Synonymer i bredere forstand
Medisinsk: Gastroduodenalsår, ventrikulitt, duodenalsår, magesår, duodenalsår, magesår, gastritt
Definisjon Magesår
Frekvens (epidemiologi)
Forekomst i befolkningen Omtrent 10 % av befolkningen har hatt en mage eller duodenal magesår minst en gang i livet. Duodenal magesår er omtrent fem ganger mer vanlig enn magesår (ulcus ventriculi). Menn er tre ganger hyppigere rammet av tolvfingertarmen magesår enn kvinner.
Når det gjelder ventrikulære sår, er kjønnsforholdet 1:1. Høyeste alder for debut av sykdommen er mellom 50 og 70 år. Anatomi magen
- Spiserør (spiserør)
- Cardia
- Corpus
- Liten krumning
- fond
- Stor krumning
- Duodenum (tolvfingertarmen)
- Pylorus
- Antrum
Sår danner klassifisering
Det skilles først mellom et akutt (plutselig) og et kronisk tilbakevendende (residiverende) mage sår (sår). Det akutte "stresssåret" oppstår som et resultat av en overfladisk skadelig (erosiv) betennelse i slimhinnen i mage (gastritt). Årsaken til denne sårutviklingen er sterk fysisk stressfaktorer, som fører til plutselig kollaps av den beskyttende slimhinnebarrieren.
Slike stresssituasjoner inkluderer brannskader, store operasjoner og mange andre sykdommer som krever intensivbehandling. De kronisk tilbakevendende sårene forekommer hyppigere og kan ha ulike årsaker (se nedenfor). Videre deles sår i henhold til deres lokalisering i magesår og duodenalsår.
Magesåret er oftest lokalisert i området med den lille magekurvaturen (Curvatura minor). De tolvfingertarmsår ligger nesten utelukkende i begynnelsen av tolvfingertarmen, bulbus duodeni. Hvis det blir funnet sår i deler av tarmen som er fjernere enn beskrevet (f.eks. tynntarm), kan dette være en indikasjon på et sjeldent Zöllinger-Ellisons syndrom.
De balansere mellom slimhinnen spiller aggressive og slimhinnebeskyttende (defensive) faktorer en viktig rolle i utviklingen av magesår. Hvis de aggressive faktorene dominerer eller de defensive faktorene svikter, kan et sår oppstå. Det skilles mellom årsakene, de som stammer fra kroppen selv (endogen årsak) og de som er forårsaket utenfra (eksogen årsak).
Endogene årsaker, dvs. årsaker forårsaket av kroppen selv, er mulige:
- Magesyre
- Gastrointestinal motilitet (peristaltikk)
- Zöllinger-Ellisons syndrom
- hyperparatyreoidisme
- Sjeldne årsaker
a) MagesyreEn svært viktig faktor i utviklingen av et sår er magesyre. Dette funnet kan utledes av det faktum at pasienter med en autoimmun betennelse i slimhinnen i magen (gastritt), som ikke lenger kan produsere magesyre, ikke utvikler sår. Det skal imidlertid bemerkes at produksjonen av magesyre er sjelden økt i tilfelle av magesår.
Ved et magesår er derfor ikke magesyre den utløsende faktoren, men en medfølgende faktor (permissiv faktor) for magsårets fortsatte eksistens. I tilfelle av en tolvfingertarmsår, men overdreven sekresjon av magesaft spiller en viktig rolle. Her bør den fortsatt stort sett uforklarlige økte dannelsen av magesyre og pepsin (aggressivt proteinenzym i fordøyelseskjeden) i løpet av natten nevnes spesielt.
Det antas også at den utilstrekkelige bindingen av magesyre av det basiske bikarbonatet, som dannes i tolvfingertarmen, er en delvis årsak til utvikling av duodenalsår (manglende syrenøytralisering). b) Gastrointestinal motilitet (peristaltikk) Oftere og oftere, en forstyrret samordning av bevegelsen mellom magehulen (antrum) og tolvfingertarmen er diskutert. Hos noen pasienter med magesår, i tillegg til en lengre gastrisk passasje for mat, en returstrøm av galle syre (galle refluks) inn i magen observeres.
Bile syrer er blant faktorene som er aggressive mot slimhinnen. c) Zöllinger-Ellison-syndrom Dette begrepet refererer til en sjelden svulst som oftest er lokalisert i bukspyttkjertelen og produserer hormonet gastrin. Den godartede svulsten kalles også gastrinom.
