Diagnose
Avhengig av årsaken kan forskjellige diagnosemetoder brukes. Imidlertid er de klassiske metodene i de fleste tilfeller ultralyd (sonografi), MR under graviditet (= magnetisk resonansavbildning) og CT (= datortomografi). Spesielt med tanke på stråleeksponeringen for det ufødte barnet er alle prosedyrer som fører til en diagnose godt balansert.
Bare MR kan utføres under graviditet uten stråleeksponering. Men selv her er det strenge begrensninger: Røntgen diagnostikk er metoden som er førstevalget for svangerskapspelveopati. Cytologi og kolposkopi spiller en viktig rolle hvis livmorhalskreft mistenkes.
Disse inkluderer å ta en smøre av epitel av cervix og inspisere livmorhalsen med et kolposkop. Ikke å bli glemt er et godt anamneseintervju med pasienten, for å kunne begrense mulige årsaker til allerede halebenet smerte under graviditet. De smerte historien inkluderer plassering, type, frekvens og intensitet av smerte. Videre er det relevant å vite siden når halebenet smerte har eksistert, om smerten utstråler og om pasienten kan sette smerten i et årsakssammenheng (for eksempel et fall på halebenetTil slutt bør den behandlende legen spørre om det allerede er tatt noen smertelindringstiltak, i så fall hvilke, og om det er posisjoner der halebenesmerter er sterkere eller svakere.
Hvilken lege behandler halebenesmerter under graviditet?
Det første kontaktpunktet mht smerter under graviditet skal være gynekolog. Generelt er halebenssmerter en vanlig forekomst under graviditet og er ikke en grunn til bekymring. Likevel, i noen få tilfeller kan en annen årsak til halebenesmerter være mulig. For å utelukke en mulig unaturlig årsak til smerter i halebenet, bør du konsultere gynekologen din i samsvar med dette. Gynekologen din kan deretter henvise deg til en ortopedisk kirurg eller fysioterapeut, som deretter kan behandle halebenet på en målrettet måte.
Terapi
Også her avhenger typen terapi delvis av årsaken til halebenet. Den første prioriteten er å lindre symptomene, dvs. å behandle smertene. Dette kan gjøres med smertestillende midler (smertestillende) som for eksempel paracetamol.
I motsetning til ASA, paracetamol kan også tas under graviditet. Den aktive ingrediensen acetylsalisylsyre (ASA) har en annen uønsket effekt, nemlig en tidlig lukking av ductus botalli, en spesiell sammenheng mellom aorta og lungestammen (lungearteriene) i barnets blodomløp. Videre hemmer ASA blod koagulering, slik at det bare kan tas til slutten av den 37. graviditetsuka, hvis i det hele tatt, ellers er det økt risiko for blødning under fødselen.
Paracetamol er derfor det foretrukne smertestillende middel under graviditet. I tillegg til medikamentell behandling er det andre nyttige terapeutiske tiltak. Spesielt under svangerskapet kan smerter i halebenet lindres ved å bruke setepute eller hoftebelte.
Et viktig utgangspunkt for behandlingen er muskulaturen. Hvis halebenssmerter skyldes muskelspenninger, varme terapi er nyttig (for eksempel med varmepuss som ThermaCare®). Generelt er det også nyttig å velge en muskelavslappende, men også muskelbyggende terapi.
Spente muskler kan løsnes av massasje eller fysioterapi slik at halebenet er mindre alvorlig over tid. Bakgrunnen for muskelbygging er å styrke både ryggen og bekkenbunn muskler for å oppnå bedre stabilitet. Hvis halebenesmerter skyldes nerveinnfanging, akupunktur som et terapeutisk verktøy kan lindre symptomene.
Som regel er alle de konservative terapeutiske tilnærmingene nevnt ovenfor tilstrekkelige for å bekjempe halebenesmerter. Bare i tilfelle haleben brudd er det muligens en indikasjon for kirurgi, hvor reseksjon, dvs. fjerning av beinpartiet, utføres. Siden halebenet representerer den laveste benete endestrukturen, er fjerning relativt uproblematisk.
Dessverre er det ikke mulig å si generelt at halebenssmerter vil forbedre seg igjen etter graviditet. I noen tilfeller utløses halebenesmerter bare av fødselsprosessen og opptrer derfor bare etter fødselen. Øvelser for å behandle halebenesmerter er spesielt nyttige hvis det er en muskulær årsak.
I dette tilfellet, i tillegg til mer trening og bruk av en coccyx-pute, trener du bekkenbunn og ryggmuskulatur hjelper vanligvis.
- Øvelse 1: Startposisjon: firfotstativ (hviler på gulvet med begge håndflatene, knærne og skinnene) -Bekkenet skal vippes oppover under denne øvelsen. Vertebra ved vertebra, sakte danner en bue med ryggraden.
Når en maksimal buet posisjon er nådd, holdes den i noen sekunder. Til slutt vippes bekkenet nedover og krumningen blir sakte oppløst.
- Øvelse 2: Startposisjon: Liggende på ryggen, armene avslappet og lagt til siden, føttene hevet i en avstand på omtrent tjue centimeter. Glutealmusklene skal være fullspente (gjennom hele øvelsen!)
og baken og magen skal løftes mot taket. Knærne må ikke berøre hverandre, og avstanden mellom dem skal være den samme. Stillingen holdes deretter i noen sekunder.
Sett så sakte baken på gulvet igjen. Skuldrene skal ikke løftes fra gulvet når som helst.
- Øvelse 3: Startposisjon: Skreddersete, rett rygg. I denne øvelsen er spenningen i bekkenbunn muskler skal oppfattes aktivt.
Spenn musklene sterkt og kjenn hvordan bekkenbunnen stiger. Stillingen og spenningen skal holdes i noen sekunder. Øvelsen kan gjentas så ofte som ønsket med kort avslapping faser.
Seteringen er en sittepute med hull i midten. Denne seteringen er vanligvis laget av en oppblåsbar plast eller skum.
En slik setering kan være nyttig i tilfelle smerter i halebenet, etter operasjoner eller til og med under og etter graviditet. Å sitte på en setering er ment å skape et hul sete som lindrer halebenet, analområdet og ryggraden. De myke materialene sørger for at brukeren kan bruke lang tid på seteringen uten ny spenninger.
Som et resultat bør en smertefri, komfortabel sitting garanteres. Ved halebenesmerter generelt eller spesielt under graviditet, såkalt kinesiologi bånd kan hjelpe i tillegg til fysioterapi. Det er imidlertid generelt akseptert at "taping" skal brukes som et støtte- og broforhold til fysioterapi, ikke som eneste terapi.
Sannsynligvis den viktigste effekten av "Taping" er smertelindring. Dette oppnås ved spennings- og trykkstimuli som båndet produserer på hudoverflaten. Spenningen og trykket aktiverer nerveender under hudoverflaten, som igjen kan overføre signaler til ryggmarg. En kjedereaksjon kan dermed redusere muskeltonus og muskelspenning, noe som resulterer i opplevd smertelindring. For å påføre tapen riktig på baksiden, bør du konsultere en utdannet person.
