Hypernatremi - kjent som overskudd natrium - (synonymer: hypertonisk dehydrering; hypovolemisk hypernatremi; saltødem; ICD-10-GM E87.0: hyperosmolalitet og hypernatremi) oppstår når konsentrasjon av serum natrium hos en voksen stiger over en verdi på 145 mmol / l.
Fysiologisk serum osmolaritet avhenger nesten utelukkende av natrium konsentrasjon. Dermed er hypernatremi ledsaget av hyperosmolalitet (hyperosmolaritet).Osmolalitet er summen av jeksel konsentrasjon av alle osmotisk virkende partikler per kilo oppløsningsmiddel. Når det gjelder hyperosmolalitet (hyperosmolal), er det et større antall oppløste partikler per kilo væske enn i referansevæsken.
Følgende former for hypernatremi skilles ut:
- Hypovolemisk hypernatremi (= hyperton dehydrering / ”dehydrering”): overdreven natriumkonsentrasjon med samtidig redusert intravaskulært volum (“i karene”); dette skyldes økt væskeutskillelse (urin, svette) eller på grunn av sykdom eller medisiner
- Hypervolemisk hypernatremi (= hyperton hyperhydrering / ”overhydrering”): for høy natriumkonsentrasjon med samtidig økt intravaskulær volum; dette oppstår fra for høyt saltinntak; fordøyelsesmiddel: sjøvann rus (drikkesalt Vann) eller iatrogen (f.eks. infusjon av hypertonisk saltløsning eller natriumbikarbonatløsning eller natriumholdige penicillinsalter)
Forekomsten (sykdomsfrekvens) er omtrent 5%. På intensivavdelingen, natrium balansere lidelser er blant de vanligste elektrolyttforstyrrelser (forstyrrelse av elektrolytter (blod salter)), med en prevalens på ca. 25%, og er assosiert med dårlig pasientutfall (terapeutisk utfall).
Forløp og prognose: Hypernatremi resulterer i væskeskift mellom det ekstracellulære og intracellulære rommet (ekstracellulært rom (ECR) = intravaskulært rom (plassert inne i fartøy) + ekstravaskulært rom (plassert utenfor karene); intracellular space (IZR) = væske plassert inne i kroppens celler). I denne prosessen trekkes væske ut av hjerne, dvs. hjerne celler blir dehydrert (“dehydrert”). Dette resulterer først i uspesifikke symptomer (sterk tørst, følelse av svakhet, tretthet, feber, rastløshet og konsentrasjonsvansker) og senere i hjernesymptomer (klinisk utseende av hjerne sykdommer) som cephalgia (hodepine), kramper, forvirring og bevissthetsforstyrrelser (søvnighet / døsighet med unormal søvnighet opp til koma/ alvorlig dyp bevisstløshet preget av fravær av reaksjoner på respons). Behandling av hypernatremi, hvis årsaken er sykdom, må være årsakssammenheng ("årsakssammenheng"). Ellers er behandlingen symptomatisk, dvs. oral eller intravenøs væske administrasjon (f.eks. 5% glukose løsning og en tredjedel av væskeunderskuddet med isotonisk elektrolyttløsning; se “Narkotika Terapi" for detaljer).
