Ord
Leddhode, stikkontakt, leddmobilitet, Medisinsk: Articulatio
Antall skjøter
Antall mennesker skjøter avhenger av om du bare legger opp ekte ledd eller alle leddene i kroppen. Ekte skjøter, Dvs. skjøter som består av to felles partnere, er atskilt fra hverandre med en brusk-foret leddgap og har en leddkapsel, det er omtrent 100 i menneskekroppen. Hvis du legger til alle leddene, dvs. alle strukturene som er forbundet med leddbånd, sener or brusk som tillater bevegelse, får du totalt ca 360 skjøter.
For mange mennesker er dette et forbløffende høyt tall, siden de mest kjente leddene bare dateres til et antall på seks ledd på hver side av kroppen, dvs. tolv ledd (skulder, albue, hånd, hofte, kne og fotledd) . De langt flere leddene på skull, ryggrad, hender og føtter er ofte ikke så godt kjent for mennesker. Spesielt leddene på kofferten beveges ikke bevisst og er ikke like synlige som de store skjøtene på ekstremitetene.
Ikke desto mindre er de essensielle for mobiliteten og fleksibiliteten til menneskekroppen. Den indre kragebenleddet (art. Sternoclavicularis) består av leddflatene til kragebenet.
De er begge litt salformede og passer ikke akkurat. Dette kompenseres av en plate. Tette leddbånd sikrer leddet og begrenser mobiliteten.
Dette er det indre kragebeinet skjøten er den eneste benete forbindelsen mellom skulderbeltet og ribbe buret. De to hovedbevegelsene er forover og bakover bevegelse og heve og senke skulderen. I tillegg en rotasjon av kragebenet om dens lengdeakse.
- Kragebein (kragebenet) og
- Øverste brystbenet (Manubrium sterni).
- Anterior og posterior subclavian ligament (Ligg sternoclaviculare anterius and posterius)
- Båndet mellom de to kragebeinene (Lig. Interclaviculare) og
- Ribbenbenbenet (Lig costoclaviculare).
Det ytre kragebenleddet (Art. Acromioclavicularis) kalles også acromioclavicular joint.
Det er forbindelsen til skuldertaket (akromion) med kragebenet (clavicula) og en flat ledd som er forbundet med tre stramme leddbånd. Her er det glidende bevegelser fremover, bakover, opp, ned og en rotasjon av kragebenet rundt sin egen akse.
- Det akromioklavikulære subklaviske ledbåndet (Lig.
akromioclaviculare)
- Coraco-clavicularis ligament og
- Coracoacromial ligament (Lig. Coracoacromialis).
De skulderleddet (Art. Humeri) er kroppens mest fleksible og sårbare ledd.
Den består av: Fugeoverflaten er tre til fire ganger mindre enn skjøten hode, som gir stor mobilitet, men også lav stabilitet. De akromion (Fornix humeri) fungerer som ekstra sikkerhet for hode i kontakten. Dette taket består av: Kapsel av skulderleddet er bred og veldig tynn bak.
Foran er kapselen forsterket med leddbånd (Lig. Glenohumerale). Hvis armen henger ned, dannes en nedre fordypning (Recessus axillaris) som muliggjør stor bevegelighet.
De leddkapsel er koblet til tilstøtende bursa (bursa subtendinea musculi subsacapularis og bursa subcoracoideus) og i kapselen går seneskede av det lange biceps sene. Tre frihetsgrader med seks hovedbevegelser er mulig i skulderleddet: Albueleddet (Art. Cubiti) er en sammensatt skjøt som består av tre delvise skjøter: Overarmen ledd er et hengsledd med en grad av frihet og to bevegelsesretninger, bøyning og utvidelse.
Overarmen eikerfugen er en kule- og stikkontakt når det gjelder strukturen. På grunn av dens ligamentstrukturer er bare to grader av frihet mulig. I tillegg til fleksjon og forlengelse, som utføres sammen med overarmen snakket skjøten, skjøten tillater også den indre og ytre rotasjon (pro- og supinasjon) av underarm.
Albuen-snakket ledd nær kroppen er en flat ledd der ulna og radius beveger seg. Tre leddbånd er avgjørende i albueleddet. De håndledd består av to skjøter.
De håndledd nær kroppen er det et eggledd med to frihetsgrader, hvis sokkel er dannet av radiusen, en plate som fordeler kompresjonskreftene jevnt, og en pekeforlengelse av ulna. De hode er dannet av scaphoiden, månebenet og det trekantede beinet av karpalen bein.Det distale håndledd består av ovennevnte carpal bein på den ene siden og de gjenværende karpalbeinene, krokbenet, hodebenet, det små polygonale beinet på den andre siden. Fugespalten er s-formet, slik at begge rader av carpal bein er låst sammen.
Man snakker her om en sammenlåst hengsleskjøt. Begge leddene danner en funksjonell enhet under bevegelser. Bevegelsene til håndleddet er bøyning og forlengelse og lateral bortføring.
Mellom karpalbeinene er det tette leddbåndsforbindelser (amphiarthroses).
- Hodet på humerus (Caput humeri) og
- Glenoid hulrom i skulderblad (cavitas glenoidale).
- Acromion (skuldertak)
- Prosessen med ravnebb (Proc. Coracoideus) og
- Coracoacromial ligament (Lig.
coracoacromialis).
