Schraders kjertel gåsefot (lat. Dysphania schrader) tilhører rævehalefamilien (Amaranthaceae). Det blir også videre referert til som damens ugress.
Forekomst og dyrking av Schraders kjertelfot.
Schraders kjertelfot tilhører foxtail-familien. Det blir også videre referert til som damens tusenfryd. I tillegg til Schraders kjertel gåsefot, inkluderer slekten kjertel gåsefot (Dysphania) også den bedre kjente Mexico glandular goosefoot (Dysphania ambrosioides), Australia glandular goosefoot (Dysphania pumilio) og vanlig kjertel gåsefot (Dysphania botrys). Dette er de fire artene som også forekommer i Tyskland og Østerrike. Ellers er kjertel gåsefotarter mer sannsynlig å bli funnet i subtropene og tropene. Det er deres naturlige habitat. Arten i Europa har immigrert derfra, selv om den er historisk dokumentert før 1492, så denne slekten er ikke lenger en neofytt, men kalles en arkeofyt. Imidlertid dukket den opp i Tyskland bare fra 1907 som en introdusert art og er dermed oppført som en neofytt i Tyskland. Det er et varmelskende ruderalanlegg og føles hjemme på lerete og sandete steder. Det kan bli funnet i solrike avfallsugress, avfallssteder eller banker. De grunnleggende egenskapene til gåsefotarten er de fleste alternative blader, hvorved bladformen varierer sterkt blant de mer enn 40 forskjellige artene i Europa. Stammen på Schraders gåsefot er oppreist og grener flere ganger. Den er omtrent 20 til 60 centimeter høy, men kan også vokse opp til en meter høy i sjeldne tilfeller. Schraders kjertelfos er en urteaktig, vanligvis årlig plante. Bladakslene inneholder kjertelhårene som gir denne slekten navnet. De har en fortykket hode som omslutter en essensiell olje som gir planten sin aromatiske sitron-duft. For selve anlegget fungerer det som et antifedant og for kjøling. Hovedblomstringsperioden er fra juli til oktober. Blomstene er ganske små, grønne i fargen og sitter i klynger i bladakslene. Blomsten er utstyrt med mange stolper, siden den pollineres av vinden. Planten har hermafrodittiske blomster, noe som betyr at den har både mannlige og kvinnelige blomsterorganer.
Effekt og anvendelse
De unge elastiske stilkene før blomstring serveres som et salattilskudd. Det er også verdt å prøve å steke stilkene i en panne og spise dem som en grønnsak. De knoppede blomsterstandene kan paneres. På grunn av deres lille størrelse er dette mer en gimmick, men veldig pen som en dekorasjon. Bladene kan tilberedes rå eller tilberedes som spinat. Det bitre innholdet i de forskjellige artene varierer noen ganger enormt. Det grunnleggende smak går fra spinatlignende, nøtteaktig til ekstremt bitter. De modne rødbrune til svarte frøene kan høstes fra august. De er mange, men også veldig små. Derfor er høstingen litt arbeidskrevende. Når frøene deretter kokes med Vann, anbefales det å helle det første kokende vannet, fordi hele planten, men også spesielt frøene, inneholder saponiner (såpellignende stoffer) og bitre stoffer. De kokte frøene kan nå bearbeides til en masse, som kan søtes, men også saltes. Ligner på amarant, som tilhører samme familie. Tørket og malt, tjener de som et utvidelsesmel og kan dermed tilsettes ethvert bakverk. De er også en frisk kilde til vitaminer om vinteren som spirede frø. Røttene ble sannsynligvis tidligere brukt som en grønnsak og inviterer til eksperimentering. Det er ennå ikke mye å finne om ingredienser og effekter av denne spesielle typen Schraders gåsefot. Imidlertid kan det antas at den har lignende ingredienser som den meksikanske kjertelfos eller muligens andre gåsefotarter. Disse spenner fra det nevnte saponiner og bittere forbindelser, mange mineraler (kalium, jern, sink, fosfor) til det rike vitaminer, Spesielt vitamin C og vitamin B3. Gåsfoten generelt er ikke en klassisk medisinplante. På grunn av det delvis høye saponininnholdet har det imidlertid et slimløsende og antiflatulent effekt på hoste. Eksternt som en poultice brukes den til hemorroider, insektbitt eller slangebitt og for sårheling. Det brukes også mot sopp. Dette er akkurat effekten som saponiner bør også ha på selve planten - nemlig beskytte mot soppangrep. Internt bør bruken være begrenset da for mye saponiner kan forårsake slimhinneirritasjon.
Helsemessig betydning, behandling og forebygging.
Egenskapene til saponiner i fytoterapi har vidtrekkende betydning. De regnes som betennelsesdempende, vanndrivende, slimløsende, hormonstimulerende og generelt tonic. De støtter også absorpsjon av andre ingredienser fra tarmen og binder kolesterol. Basert på ulike studier antas det at de har en forebyggende effekt mot kolon kreft, på grunn av deres hemmende effekt på celledeling i tarmen. Imidlertid må saponiner ikke komme inn i blodet, da selv små mengder kan ha hemolytisk (blod-oppløsning) eiendom. De bitre forbindelsene, som er rikelig i kjertel gåsefot, viser seg også å være meget effektive medisinsk i en lang rekke områder. Oppsummert anses de å stimulere appetitten, regulere fordøyelsessykdommer, oppvarming, sekresjon (fordøyelsessekresjoner) og absorpsjon (spesielt næringsstoffer som vitaminer, jern). I tillegg tilskrives planten perestaltisk stimulerende, anti-flatulens, anti-rådnende, ph-optimaliserende, indirekte hematopoietiske egenskaper (ved å forbedre absorpsjon av B12). I tillegg har det en stimulerende effekt på uspesifikke tarmforsvar (Peyer's plaketter i tynntarm), metabolisme stimulerende, regulering for naturlig metthet, tonifying glatt muskulatur, styrke det vegetative systemet, styrke hjerte (øke sammentrekningskraften) og generelt oppkvikkende. Utenom medisin brukes kjertel gåsefot også som et fargestoff, som produserer forskjellige nyanser av grønt. Også mot møll eller annet skadedyrsangrep skal kunne avhjelpes med den inneholdte essensielle oljen. Det er en risiko for forveksling med en svært giftig nattskygge plante, den svarte nattskyggen (Solanum nigrum) og også med datura før blomstring. Høst derfor bare hvis forvirring kan utelukkes.
