Panikk anfall, panikkanfall, angstanfall eller panikklidelser kalles ofte hyppige angstanfall, som hovedsakelig oppstår plutselig og uten opprinnelig tilsynelatende grunn. I dette tilfellet vil panikk anfall ledsages ofte av andre symptomer, som ofte gir den berørte personen følelsen av å være i en livstruende situasjon.
Hva er panikkanfall?
Panikk anfall er i prinsippet alltid herdbare. Bare de utløsende årsakene må bli funnet. Dette er imidlertid ofte ganske vanskelig og langvarig. Panikkanfall er først og fremst, i motsetning til normal angst, ofte repeterende angrep av frykt eller panikk. Normalt er frykt en viktig og naturlig grunnleggende følelse, som varsler hjerne og kroppen i tilfelle fare. Alle refleksstyrker og konsentrasjoner mobiliseres veldig raskt for en potensiell flukt eller en kamp. Imidlertid, hvis denne frykten oppstår oftere og gjentatt, kalles det et panikkanfall. Panikkanfall skjer nesten alltid spontant og ut av det blå og kan vare i opptil 30 minutter. Typiske ledsagende symptomer på et panikkanfall er vanligvis svimmelhet, frykt, angst, kortpustethet eller hyperventilering, ansiktsblekhet, rask hjerterytme, indre rastløshet, svetting og skjelving. Disse symptomene får ofte den lidende til å tro at de har en hjerte angrep, hjerneslag eller sirkulasjon sjokk, eller at de er i ferd med å dø. Statistisk sett forekommer panikkanfall hovedsakelig hos kvinner under 30 år. Dessverre diagnostiserer mange leger ofte ikke panikkanfall, men konsentrerer seg mer om de medfølgende symptomene for å finne en fysisk årsak. Deretter, tabletter og medisiner er ofte foreskrevet, noe som ikke lindrer panikkanfallene på noen måte. Lider blir ofte behandlet av flere leger i årevis uten å finne den rette årsaken til deres panikkanfall. Dette fremmer selvfølgelig usikkerhet og gir dermed ytterligere angstanfall.
Årsaker
Panikkanfall kan for eksempel forekomme både av frykt for giftige dyr (f.eks. Edderkoppfobi) eller av frykt for farlige situasjoner (f.eks. Høydeskrekk, klaustrofobi). Ofte vet de berørte imidlertid ikke engang hvorfor de lider av panikkanfall, selv i ufarlige situasjoner. Dette i sin tur kan da føre til frykt for mulige verre årsaker eller sykdommer. Hvis panikkanfallene akkumuleres, kan pasientene også være redde for frykten, og man snakker om en angstfobi (eller også angstlidelse). Imidlertid er de fleste panikkanfall forårsaket av for mye stresset, sosiale og profesjonelle problemer (f.eks. å bli overveldet, mobbing, en kjæres død), for lite søvn, for mye alkohol og nikotin, og for lite avslapping, fysisk trening (sport), og en naturlig balansere i naturen.
Sykdommer med dette symptomet
- Redd for høyder
- Eksamensangst
- Post-traumatisk stress lidelse
- klaustrofobi
- Tannfobi
- Epilepsi
- Angstlidelse
- Frykt for å fly
- Hypoglykemi
Komplikasjoner
Hvis panikkanfall forblir ubehandlet, går de ofte kronisk. Angstanfallene oppstår da med stadig kortere intervaller, og de angstfrie intervallene avtar gradvis. I konstant forventning om et annet panikkanfall unngås alle situasjoner som kan utløse et angrep: Spesielt frykten for brede steder (agorafobi) og folkemengder forekommer veldig ofte etter gjentatte panikkanfall. Som en vidtrekkende komplikasjon medfører den uttalt unngåelsesatferden ofte sosial tilbaketrekning og til og med tap av arbeidsevnen. I ytterligere konsekvens a depresjon kan utvikle seg, noe som i verste fall fører til selvmord. Selv etter vellykket terapi, forekomsten av panikkanfall har en høyere risiko for å utvikle andre psykiske lidelser senere i livet. Forsøk på å bekjempe angstanfall med alkohol ender ofte i avhengighet. Til og med antidepressiva forskrevet av en lege er ikke uten risiko: hvis de brått avbrytes etter vanlig bruk, er det en risiko for Helse problemer som f.eks svimmelhet, kvalme og en gjentakelse av panikkanfallene. Medisinsk behandling med beroligende midler kan også ende i avhengighet og påfølgende uttak terapi utløser ikke sjelden panikkanfall igjen.
Når skal du gå til legen?
