Mange mennesker lider av konstant utmattelse, eller er alltid slitne. Årsakene til dette fenomenet er svært forskjellige og kan ofte forklares med mangel på søvn eller overarbeid. Kronisk tretthet er veldig utmattende for de berørte, da det begrenser deres prestasjoner betydelig i hverdagen og på jobben.
Reservene er oppbrukt og resulterer raskt i mental og fysisk overbelastning. Permanent tretthet kan derfor også bli grunnlaget for sykdommer, ettersom de berørte er mindre i stand til å forsvare seg. Av denne grunn bør et iøynefallende fall i ytelse med vedvarende tretthet definitivt avklares. Bortsett fra relativt ufarlige årsaker, som vanligvis ligger bak, kan mer alvorlige grunner også vurderes under visse omstendigheter.
Årsaker
Årsakene til vedvarende dagtid tretthet er mangfoldige. De vanligste er årsaker som direkte påvirker dag-natt-rytmen, for eksempel søvnmangel, stadig å stå opp tidlig i forbindelse med anstrengende fysisk eller mental aktivitet eller nattlige søvnproblemer. Selv om den daglige rutinen endres ofte og ikke følger en konstant regelmessighet, kan økt utmattelse føre til at du alltid er sliten.
Kroppen har da vanskeligheter med å tilpasse seg den skiftende daglige rytmen. Generelt kan tretthet sees på som et advarselssignal fra kroppen om at noe mangler. Mange fysiske, men også mentale problemer, resulterer i symptomer på tretthet.
I disse situasjonene trenger kroppen mye energi for å takle disse problemene. Denne energien mangler da i hverdagssituasjoner, som vedkommende legger merke til tidlig og vedvarende tretthet. I tillegg kan en permanent tilstand av utmattelse også være et tegn på en serotonin mangel.
Siden årsakene til tretthet er så varierte, er det ikke alltid lett å raskt finne den enkelte årsaken. Følgende årsaker kan potensielt vurderes. I tillegg til de som er nevnt ovenfor, er det flere andre mulige årsaker til at du alltid er sliten.
Disse bør avklares fra pasient til pasient i hvert enkelt tilfelle.
- Livssituasjoner: søvnmangel, stress, for store eller utilstrekkelige krav, mangel på trening, mangel på væske, overvekt eller undervekt, fettrike måltider (spesielt før leggetid), dietter, sterkt sollys, vekstfaser (barn), syklus- relatert tretthet hos kvinner, graviditet, overgangsalder, psykologisk stress (bekymringer)
- Organiske årsaker: forskjellige smittsomme sykdommer (inkludert for eksempel Pfeiffer's kjertelfeber forårsaket av Epstein-Barr-viruset), anemi, hjertesykdom, lungesykdom, hormonell ubalanse (for eksempel skjoldbruskkjertel, paratyreoidea eller binyrebark sykdommer), diabetes mellitus, autoimmune sykdommer, lever-, nyre- eller gastrointestinale sykdommer, ondartede sykdommer (svulster) eller nattlige pusteproblemer
- Psykisk sykdom: Depresjon, utbrenthet, angstlidelser, spiseforstyrrelser, demens, alkoholmisbruk, Parkinsons sykdom, multippel sklerose og mange flere
- medisinering: Sovepiller, psykotropiske medikamenter, blod trykk medisiner, migrene medisiner, antidepressiva, medisiner mot allergier (f.eks. antihistaminer), forskjellige smertestillende midler, kjemoterapeutika
Mennesker som er påvirket av tretthet på dagtid, føler enten en ytelse kink umiddelbart etter å ha våknet om morgenen eller tidlig på dagen. Dette resulterer i mangel på kjøring, øyelokkene blir tunge og faller gjentatte ganger.
De berørte er betydelig mindre motstandsdyktige, reagerer raskt med irritasjon og har en tendens til å få emosjonelle utbrudd. I en stressende fase av livet, dagtid tretthet trenger ikke alltid være bekymringsfullt tilstand. I slike tider er kroppen ofte utmattet og krever mer søvn og variasjon, noe som kan manifestere seg i hyppig tretthet.