Svulstens overdreven produksjon av gastrin fører til en overstimulering av de syredannende magecellene (svulstcellene). Dette betyr at det produseres for mye magesyre. Dette overskuddet av magesyre fører til overvekt av aggressive faktorer i mage-tarmkanalen og utvikling av mange samtidig forekommende (flere) magesår. Et Zöllinger-Ellisons syndrom fører ofte til flere sår i tolvfingertarmen og til og med i det videre tarmforløpet (jejunum).
Disse sårene viser seg å være spesielt vedvarende. Behandlingen er lang og vanskelig. Dette syndromet forårsaker bare 1 % av alle gastro-tolvfingertarmsår sykdommer.
d) Hyperparathyroidisme Hyperparathyroidisme beskriver en overaktiv paratyreoidea (parathyroidea). En overfunksjon av de hormonproduserende cellene (epitellegemene) i paratyreoidea fører til et overskudd av kalsium (hyperkalsemi) i kroppen. Dette fører igjen til stimulering av G-cellene i magesekken og tolvfingertarmen, som produserer hormonet gastrin beskrevet ovenfor.
Dette fører igjen til en overstimulering av syredannende mageceller. e) Sjeldne årsakerSvært sjeldne årsaker er virusinfeksjoner, f.eks. med Cytomegalovirus (CMV) eller Herpes Simplex Virus (HSV), og kroniske tarmsykdommer, som f.eks Crohns sykdom. Eksogene årsaker til et magesår forstås å være årsaker som kommer inn i magen utenfra.
Disse er spesielt relevante her:
- Helicobacter pylori (H. s.)
- Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs)
a) Helicobacter pylori Siden oppdagelsen tidlig på 1990-tallet har bakterien Helicobacter pylori (H. p.) dukket opp som en av de viktigste årsakene til gastroduodenal ulcus sykdom (kronisk ulcus). Risikoen for å utvikle magesår øker 3-4 ganger ved Helicobacter-indusert gastritt. Dette betyr ikke at hver person som har mageslimhinne er kolonisert av bakterien utvikler nødvendigvis en gastritt eller sår.
Helikobacter-bakterien kan påvises hos nesten alle pasienter med duodenalsår. Omtrent 75 % av pasientene med magesår er infisert med Helicobacter-bakterien. Helicobacter pylori er også en permissiv faktor ved utvikling av magesår, noe som betyr at infeksjon med bakterien alene ikke er tilstrekkelig for utvikling av magesår.
Andre aggressive faktorer (se ovenfor) må også være tilstede samtidig. b) Ikke-steroide antiinflammatoriske NSAIDs, som acetylsalisylsyre (ASA), brukes også ofte som smertestillende for leddsykdommer og andre smertefulle tilstander. Disse stoffene har en mageslimødeleggende effekt.
Mekanismen bak dette er knyttet til hemming av den såkalte prostaglandindannelsen. prostaglandiner har en vasodilaterende effekt på mageslimhinne og fremmer også dannelsen av det beskyttende mageslimet. Ved å redusere dannelsen av prostaglandin mister mageslimhinnen viktige beskyttende faktorer.
Risikoen for å utvikle magesår øker. Risikoen for å utvikle et sår øker med NSAID-medisiner og samtidig Helicobacter pylori-infestasjon. Symptomene på magesår er ofte svært uspesifikke.
Statistikk viser at 20 % av sårpasientene er helt fri for symptomer (asymptomatiske) og igjen hadde 20 % av pasientene med symptomer som ligner på en sårsykdom ikke sår i gastroskopi (endoskopi). Vanligvis er NSAIDs de som forårsaker ingen eller svært ukarakteristiske tegn (symptomer) på sykdom. Symptomene inkluderer: Det kan også være smerte, som ofte stråler ut i brystet (thorax), rygg eller nedre del av magen.
Dette smerte blir ofte beskrevet som "sulten" og "gnager". Hos noen pasienter kan en viss rytme observeres i smerte symptomer, som av og til indikerer plasseringen av såret. Nattlige smerter og smertelindring etter måltider ser ut til å være typisk for duodenalsår.
Forverring etter å ha spist er mer sannsynlig å oppstå i tilfelle av magesår (ulcus ventriculi). Imidlertid kan diagnosen bare virkelig bekreftes av en gastrointestinal endoskopi.
- Øvre abdominale plager
- Kvalme
- Følelse av fylde
- Matintoleranser.
