Eliminering ved nyrene
Nyrene, sammen med leveren, spiller en sentral rolle i eliminering av farmasøytiske midler. De kan filtreres ved nefronens glomerulus, aktivt utskilles ved den proksimale tubuli og absorberes på nytt i forskjellige rørformede segmenter. Ved nyreinsuffisiens er disse prosessene svekket. Dette kan føre til at et renalt eliminert medikament blir værende i organismen over lengre tid, en økning i plasma konsentrasjonog akkumulering. Mulige konsekvenser inkluderer skadevirkninger og potensielt livstruende toksisitet, spesielt for narkotika med et smalt terapeutisk område. I tillegg kan nyreinsuffisiens også påvirke andre farmakokinetiske parametere, for eksempel distribusjon og proteinbinding. I tillegg til stoffet er dets aktive metabolitter også involvert i denne prosessen, for eksempel glukuronidene av morfin eller oksypurinol, metabolitten til allopurinol.
Dosejustering
Avhengig av stoffets farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper, dose justering kan være nødvendig. Det skal imidlertid bemerkes at dette ikke automatisk gjelder for alle narkotika, men hovedsakelig til de med relevant nyre eliminering. Noen kan administreres uten justering som hos friske individer. Justeringen avhenger av omfanget av nedsatt nyrefunksjon, som uttrykkes av glomerulær filtreringshastighet (GFR). Jo lavere GFR, jo større er behovet for justering. Måling av serum kreatinin kan brukes til et grovt estimat av GFR. Verdien som oppnås ved en konvertering kalles eGFR (estimert GFR) eller estimert kreatinin klarering. Andre parametere som alder, vekt, kjønn og etnisitet blir også tatt i betraktning (metoder: Cockcroft-Gault, MDRD, CKD-EPI). På grunn av nyrenes funksjon som eliminering organer, en dose reduksjon er vanligvis nødvendig i tilfelle nyreinsuffisiens. Dette innebærer å senke singelen dose og maksimal daglig dose. Doseringsintervallet kan også utvides, slik at et legemiddel bare administreres en gang i stedet for to ganger om dagen, eller bare annenhver dag. Mindre ofte blir plasmakonsentrasjoner også målt som en del av terapeutisk medikament overvåking. Noen narkotika er kontraindisert ved nyreinsuffisiens, dvs. må ikke gis av sikkerhetsmessige årsaker (toksisitet). Nedsatt nyrefunksjon kan også være en kontraindikasjon av regulatoriske årsaker i fravær av data. Pasienter bør ikke få medisiner som er skadelige for nyrene (nefrotoksisk) hvis mulig. Disse inkluderer for eksempel de ikke-steroide antiinflammatoriske legemidlene (NSAIDs), den aminoglykosider, vancomycin, visse kontrastmidler, litium, cidofovirog cytostatika. I noen sjeldne tilfeller kan en doseøkning indikeres fordi handlingsstedet er i nyre. Typiske eksempler er sløyfedyretika torasemid og furosemid.
Avklaring før behandling
Før du begynner medikamentell behandling, må det avklares individuelt for hvert legemiddel om en dosejustering er nødvendig på grunn av nyreinsuffisiens. Dette gjelder både selvmedisinering og medisin på resept. Spesielt hos eldre må alltid nedsatt nyrefunksjon vurderes, siden forekomsten øker med alderen. Studier har vist at dosejusteringer fortsatt gjøres for sjeldent (f.eks. Dörks et al., 2017). I prinsippet finnes retningslinjene i informasjonsbrosjyrene. Tilstrekkelig og tilstrekkelig data er imidlertid ikke tilgjengelig for alle legemidler. I tillegg kan den vitenskapelige litteraturen konsulteres og databaser som DOSING (http://www.dosing.de) er tilgjengelige.
