjonen utføres av kreatin og lader dermed musklens “batteri”. Siden 70-tallet i forrige århundre har kreatin blitt ansett som en av de mest populære diettene. kosttilskudd. På den tiden ble det hovedsakelig supplert med store mengder kjøtt.

Kreatin er trolig den best undersøkte supplere og ikke oppført som en doping agent av Internasjonal olympisk komité. Det kan distribueres fritt i Tyskland som kosthold supplere. I utgangspunktet må det bemerkes at å ta kreatin alene ikke skaper muskelvekst.

Dette kan bare oppnås gjennom målrettet, konsekvent trening. Under kreatinbehandlingen føler de fleste idrettsutøvere en motiverende bølge av styrke, men dette avtar vanligvis etter behandlingen. Selv om styrken ikke helt går tilbake til utgangsnivået, merkes en liten nedtur.

De store fordelene med kreatin kur er rask vekst av styrke, høyere ytelse, kortere regenereringsfase, lett inntak og gunstig kjøpesum. Det øker maksimal styrke så vel som eksplosiv kraft og styrkeytelse under repetitive treningsøkter. I tillegg forbedrer kreatin proteinsyntese i muskelen, slik at den lagrer mer protein og det kommer til sterkere muskelvekst.

Allerede når du planlegger en kreatin kur det er viktige ting å vurdere. Kuren bør planlegges i sykluser på flere uker med og uten den aktive ingrediensen, da et permanent inntak ikke anbefales. For eksempel kan seks ukers inntak veksle med seks ukers avholdenhet.

Ofte hører man om såkalte lastefaser, som kan vare i årevis. Dette er imidlertid ikke tilrådelig fordi det legger en unødvendig belastning på kroppen og kroppen bare kan lagre en viss mengde kreatin. Lagringen av kreatin i musklene fordeles bedre jevnt over en kurperiode.

A kreatin kur kan utføres med eller uten lastefase. Prinsippet for lastefasen forstås av det faktum at effekten av kreatin trenger noen dager for å starte. Derfor, selv før kur, er kroppens kreatinlagring "ladet".

Idrettsutøvere tar allerede større mengder tre til syv dager før. Denne metoden er imidlertid kontroversiell blant eksperter, mange ser den som overflødig. For kur kan man deretter falle tilbake på kreatin i pulverform og oppløse en til to gram i et glass vann og drikke.

Man bør ikke ta for mye tid, siden kreatin nedbrytes relativt raskt til et ineffektivt nedbrytingsprodukt som kalles kreatinin. I en kreatinkur, bør man konsumere tre til fire slike kreatindrikker per dag. Om morgenen, om kvelden, så vel som før og etter treningen, anbefales det å ta kreatindrikken.

Under kreatinbehandlingen er det ekstremt viktig å alltid drikke nok væske. På grunn av kreatin trenger muskelcellene en økt mengde vann. Du bør drikke fem til seks liter om dagen under en kreatinbehandling.

For å sikre rask absorpsjon av kreatin i blodet og rask transport inn i muskelcellene, er det best å ta drinken din med en transportmatrise. I dette tilfellet er en transportmatrise litt dekstrose, som deretter bringer kreatinet raskt til målet. En overdose bør uansett unngås i dette tilfellet, ellers kan det føre til flatulens, kramper, diaré or nyre skader.

If kramper forekomme til tross for lave doser, bør du øke magnesium og proteiner i kosthold. I tillegg bør du unngå kaffe og alkohol under en kreatinkur, ettersom studier har vist at disse to stoffene forstyrrer og bremser videre prosessering av kreatin i kroppen. Etter en kreatinbehandling merker du effektene umiddelbart.

Treningen er vanskeligere og musklene føles ikke så bulende lenger. For å ta så mye potensiale fra kuren som mulig inn i pausen, bør du prøve å holde treningsintensiteten på samme nivå (muligens forlenge pauser) og gjøre din kosthold rik på protein og karbohydrater. Oppsummert bør en kur vare i seks uker og deretter ta seks uker fri. Inntaket på tre til fem gram per dag bør fordeles på fire inntakstider (om morgenen, før trening, etter trening og om kvelden), og man bør bruke glukose som transportmatrise. Et høyt væskeinntak på fem til seks liter per dag er nødvendig.