Tiltak mot kreftscreening (KFEM) / screening av livmorhalskreft
Asymptomatiske kvinner med gjennomsnittlig risiko for livmorhalskreft bør ha følgende undersøkelser:
- Livmorhalskreft screening: I følge lov skal cytologiske utstrykningstester (Pap-tester) utføres en gang i året fra 20 år; Fra og med 2018 bør kvinner testes som en del av kreftscreeningstiltakene (KFEM) som følger. Screening av livmorhalskreft bør skje som følger:
- ≥ 20 år: årlig palpasjonsundersøkelse.
- 20 - 34 år: årlig Pap smear (cytologisk undersøkelse i henhold til Papanicolaou; cervical smear / cell smear from the cervix).
- ≥ 35 år: hvert tredje år kombinasjonsundersøkelse:
- Test for kjønnsinfeksjoner med humant papillomavirus (HPV).
- Pap-smøre
- Unormale pap-tester (IIw, III, IIID) blir avklart ved hjelp av triage ved cytologi eller kolposkopi. Hvis unormale funn av cytologi oppdages hos kvinner i alderen 30-34 år, utføres HPV-testing som en avklaring eller triage-test eller kolposkopi:
- HPV-test: molekylær påvisning av HPV-DNA (differensiering mellom lavrisiko og høyrisiko HPV-infeksjon); hos kvinner med en positiv HPV-påvisning, anbefales ytterligere avklaring ved cytologi Merk: Et 5-årig screeningintervall med HPV-testing hos kvinner eldre enn 30 år lover mer sikkerhet enn et 3-årsintervall med cytologi. Merk: En negativ HPV-test ekskluderer et CIN 3+ (CIN 3 = karsinom in situ) tryggere og lenger enn en iøynefallende cytologi.
- Følgende tester er tilgjengelige for å estimere onkogen aktivitet ("kreftaktivitet"):
- Biomarkører:
- P16 (tumor suppressor protein; indirekte markør for HPV onkogen aktivitet).
- Ki 67 (spredningsmarkør). HPV-infeksjon induserer økt spredning i cellekjerner, noe som visualiseres av fargeimmunocytokjemi
Merk: Bare samtidig påvisning av begge biomarkørene i en celle er indikasjon på onkogen transformasjon ("ondartet transformasjon"), av livmorhalscellen ved en vedvarende høyrisiko HPV-infeksjon og indikasjonen for ytterligere avklaring ved differensiell kolposkopi (cervikal endoskopi) og prøveeksisjon (fjerning av en vevsprøve for diagnostiske formål) Hos HPV-positive kvinner kan risikoen for utvikling av livmorhalskreftforløpere estimeres bedre av de to biomarkørene p16 og Ki 67:
- Blant kvinner med en positiv pap-test, er den femårige kumulative risikoen for livmorhalskreft forløpere (≥ CIN2) er betydelig høyere med dobbelt farging, med 31% mot 25%.
- Hos kvinner med negativ p16 / Ki-67-test sammenlignet med et iøynefallende Pap-testresultat, ble livmorhalskreft forløperrisiko er betydelig lavere ved 8.5% mot 12.3%.
KONKLUSJON: Det er sannsynlig at screeningintervallet kan utvides til tre år hos HPV-positive kvinner med en negativ biomarkørtest.
- HPV L1 kapsidprotein påvisning: immuncytokjemisk påvisning i smørepreparat.
- Deteksjon er en indikasjon på at immunsystem kan bekjempe de syke cellene.
- Hvis L1 kapsidproteinet ikke kan påvises, må progresjon (progresjon) av infeksjonen mot livmorhalskreft forventes
- Biomarkører:
- Differensiell kolposkopi med biopsi (vevsprøve) for histologisk avklaring (undersøkelse av fint vev) som et øyeblikkelig oppfølgingstrinn etter diagnose av høyrisiko HPV-infeksjon uten mellomtrinnene: Biomarker eller L1 kapsidprotein.
Ytterligere merknader
- Foreløpige resultater fra den åpne etiketten COMPASS (Cytology and Primary HPV Screening in Australia) -studien viser at med en CIN2 + påvisningshastighet på 1.0% mot 0.1% var HPV-testing signifikant bedre enn Pap-screening.
- US Task Force for forebyggende tjenester (USPSTF) vurderer DNA-påvisning av onkogen virus (HPV-testing) hos kvinner 30 år og eldre for å være den bedre screeningmetoden: for første gang anbefaler det at kvinner i alderen 30 til 65 år har HPV-testing hvert 5. år uten pap-testing.
- Ikke alle livmorhalskreft er forårsaket av HPV. I 8 av 178 undersøkte primære svulster fant en genomisk analyse av svulsten ingen bevis for infeksjon med HPV og dets onkogener som E6 og E7 (= HPV-negative karsinomer). Syv av de åtte karsinomene viste stor likhet med endometrie karsinom (kreft av livmor), noe som betyr at de også er forskjellige i andre gener.
Diagnostisk prosedyre for unormal tilbakevendende cytologi.
Pap IIID / IVA: kolposkopi (cervikal endoskopi) → biopsi (vevsprøvetaking):
- CIN I → kontroll
- CIN II / III → kirurgisk fjerning (se kirurgi: preinvasive lesjoner).
Pap IV B: kolposkopi → biopsi
- CIN III → kirurgi (se d.)
- Invasivt karsinom → kirurgi (.sd)
Merk: I nærvær av cervikal dysplasi med høyrisiko HPV, er en anal Pap-test også unormal hos en av tre kvinner.
Laboratoriediagnostikk i livmorhalskreft
2. ordens laboratorieparametere - avhengig av resultatene i historien, fysisk undersøkelseosv. - for differensial diagnostisk opparbeidelse
- Tumormarkører avhengig av histologisk bilde:
- Squamouscellekarsinom*: SCC (førstelinjemarkør).
- Adenokarsinomer: henholdsvis CEA og CA 125.
- Preoperative laboratorietester:
- Lite blodtall
- Urinstatus (hurtig test for: pH, leukocytter, nitritt, protein, glukose, blod), sediment, om nødvendig urinkultur (patogen påvisning og resistogram, dvs. testing av egnet antibiotika for følsomhet / motstand).
- Elektrolytter - kalsium, klorid, kalium, magnesium, natrium, fosfat.
- Liver parametere - alanine aminotransferase (ALT, GPT), aspartataminotransferase (AST, GOT), glutamat dehydrogenase (GLDH) og gamma-glutamyltransferase (gamma-GT, GGT), alkalisk fosfatase, bilirubin.
- Nyreparametere - urea, kreatinin, cystatin C or kreatininclearance, hvis nødvendig.
- Koagulasjonsparametere - PTT, Quick
* 80% av livmorhalskreft er plateepitelkarsinomer!