Når denne perioden er over, vil imidlertid tretthet skal også avta igjen. Et mulig alarmtegn er når utmattelsesfasen ikke følges av en aktiv, våken fase; vedkommende er derfor fortsatt stadig sliten, selv om det ikke er noen åpenbar grunn til dette. Det merkes også hvis utmattelsen ikke forbedres etter søvn, fysisk aktivitet eller gjenopprettingsfaser, hvis utmattelsen er mye mer uttalt og langvarig enn normalt, eller hvis den oppstår plutselig uten at vedkommende har anstrengt seg for mye på forhånd.
Spesielt hvis andre symptomer blir lagt til utmattelsen, bør det utføres en medisinsk undersøkelse. Disse inkluderer for eksempel kvalme og oppkast, generell ubehag, feber, kraftig nattesvette, utilsiktet vekttap, smerte, svimmelhet, kortpustethet, depressive stemninger og minne problemer. Generelt sett bør årsaken til utmattelse undersøkes hvis den merkbart forstyrrer hverdagen og fører til et merkbart fall i ytelse. Siden årsakene til vedvarende tretthet kan være svært forskjellige, må legen først skaffe seg en oversikt over pasientens levekår.
En detaljert samtale i begynnelsen av diagnosen er derfor en del av prosessen. Det er interessant for legen å vite hvor lenge utmattelsen har eksistert, på hvilke øyeblikk den oppstår og hvor lenge den varer. Det er også viktig å vite om det virker upassende at du alltid er sliten, dvs. om det skjer etter aktiviteter som ikke faktisk ble oppfattet som spesielt anstrengende, eller om det til og med setter inn tidlig om morgenen etter å ha våknet.
Faktorer som øker eller forbedrer tretthet kan også være av interesse for legen. Tretthetsforhold som ikke forbedrer seg etter søvn eller hvile, er mer sannsynlig å være en grunn til bekymring. Endelig vil legen også spørre om vaner, for eksempel søvn-våkne rytme og søvnkvaliteten, om det er vanskeligheter med å sovne eller sove gjennom, om det er natt puste stopper eller Snorking har blitt lagt merke til.
Det er også interessant å vite om vedkommende driver med nok sport, har gått opp eller gått ned i vekt, hvordan han eller hun spiser, om han eller hun røyker eller ofte drikker alkohol. For å avklare psykologiske faktorer vil legen også spørre om problemer i privat- og yrkesliv. Er vedkommende i en eksepsjonell stressituasjon?
Har han ofte humørsvingninger, tvil om selv eller et depressivt humør? Når det gjelder yrkesliv kan det også være viktig å vite om pasienten utsettes for kjemikalier eller andre skadelige stoffer. Under visse omstendigheter kan disse påvirke Helse og dermed være årsaken til tretthet.
På samme måte er det viktig å vite hvilken medisinering pasienten tar og om han eller hun har lagt merke til andre symptomer i tillegg til tretthet. Etter å ha avklart grunnleggende informasjon om pasientens levekår og graden av utmattelse, kan legen utføre ulike undersøkelser og tester for å avklare utmattelsen mer presist. Gjennom samtalen kan han allerede ha en ide om retningen han trenger å undersøke videre, slik at de påfølgende diagnostiske testene kan brukes mer spesifikt.
Etter en general fysisk undersøkelse, er neste trinn ofte henvisning til spesialist. Allmennlegen vil velge denne legen avhengig av den mistenkte årsaken. Mulige spesialister som kan ivareta pasientens vedvarende utmattelse er nevrologer (i tilfelle mistanke om diagnose av nerverelatert utmattelse), kardiologer (ved mistanke om hjerte sykdom), diabetologer (ved mistanke om diabetes), endokrinologer (ved mistanke om hormonell årsak til tretthet), psykologer eller psykiatere (ved mistanke om psykologisk årsak).
Andre spesialister kan også konsulteres. Disse spesialistene kan deretter, avhengig av kompetanseområde, spesifikt undersøke hva som kan være den underliggende årsaken til at du alltid er sliten. For eksempel kan det skrives et (stress) EKG, det blod kan undersøkes for forskjellige metabolske forstyrrelser, en MR eller datatomografi kan gjøres eller en ultralyd undersøkelse av forskjellige organer kan utføres. Gjennom de forskjellige undersøkelsestiltakene kan årsaken til den stadig tilstedeværende utmattelsen raskt bestemmes i mange tilfeller.
Alle artiklene i denne serien:
