Årsaker Etablering | Purulent hjernehinnebetennelse

Årsaker Etablering

Utviklingen av purulent hjernehinnebetennelse kan spores tilbake til tre årsaker. Purulent hjernehinnebetennelse Den vanligste er spredning av patogener med blodet (hematogen hjernehinnebetennelse). Dette kan være tilfelle når en bakteriell infeksjon (f.eks

av nasopharynx (snuser) eller lunger (hoste)) generaliserer, dvs. patogener spres med blod i hele kroppen. På den annen side kan patogener fra et kronisk suppurativt fokus gjentatte ganger vaskes inn i blod, for eksempel i kronisk endokarditt (betennelse i hjerte muskler og hjerteventiler = patogener spredt fra hjertet) eller osteomyelitt (kronisk bensår = patogener spredt fra beinet). Vanligste patogener: meningokokker, pneumokokker, streptokokker, stafylokokker, enterokokker

Forurenset hjernehinnebetennelse Utført hjernehinnebetennelse skyldes vanligvis en infeksjon i hode, f.eks. en infeksjon i bihuler (akutt eller kronisk), mellomøret or mastoiditis (processus mastoideus er beinet i det temporale beinet bak det ytre auditiv kanal). Det er et bein fylt med luft som er koblet til mellomøret). Her vandrer patogenene gjennom de tynne beinveggene i skull inn i det såkalte subaraknoidale rommet og dermed føre til infeksjon.

Det subaraknoide rommet med sine tre hjernehinnene ligger mellom det benete skull og hjerne og er omgitt av cerebrospinalvæske, den såkalte cerebrospinalvæsken. Bakterier som kommer inn i dette rommet gjennom beinet først passerer gjennom det ytre, harde hjernehinnene (dura mater). Under dette ligger det midterste, delikate edderkoppnettet (arachnoidmembran), der det aktuelle rommet er plassert (sub = under, sub-arachnoid = ligger under edderkoppnettet), som er fylt med cerebrospinalvæske og som patogener kan lett spredt over hele overflaten av hjerne (Og ryggmarg).

Den nedre grensen til dette subaraknoidale rommet er dannet av det indre, myke hjernehinnene (pia mater), som som et delikat lag ligger direkte på hjerne og følger den i furene og spolene. Vanligste patogener: Pneumokokker, meningokokker. Direkte (sekundær) hjernehinnebetennelse Selv i skull skader som brudd på hodeskallen, bakterie som koloniserer nasopharynx og bihuler, kan lett migrere inn i det subaraknoidale rommet, spesielt hvis de ytre, harde hjernehinnene har blitt skadet.

Til slutt, når det gjelder åpne hodeskadeskader, har patogenene direkte tilgang til cerebrospinalvæsken, slik at det i mange tilfeller oppstår en betennelse innen kort tid. De vanligste patogenene: pneumokokker, hemophilus influenzae, stafylokokker. I tillegg til det klinisk imponerende og trendsettende kliniske bildet, den primære undersøkelsen av mistanke om bakteriell hjernehinnebetennelse er fjerning og undersøkelse av cerebrospinalvæske (brennevin).

Det skal skaffes før antibiotikabehandling startes og undersøkes for patogener, celler, protein, sukker og laktat. Disse faktorene indikerer typen betennelse. Normal, sunn cerebrospinalvæske er klar som vann.

Den blir filtrert av av blod på bestemte punkter i hjernen og fordeles deretter i hjernehinnene via hjernen og ryggmarg. Den fjernes ved å sette en hul nål inn i et av mellomromene mellom 3. og 5. korsrygg i ryggen ryggmarg plass under ryggmargen (korsrygg punktering). Den ryggmargsvæske drypper deretter gjennom denne nålen i sterile rør.

Utseendet alene kan gi en indikasjon på typen sykdom og mulige patogener: I purulent hjernehinnebetennelse det er overskyet til purulent, i viral hjernehinnebetennelse klart til på det meste noe overskyet. I tillegg til cerebrospinalvæske undersøkes alltid blod og de to funnene sammenlignes. Denne undersøkelsen kalles brennevindiagnostikk (undersøkelse av cerebrospinalvæske).

En korsrygg punktering utføres ikke hvis pasienten raskt blir comatose eller hvis det er andre tegn på økt intrakranielt trykk eller tegn på forstyrret koagulasjon. For å bekrefte diagnosen oppdages patogenet under mikroskopet etter Gram-farging (visualisering av patogenet i farge), bakteriologisk påvisning utføres ved å påføre en kultur. I 70-90% av tilfellene er det mulig å oppdage patogen. Blodkulturen (blodutstryk på kulturmedier) er positiv i 30-50% av tilfellene.

Blodet viser også leukocytose (akkumulering av hvite blodceller) og en økning i CRP (C-reaktivt protein, CRP-verdi), som er en ikke-spesifikk markør for løpet av inflammatoriske prosesser i kroppen. Serum procalcitonin er også forhøyet, i motsetning til viral meningoencefalitt. En PCR (polymerasekjedereaksjon) for påvisning av bakterielt DNA eller påvisning av bakteriell antistoffer utføres bare hvis CSF-resultatet er uklart eller patogenet ikke oppdages.

I tillegg er en CT (= computertomografi) av hode (CCT = cranium computed tomography) utføres vanligvis også for å vurdere bihuler (maksillary sinus, frontal sinus, etmoidceller) og mulige foci for mastoidsmelting (mastoidprosess) som hjernehinnebetennelse kan overføres fra. Likeså andre pus foci som en hjerne abscess, blødning eller infarkt (sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen) kan gjenkjennes. Omfanget av det eksisterende hjernetrykket forårsaket av hjerneødem eller hydrocefalus (hydrocephalus) kan også estimeres på denne måten.