Allerede ved det første panikkanfallet fører veien mange berørte personer til legen, fordi de frykter a hjerte angrep eller a hjerneslag på grunn av de sterke symptomene, som hjertebank, svimmelhet og svette. Angående fysisk, dette besøket hos legen ville være unødvendig. Det kan imidlertid virke beroligende på den som lider hvis han vet årsaken til symptomene og prøver å forstå arten av panikkanfall. Ofte er denne forsikringen nok, og pasientene bruker kunnskapen sin til sammenhengen mellom stressende situasjoner og angst for å unngå ytterligere panikkanfall i utgangspunktet. Et ytterligere besøk til huslegen, muligens resulterer i henvisning til en psykolog eller psykoterapeut, er nødvendig hvis panikkanfall forekommer oftere. De kan da begrense livet til den berørte personen betydelig, slik at psykologisk støtte er nødvendig. Faren for å la panikkanfall ubehandlet ligger i to komplikasjoner. For det første kan pasienten utvikle unngåelsesatferd med hensyn til alle situasjoner (t-bane, restaurant, fly) der slike angrep allerede har skjedd. For det andre er det trusselen om såkalt forventningsangst. Dette betyr at panikken allerede har blitt så forankret i tankene til den berørte personen at han venter spent på neste angrep og dermed provoserer den. Senest er ytterligere medisinsk støtte nødvendig, slik at denne syklusen kan brytes for eksempel med en målrettet oppførsel terapi.
Behandling og terapi
I prinsippet er panikkanfall alltid herdbare. Bare de utløsende årsakene må bli funnet. Dette er imidlertid ofte ganske vanskelig og langvarig og krever mye indre styrke og motivasjon fra den berørte personen. Først og fremst bør den som lider finne en god lege som ikke vil erklære ham gal (fordi han ikke er det i det hele tatt) og som vil ta panikkanfallene på alvor og diagnostisere dem som sådan. Han vil da vanligvis henvise dem til en spesialist (for eksempel en psykolog) eller til en utdannet psykoterapeut. Sammen med denne spesialisten blir pasientens liv undersøkt i detalj for å finne mulige årsaker til panikkanfallene. Autogen trening og progressiv muskel avslapping har vist seg å være spesielt effektive terapeutiske verktøy. De gir indre balansere og gi styrke å takle problemer i hverdagen og på jobben. Det er imidlertid avgjørende for en kur mot panikkanfallene at de finner og eliminerer årsakene i livet, selv om dette skulle bety en fullstendig endring av deres tidligere livsstil. Psykofarmaka bør kun forskrives av lege i svært alvorlige tilfeller. Mer gunstig for kropp og sjel er urteprodukter fra vendelrot og sitronmelisse.
Utsikter og prognose
Panikkanfall forekommer hos mange mennesker og føre til en sterkt redusert livskvalitet. Dermed kan enkle prosesser i hverdagen ikke lenger utføres på vanlig måte. Det er knapt mulig å komme gjennom arbeidshverdagen med panikkanfall lenger, og til og med å gå på skolen er relativt vanskelig. Hvis de blir utløst av stresset eller av en spesiell situasjon og ikke forekommer permanent, trenger ikke panikkanfallene nødvendigvis å bli behandlet av en lege. I dette tilfellet kan pasienten ofte bringe panikkanfallene under kontroll selv. Imidlertid hvis panikkanfall forekommer ofte og føre til veldig dårlige følelser, er terapi definitivt nødvendig. For eksempel fører panikkanfall ofte til rask hjerterytme, kortpustethet, svimmelhet og rik svetting. I mange tilfeller, a hjerte angrep oppstår også på grunn av panikkanfall. Mange besvimer også under alvorlige panikkanfall. Behandlingen gjøres med medisiner og med terapi. Medisinene har en beroligende effekt og er ment for å forhindre at panikkanfall oppstår. Samtaler med en psykolog hjelper også til å redusere panikkanfall, ettersom årsakene deres blir behandlet. Terapi fører ofte til suksess, men det kan ta flere måneder før den er effektiv og panikkanfallene trekker seg tilbake.
Hjemmemedisiner og urter for panikkanfall.
Forebygging
Fremfor alt, unngå stresset, for mye alkohol og nikotin. Beveg deg mye i naturen og gjør regelmessig sport. Løs sosiale og profesjonelle problemer raskt hvis mulig.Autogen trening og progressiv muskel avslapping har også en forebyggende effekt, som kan styrke dem mentalt mot fallgruvene i hverdagen og dermed forhindre panikkanfall.
Hva du kan gjøre selv
I tilfelle panikkanfall, bør pasienten definitivt ta ly og sette seg ned eller legge seg. Å puste dypt og drikke mye væske vil også hjelpe under et panikkanfall. Ideelt sett bør venner, familie eller kolleger varsles og være sammen med den berørte personen slik at panikken kan forsvinne. De som lider av panikkanfall, bør ikke bruke for varme klær. Luftige klær og spesielt de som er lette å ta av er ideelle. Valerian hjelper mot panikkanfall og for generell beroligelse. Dette kan tas i form av tabletter eller te før du går i dvale eller om dagen. På apoteket er det også andre urtemedisiner som tjener til å roe kroppen. Unødvendig stress bør uansett unngås. Pasienten bør ikke involvere seg i heftige diskusjoner eller argumenter for å forhindre panikkanfall. Før du går i dvale, må avslapningsøvelser, som f.eks yoga, er verdt. Vanlige samtaler med venner eller med partneren hjelper ofte mot panikken. Imidlertid må den berørte personen innrømme for seg selv at han lider av symptomet. Hvis selvhjelp ikke fører til suksess, må en psykolog uansett konsulteres.
