Moderne fytoterapi (gresk phyton: plante; therapeia: omsorg) involverer forebygging (profylakse) og behandling av sykdommer så vel som lidelser ved å administrere planter eller deres komponenter (f.eks. blomster, blader, røtter, frukt og frø). Disse plantene kalles også medisinplanter. Det skilles mellom rasjonell fytoterapi (basert på vitenskapelig kunnskap) og tradisjonell fytoterapi. Tradisjonell urtemedisin er et av de eldste medisinske systemene og inkluderer for eksempel kinesisk eller indisk-ayurvedisk medisin. Såkalt fytoterapeutika eller fytofarmaka skiller seg fra vanlige konvensjonelle medisiner. Plantene som brukes betraktes i sin helhet som en blanding av stoffer, siden det er den eneste måten de kan utvikle ønsket effekt. Isolerte planteingredienser, som vanligvis produseres kjemisk, er det ikke fytofarmaka (f.eks atropin or digitoksin). Fytoterapi er ikke en “alternativ medisin”, og den må skilles tydelig fra homeopati. Jo flere urtemidler blir gitt, desto sterkere blir effekten. Med homeopati, det er omvendt.
Indikasjoner (bruksområder)
Fytoterapeutika brukes mest for milde eller kroniske sykdommer. Tradisjonell fytoterapi er også egnet for selv-administrasjon av pasienten. De terapi er ikke egnet for behandling av alvorlige sykdommer (spesielt metabolske sykdommer som f.eks diabetes mellitus) eller i nødssituasjoner. Mulighetene for anvendelse av fytoterapeutiske blandinger av aktive stoffer er veldig brede. Hver plante har sin individuelle helbredende kraft og kan brukes i kombinasjon med andre planter. Fytoterapi er preget av høy toleranse og få bivirkninger.
Prosessen
Fytoterapi er basert på bruk av fytofarmaka, som ofte omtales som "narkotika” og er underlagt de samme strenge reguleringene som syntetiske kjemiske medisiner. Av denne grunn er det av ganske underordnet betydning i klinikken. Mange faktorer spiller en rolle i valg av planter. Disse inkluderer tidspunktet for innhøsting, plasseringen av planten, lagring og klargjøring. Følgende liste viser en rekke aktive ingredienser som er en del av fytofarmaka:
- alkaloider Dette er for det meste svært giftige stoffer med sterke fysiologiske effekter (f.eks. morfin fra opium valmue eller atropin fra Belladonna).
- Bitre stoffer f.eks gentian, mariatistel or pepper.
- Eteriske oljer Disse oljeholdige plantesekretene er spesielt egnet for innånding. De har en desinfeksjonsmiddel, betennelsesdempende, krampeløsende, slimløsende og vanndrivende effekt (Følgende planter inneholder essensielle oljer: timian, einer, karve, ingefær, salvie, peppermynte, rosmarin og fenikkel).
- Emodiner Dette er derivater (varianter) av antrakinon eller antracen. Disse stoffene har en avføringsmiddel effekt (avføringsmiddel, for eksempel or eller Senna).
- tanniner Disse stoffene har en anti-irriterende effekt på hud og slimhinner (f.eks. eik bark, blåbær eller blodrot).
- Flavanoider Flavanoider har et veldig bredt spekter av effekter, de er blant annet anti-ødematøse (hjelper mot Vann retensjon) og enzymhemmende (f.eks ginkgo, mariatistel, ullblomst eller hagtorn).
- Glykosider Her er det til dels giftige stoffer (f.eks kamille, St. John's wort, pepperrot, karse, primrose og hagtorn).
- Silica Silica er en viktig komponent i bindevev, sener, leddbånd, hår og hud. En mangel kan forårsake cellulitt or åreknuter (f.eks. ribbe og felt kjerringrokk).
- Hormon sentralstimulerende midler Disse stoffene har en stabiliserende effekt og kontrollerer skånsomt hormonutskillelsen av de endokrine kjertlene (f gresskar frø, bønneskall og blærebrudd).
- Salisylsyre Salisylsyre (kjent som acetylsalisylsyre/ ASS) er et febernedsettende middel som hjelper mot hodepine, tannpine og revmatiske plager (f.eks. ringblomster, primula eller sølv selje).
- Mucilages Disse aktive ingrediensene er karbohydrater og stimulerer immunsystem eller har en betennelsesdempende effekt (f.eks marshmallow, linfrø og rød solsikke).
- Sapoins Dette er en undergruppe av glykosider (f.eks ginseng rot, hestekastanje, primrose rot, mullein eller primrose).
- Steroider Disse stoffene har flere funksjoner og tjener zB som utgangsmateriale for hormoner (f.eks ginseng or lakris rot).
- Vitaminer Vitaminer er essensielle matkomponenter og finnes også i medisinske planter (f.eks. bygg, spelt, Tindved, brønnkarse or rosehofte).
Spekteret av blandinger av aktive planteingredienser er svært stort og tilberedningsformene er varierte. Her er noen eksempler:
- Infusjon (Infusum) - fine deler av planter som blomster, frø eller blader infunderes.
- Avkok (Decoctum) - grove, veldig solide plantedeler (f.eks. Røtter, tre eller bark) blir kokt opp
- Macerate (Maceratio) - forkjølelse Vann ekstrakt.
- Ekstrakt (Extractum) - tørt eller flytende ekstrakter (tinkturer).
- Presset juice (succus)
- Sirup (Sirup)
- Aromatisk vann (Aqua aromatica)
- Åndeløsning (ånd) - for ekstern bruk.
- salver (unguentum) - laget av ekstrakter or tinkturer.
- Ferdige medisiner - kapsler, tabletter, dragees, dråper eller juice.
Planter som brukes kommer fra:
- Til 50% fra ville samlinger (her er kvaliteten ofte annerledes).
- Til 40 % fra plantekulturer
- Til 10 % fra ville samlinger og plantekulturer
Nytte
Fytoterapi er et allsidig alternativ til behandling med konvensjonelle medisiner. Spesielt den gode toleransen gjør denne prosedyren nyttig terapi.
