Mepivakain er et medisinsk middel som primært brukes som lokalbedøvende bedøvelsesmiddel. I denne sammenhengen brukes stoffet til å bedøve områder over hele kroppen. Mepivakain brukes også til såkalt ledning anestesi. I denne typen anestesi, blir hele nervesnorer bedøvet.
Hva er mepivacain?
Det farmakologiske stoffet mepivakain regnes vanligvis som tilhører kategorien lokalanestetika. Legemidlet brukes i forbindelse med såkalt ledning og infiltrasjon anestesi. I denne prosessen injiseres legemidlet i vevet i den tilsvarende kroppsregionen for å oppnå lokalbedøvelse av nettstedet. I tillegg brukes mepivakain også i smerte terapi. I tillegg er det mulig å slå av den sympatiske nerven ved hjelp av det farmakologiske stoffet mepivakain. På denne måten, smerte forårsaket av den såkalte sympatiske nerven kan lindres. I medisinsk sjargong blir denne formen for anvendelse av mepivakain også referert til som en sympatisk nerveblokkade. I utgangspunktet er mepivakain et lipofilt stoff som binder seg til omtrent 70 prosent av proteiner til stede i plasmaet til blod. I tillegg er stoffet mepivacaine preget av et relativt raskt handlingens begynnelse. Halveringstiden til stoffet mepivacaine i plasmaet til blod er omtrent tre timer. I utgangspunktet er legemidlet mepivacaine, sammen med den aktive ingrediensen articaine, tilhører en kategori av narkotika som fordeler seg etter et bestemt mønster i hjernevæskevæsken etter administrasjon.
Farmakologisk virkning
De Virkningsmekanismen av mepivakain er veldig spesifikk, da stoffet primært påvirker permeabiliteten til cellemembraner. Dette spiller en spesielt viktig rolle for natrium ioner, hvis oppførsel dermed er endret fordi mepivakain forhindrer ytterligere tilstrømning av ionene. På denne måten kan handlingspotensial av den respektive cellen opprettholdes ikke lenger. Av denne grunn er eksitasjon av cellen som vanligvis oppstår fraværende. Som et resultat av denne mekanismen er det ingen følelse av smerte i det tilsvarende området av kroppen. Den individuelle virkemåten til mepivakain avhenger også av den aktuelle applikasjonstypen. Sentralt i dette er primært ledning og infiltrasjonsanestesi samt sympatisk blokade. I utgangspunktet er den aktive ingrediensen et lokalt virkende bedøvelsesmiddel som brukes til å behandle smerte. Nervefibrene er blokkert i relativt lang tid, og det er en reversibel bedøvelse. Dette gjelder de såkalte bevisstløse nervefibrene i den menneskelige organismen. I tillegg påvirker stoffet mepivacaine også den såkalte sensoriske nerver, som er ansvarlige for å regulere bevegelser. I tillegg påvirker mepivakain nerver relatert til aktiviteten til hjerte. I prinsippet er det mulig å bedøve de tilsvarende fibrene med stoffet. Stoffet mepivacaine påvirker kanalene til natrium ioner. Disse spiller en viktig rolle i den elektriske ladningen til cellene, noe som resulterer i overføring av stimuli, for eksempel smerte. Hvis kanalene er tette, strømmer ingen ioner inn i nervecelle. Dermed er nerven ikke spent. I de fleste tilfeller brukes det aktive stoffet mepivakain i form av saltvann. I denne formen beveger stoffet seg til det tilsvarende nervecelle og utvikler sin spesifikke effekt der. I et surt miljø splittes imidlertid ikke saltet i hydroklorid og mepivakain, så smertene er ikke tilstrekkelig lindret.
Medisinsk anvendelse og bruk
Legemidlet mepivacaine brukes primært til lokalbedøvelse. Den brukes primært til infiltrasjon så vel som ledningsanestesi. I sammenheng med ledningsanestesi, bruk i forbindelse med perifer blokkering av visse nerver er vanlig. I utgangspunktet er stoffet mepivacaine preget av sterk diffusjon, noe som er tydelig i det berørte kroppsvevet. Effekten er også relativt rask og varer mellom en og en halv til tre timer. I tillegg til lokalbedøvelse, brukes mepivakain også til å bedøve hele områder av kroppen. De tilsvarende områdene blir ufølsomme for smerte på grunn av virkningen av stoffet mepivakain.
Risiko og bivirkninger
Stoffet mepivacaine innebærer forskjellige uønskede bivirkninger og potensial interaksjoner med andre narkotika og stoffer. Typiske bivirkninger av medikamentet mepivacain inkluderer oppkast, kvalme, Lav blod trykk eller hypertensjonog svimmelhet. Av og til bivirkninger fra stoffet mepivacaine inkluderer for eksempel hørsels- og synsforstyrrelser, tremor, kramper, en følelsesløs tunge, forstyrrelser i tale, øresus og bevissthetstap. Det er også en rekke sjeldne bivirkninger fra mepivakain. Disse inkluderer for eksempel forstyrrelser i hjerte rytme, skadede nerver, forstyrrelser i nervenes funksjon, betent myk hjernemembran (araknoiditt), allergiske reaksjoner på det aktive stoffet, dobbeltsyn, ubehag under puste, i tillegg til hjerteinfarkt i verste fall. Legemidlet skal ikke brukes hvis en person har nerveledningsforstyrrelser, hypotensjon, eller dekompensert hjerte svikt.
