Generell effekt av psykofarmaka | Psykofarmaka

Generell effekt av psykotrope medikamenter

Samlet sett er det et veldig bredt utvalg av forskjellige psykotropiske medikamenter, noe som gjør det veldig vanskelig å finne en generell handlingsmåte. Imidlertid kan det fastslås at alle psykotropiske medikamenter handle på hjerne på forskjellige måter. Her sørger de for at forskjellige messengerstoffer (nevrotransmittere) enten økes eller reduseres i hjerne.

På denne måten videreformidles ulik informasjon i hjerne eller den undertrykkes, avhengig av ønsket effekt. Annen psykotropiske medikamenter blokkerer forskjellige reseptorer i hjernen slik at ingen informasjon kan formidles, andre stimulerer en reseptor slik at informasjonsflyten oppstår. Effekten av psykotrope medikamenter er derfor veldig mangfoldig og veldig kompleks, og det er derfor dette også kan gjelde bivirkningene.

Psykotropiske legemidler som brukes til å behandle depresjon er også kjent som antidepressiva. Disse stoffene er ment å lette pasientens humør og forhindre at negative tanker overtar. Antidepressiva brukes ikke bare til å behandle depresjon, men er psykotrope medikamenter som også kan brukes til panikk anfall, generell Angstlidelser, spiseforstyrrelser som anoreksi, kronisk smertesøvnforstyrrelser eller tvangslidelser. Dermed er anvendelsesområdet for disse psykofarmaka veldig bredt.

Legemiddelklassene er også veldig varierende. Totalt er det mange psykofarmaka som kan brukes som antidepressiva. Disse inkluderer gruppen av trisykliske antidepressiva, de selektive gjenopptakshemmere som f.eks serotonin reopptakshemmere eller serotonin noradrenalin reopptakshemmere, monoaminooksidasehemmere, serotonin og melatonin agonister samt forskjellige urtemedisiner eller medisiner for akutt behandling.

Alt i alt er det mange forskjellige psykotrope medikamenter som kan brukes som antidepressiva for forskjellige lidelser, og som noen ganger er veldig forskjellige i deres virkemåte. På grunn av disse forskjellige handlingsmåtene er det imidlertid mulig å finne det riktige psykotrope medikamentet for nesten alle pasienter. Det er forskjellige psykofarmaka som kan brukes til Angstlidelser og noen ganger også for søvnproblemer.

Disse såkalte beroligende midler sørger for at pasienten føler mindre angst, dvs. de har en angstdempende effekt. Dette er grunnen til at disse psykotrope stoffene noen ganger også kalles angstdempende. I tillegg til denne angstavlastende effekten, sørger de også for at pasienten blir mer avslappet (beroligende).

De mest brukte angstdempende stoffene er de såkalte benzodiazepiner. Disse psykofarmaka er medikamenter som i stor grad lindrer angst, fremmer søvn og hjelper pasienten til å slappe av. Men siden disse psykotrope stoffene noen ganger kan være svært vanedannende, bør de bare tas under streng medisinsk tilsyn.

Likevel, benzodiazepiner gir den beste effekten, så i noen tilfeller er bruken avgjørende, til tross for potensialet for avhengighet. Imidlertid er det andre psykofarmaka som også kan være angstløsende. Disse inkluderer ikke-benzodiazepin beroligende midler, noen antidepressiva og noen nevroleptika.

I noen tilfeller kan betablokkere også administreres. Dette er ikke psykotrope medikamenter, men “normale” medikamenter som også brukes hos pasienter med hjerte sykdom. Det er flere forskjellige psykotrope medikamenter som kan brukes til psykoser.

Denne gruppen medikamenter kalles også nevroleptika. Disse nevroleptika eller antipsykotika er psykotrope medikamenter som skal sikre at pasienten ikke glemmer hva virkeligheten er, og at han ikke mister denne virkeligheten av syne. I tillegg til denne effekten har neuroleptika også en beroligende effekt, noe som gjør pasienten roligere og derfor bedre i stand til å skille mellom virkelighet og fiksjon.

På grunn av disse effektene kan disse psykofarmaka brukes til å forebygge hallusinasjoner eller for å unngå vrangforestillinger. Derfor er nevroleptika spesielt brukte psykotrope medikamenter hos pasienter med schizofreni or mani. Imidlertid, på grunn av deres noen ganger sterke beroligende effekt, brukes nevroleptika mer og mer utbredt.

I mellomtiden er disse psykotropiske legemidlene også foreskrevet til pasienter med demens, Tourettes syndrom, depresjon, barn med ADHD, autisme og tvangslidelse. I dag brukes de atypiske nevroleptikene hovedsakelig til dette formålet, da de har færre bivirkninger enn de typiske eller klassiske nevroleptika, noe som kan føre til at pasienten utvikler bivirkninger som ligner på Parkinsons symptomer. Generelt er disse psykotrope medisinene medisiner som bør gis under streng medisinsk tilsyn og lukkes overvåking siden bivirkningene kan være veldig høye.

Likevel kan de psykotropiske legemidlene hjelpe pasienten til å leve et normalt liv uten hallusinasjoner og vrangforestillinger. Dermed er en nøyaktig risiko-nytte-analyse alltid avgjørende. Det er flere forskjellige psykotrope medikamenter som kan brukes til søvnforstyrrelser.

