Livmorhalskreft: Test og diagnose

Tiltak mot kreftscreening (KFEM) / screening av livmorhalskreft

Asymptomatiske kvinner med gjennomsnittlig risiko for livmorhalskreft bør ha følgende undersøkelser:

  • Livmorhalskreft screening: I følge lov skal cytologiske utstrykningstester (Pap-tester) utføres en gang i året fra 20 år; Fra og med 2018 bør kvinner testes som en del av kreftscreeningstiltakene (KFEM) som følger. Screening av livmorhalskreft bør skje som følger:
    • ≥ 20 år: årlig palpasjonsundersøkelse.
    • 20 - 34 år: årlig Pap smear (cytologisk undersøkelse i henhold til Papanicolaou; cervical smear / cell smear from the cervix).
    • ≥ 35 år: hvert tredje år kombinasjonsundersøkelse:
      • Test for kjønnsinfeksjoner med humant papillomavirus (HPV).
      • Pap-smøre
  • Unormale pap-tester (IIw, III, IIID) blir avklart ved hjelp av triage ved cytologi eller kolposkopi. Hvis unormale funn av cytologi oppdages hos kvinner i alderen 30-34 år, utføres HPV-testing som en avklaring eller triage-test eller kolposkopi:
    • HPV-test: molekylær påvisning av HPV-DNA (differensiering mellom lavrisiko og høyrisiko HPV-infeksjon); hos kvinner med en positiv HPV-påvisning, anbefales ytterligere avklaring ved cytologi Merk: Et 5-årig screeningintervall med HPV-testing hos kvinner eldre enn 30 år lover mer sikkerhet enn et 3-årsintervall med cytologi. Merk: En negativ HPV-test ekskluderer et CIN 3+ (CIN 3 = karsinom in situ) tryggere og lenger enn en iøynefallende cytologi.
    • Følgende tester er tilgjengelige for å estimere onkogen aktivitet ("kreftaktivitet"):
      • Biomarkører:
        • P16 (tumor suppressor protein; indirekte markør for HPV onkogen aktivitet).
        • Ki 67 (spredningsmarkør). HPV-infeksjon induserer økt spredning i cellekjerner, noe som visualiseres av fargeimmunocytokjemi

        Merk: Bare samtidig påvisning av begge biomarkørene i en celle er indikasjon på onkogen transformasjon ("ondartet transformasjon"), av livmorhalscellen ved en vedvarende høyrisiko HPV-infeksjon og indikasjonen for ytterligere avklaring ved differensiell kolposkopi (cervikal endoskopi) og prøveeksisjon (fjerning av en vevsprøve for diagnostiske formål) Hos HPV-positive kvinner kan risikoen for utvikling av livmorhalskreftforløpere estimeres bedre av de to biomarkørene p16 og Ki 67:

        • Blant kvinner med en positiv pap-test, er den femårige kumulative risikoen for livmorhalskreft forløpere (≥ CIN2) er betydelig høyere med dobbelt farging, med 31% mot 25%.
        • Hos kvinner med negativ p16 / Ki-67-test sammenlignet med et iøynefallende Pap-testresultat, ble livmorhalskreft forløperrisiko er betydelig lavere ved 8.5% mot 12.3%.

        KONKLUSJON: Det er sannsynlig at screeningintervallet kan utvides til tre år hos HPV-positive kvinner med en negativ biomarkørtest.

      • HPV L1 kapsidprotein påvisning: immuncytokjemisk påvisning i smørepreparat.
        • Deteksjon er en indikasjon på at immunsystem kan bekjempe de syke cellene.
        • Hvis L1 kapsidproteinet ikke kan påvises, må progresjon (progresjon) av infeksjonen mot livmorhalskreft forventes
    • Differensiell kolposkopi med biopsi (vevsprøve) for histologisk avklaring (undersøkelse av fint vev) som et øyeblikkelig oppfølgingstrinn etter diagnose av høyrisiko HPV-infeksjon uten mellomtrinnene: Biomarker eller L1 kapsidprotein.

Ytterligere merknader

  • Foreløpige resultater fra den åpne etiketten COMPASS (Cytology and Primary HPV Screening in Australia) -studien viser at med en CIN2 + påvisningshastighet på 1.0% mot 0.1% var HPV-testing signifikant bedre enn Pap-screening.
  • US Task Force for forebyggende tjenester (USPSTF) vurderer DNA-påvisning av onkogen virus (HPV-testing) hos kvinner 30 år og eldre for å være den bedre screeningmetoden: for første gang anbefaler det at kvinner i alderen 30 til 65 år har HPV-testing hvert 5. år uten pap-testing.
  • Ikke alle livmorhalskreft er forårsaket av HPV. I 8 av 178 undersøkte primære svulster fant en genomisk analyse av svulsten ingen bevis for infeksjon med HPV og dets onkogener som E6 og E7 (= HPV-negative karsinomer). Syv av de åtte karsinomene viste stor likhet med endometrie karsinom (kreft av livmor), noe som betyr at de også er forskjellige i andre gener.

Diagnostisk prosedyre for unormal tilbakevendende cytologi.

Pap IIID / IVA: kolposkopi (cervikal endoskopi) → biopsi (vevsprøvetaking):

  • CIN I → kontroll
  • CIN II / III → kirurgisk fjerning (se kirurgi: preinvasive lesjoner).

Pap IV B: kolposkopi → biopsi

  • CIN III → kirurgi (se d.)
  • Invasivt karsinom → kirurgi (.sd)

Merk: I nærvær av cervikal dysplasi med høyrisiko HPV, er en anal Pap-test også unormal hos en av tre kvinner.

Laboratoriediagnostikk i livmorhalskreft

2. ordens laboratorieparametere - avhengig av resultatene i historien, fysisk undersøkelseosv. - for differensial diagnostisk opparbeidelse

* 80% av livmorhalskreft er plateepitelkarsinomer!