Disse psykotropiske legemidlene er foreskrevet til pasienter som enten har store vanskeligheter med å sovne eller til pasienter som våkner om natten og ikke kan sove hele natten. Disse psykofarmaka kalles sovepiller (hypnotisk). I tillegg til daglig bruk, brukes disse psykotrope stoffene noen ganger også for å få pasienten til å sove under operasjonen.

I dette tilfellet blir de kalt narkotika fordi de er veldig sterke sovepiller. De mest brukte psykofarmaka er benzodiazepiner, selv om det noen ganger er et stort potensial for avhengighet. Det er også de såkalte ikke-benzodiazepinagonistene og barbituratene. I tillegg til disse psykotrope legemidlene er det også noen urte sovepiller samt antiallergimedisiner som antihistaminer.

Vanligvis bør en pasient alltid prøve å komme først med vegetabilske søvnmidler eller ved hjelp av en søvnanalyse i søvnlaboratoriet sin søvnadferd i grepet for å komme dit, ellers til en tilvenning til søvnmidlene kan komme, noe som fører til igjen til at pasientens søvnadferd forverres igjen. Inntil i dag, demens er en dårlig undersøkt sykdom som det ikke finnes noen kur ennå. Likevel er det forskjellige psykofarmaka som kan bremse løpet av demens og dermed være med på å gi pasienten noen år med livet.

Et psykotropisk medikament som brukes mot demens kalles et antidemensmiddel. Det skilles mellom de såkalte acetylkolinesterasehemmere og NMDA-antagonister. Begge stoffene sørger for at mer av nevrotransmitter acetylkolin forblir i den aktive sonen (synaptisk kløft) av nervecellene.

Som et resultat økte en mengde på acetylkolin forblir i lengre tid, noe som normalt avtar ytterligere hos demenspasienter. Som et resultat av denne prosessen kan nervecellene bli begeistret oftere, og pasienten husker flere ting lenger enn uten medisiner. Imidlertid kan disse psykotrope stoffene ikke påvirke sykdomsforløpet, og de kan ikke kurere en pasient mot demens.

For noen pasienter kan det være nyttig å motta en stemningsstabilisator (faseprofylakse) for å unngå gjentakelse psykisk sykdom. Disse psykofarmaka er medisiner som hovedsakelig brukes hos pasienter med tilbakevendende (tilbakevendende) depresjon eller hos pasienter med en bipolar lidelse. Stemningsstabilisatoren hjelper pasienten til å konsolidere et grunnleggende humør og ikke å forfalle gjentatte ganger i alvorlig depresjon eller alvorlige maniske faser.

De psykofarmaka er litium salter, karbamazepin, valproinsyre og lamotrigin. Det finnes forskjellige psykotrope medikamenter som brukes til å få pasienten i gang igjen, dvs. for å stimulere ham. I folkemunne kalles også disse psykotrope stoffene Øvre fordi de sørger for at pasienten er i godt humør og aktiv igjen (opp) og ikke i dårlig humør og sliten (ned).

Denne typen psykotrope stoffer brukes ofte som narkotika, for eksempel for å holde seg våken lenger på jobben eller for å kunne feste hele natten uten problemer. Disse inkluderer amfetaminderivater, katinoner, entaktogener, så vel som xantiner og piperazinderivater. Ettersom disse psykotropiske stoffene noen ganger har et veldig høyt potensial for avhengighet, bør de bare tas under streng medisinsk tilsyn.

Hvis en pasient lider av en vanedannende lidelse, som f.eks alkohol avhengighet, er det ofte vanskelig å få pasienten av stoffet. For å støtte tilbaketrekningen er det det psykotrope stoffet Clomethiazol. Imidlertid blir dette psykotrope legemidlet bare brukt når en pasient er på sykehus for uttak av døgn, og de alkoholrelaterte abstinenssymptomene skal unngås.

Hvis derimot alkoholuttak finner sted i en rehabiliteringsklinikk eller som poliklinisk hjemme, trenger ikke pasienten å ta noen psykofarmaka. Pasienter som lider av Parkinsons sykdom trenger psykotrope legemidler for å minimere symptomene på sykdommen og for å kunne leve et normalt liv. Det er imidlertid viktig å vite at selv om symptomene på sykdommen kan behandles, er en kur ikke mulig.

For å lindre symptomene er det imidlertid forskjellige psykofarmaka, som L-DOPA, dopamin agonister, COMT-hemmere eller MAO-B-hemmere. Alle disse psykotrope legemidlene skal føre til at pasienten blir mer og fremfor alt mer konstant dopamin i hans blod og spesielt i hjernecellene. Siden Parkinsons sykdom forårsaker lav og fremfor alt veldig svingende dopamin nivåer og dette fører til de typiske symptomene, de psykotrope medikamentene, på grunn av deres stabiliserende effekt på dopamin, kan føre til at pasienten får færre symptomer som skjelvinger eller lignende.

Samlet sett antas det at hver tredje tysker allerede har opplevd en psykisk sykdom fase i hans eller hennes liv der bruk av psykofarmaka kunne ha vært nyttig. Studien viser til det faktum at hver tredje tysker allerede har hatt et avhengighetsproblem, depresjon eller psykose og kunne derfor ha blitt støttet av psykofarmaka. Imidlertid tar ikke alle disse pasientene psykotrope medikamenter, og noen pasienter klarer å overvinne sin psykiske lidelse selv uten psykotrope medikamenter.