- Bortføringen (bortføring) og
- Introduksjon (adduksjon),
- Bøyningen (fleksjon) og
- Strekker (utvidelse) og
- Intern rotasjon og
- Ekstern rotasjon.
- Overarmsleddet (Art. Humeroulnaris),
- Den ellespoke leddet nær kroppen (proksimal radioulnar ledd) og
- Overarmen snakket ledd (Art. humeroradialis).
- Det indre sikkerhetsbåndet (Lig collaterale ulnare) og
- Det ytre sikkerhetsbåndet (Lig.
collaterale radiale) stabiliserer leddet og
- Ringbåndet (Lig. Anulare radii), som går i en ring rundt eikens hode og fester det i skjøten.
- På den ene siden et håndledd nær kroppen (Art. Radiocarpea) og
- Håndleddet fjernt fra kroppen (Art.
metacapea).
De tommel sadelforbindelse (Art. Carpometacarpalis polis) består av Det er en sadelforbindelse med tre frihetsgrader, og dermed er seks bevegelser mulige: bøyning, utvidelse, spredning og tilnærming, og i tillegg posisjonerings- og reposisjonsbevegelse mot den finger. De finger ledd (Articulationes digitorum) flyttes inn: De grunnleggende leddene (Articulationes metacarpophalangeae) er plassert mellom hodene på metacarpophalangeal bein og basene til phalanges nær kroppen.
Begge leddflatene er kopplignende, og de er kuleledd med to frihetsgrader. Bøying, stretching, spredning og tilnærming er mulig. De finger ledd nær og langt fra kroppen (Articulationes interphalangeales proximalis og distalis) er hengsleder med en grad av frihet og to bevegelser, bøyende og stretching.
Alle karpalben er forbundet med mange leddbånd. I tillegg trekker ledbånd til underarm og metacarpals. Ledbåndene styrker leddkapslene i de øvre områdene.
De er delt inn i fire grupper i henhold til deres posisjon og arrangement: leddbåndene mellom underarm og karpalbein, leddbåndene mellom karpalbeinene, leddbåndene mellom karpale og metakarpale bein, og leddbåndene mellom basene til metakarpale bein. Sacroiliac joint (Articulationes sacroilacae) er dannet av de to øreformede leddflatene på ilium og sacrum. De bruske overflatene er fjellrike og er således godt klemt inn i hverandre, slik at bare små bevegelser, vippende fremover (nudasjon) og ereksjon (motnudering) av sacrum er mulig.
Ledbåndene som fester spenningen leddkapsel er foran: The hofteleddet (Art. Coxae) består av The hofteleddet er en mutterledd. Skjøteflaten på stikkontakten er halvmåneformet (Facies lunatum) og omslutter en grop fylt med fettvev (Fossa acetabuli).
Fugeoverflaten er omgitt av en benete kant (Limbus acetabuli), på hvilken en fibrøs bruskledd leppe ligger. Den nedre kanten er snittet (incisura acetabuli), som spennes av et leddbånd (lig. Transversum acetabuli).
Alle disse strukturene sørger for at skjøteflaten omgir skjøtehodet på en mutterformet måte og omslutter bevegelsesfriheten. Leddkapslen er relativt bred og omslutter hodet og det meste av hals av lårbenet. Den har sin opprinnelse ved den beinete kanten av acetabulum og strekker seg til den interhumerale linjen (Linea intertrochanterica eller Crista intertrochanterica. Disse tre leddbåndene løper spiralformet og fester hodet i stikkontakten.
Lårbenshodebåndet løper inne i leddkapselen og strekker seg fra lårhodehulen (fovea capitis) til hulrommet i acetabulum (fossa acetabuli). Den har ikke en stabiliserende funksjon, men fungerer som et vaskulært ledbånd for å mate lårhodet. Med tre frihetsgrader, den hofteleddet har seks bevegelsesretninger: fleksjon, utvidelse, tilnærming og bortføring, og rotasjon inn og ut.
- Det store polygonbenet og
- Det første metakarpale beinet.
- Det fremre sacroiliac ligamentet (Lig.sacroiliacae ventralia) og hinte
- Det bakre sacroiliac ligamentet (Lig. Sacroiliacae dorsalia) og det mellomliggende sacroiliac ligamentet (Lig. Sacroiliacae interosseus).
- I tillegg er leddet dannet av iliolumbar ligament mellom iliacam og den siste korsryggen,
- Sakral ischial tuberosity ligament (Lig.
sacrotuberale) fra korsbenet til ischium og
- Sacrospinal ligament (Lig. Sacrospinale) fra sacrum til spissen av ischium.
- Hoftesokkelen (acetabulum) og
- Lårhode (Caput ossis femoris).
- Grunnleggende skjøter
- Midtre skjøter og
- Endeledd delt.
- Det iliofemorale ledbåndet fra den bakre kanten av kontakten til den trochanteriske fossa,
- Det ischiofemorale ledbåndet fra den bakre kanten av hylsen til den trochanteriske fossa og
- Skambåndet (Lig. Pubofemorale) fra øvre del kjønnsgrenen og stråler ut i egenskapene til iliac ligament.
De kneledd (Kunst.
slekt) er det største leddet i menneskekroppen. Det er en sammensatt skjøt og består av bein Tibia og lår danner sammen tibiofemoral ledd (Art. tibiofemuralis), mens lår og kneskål danner sammen patellofemoral skjøten (Art.
patellofemuralis). De to skjøtene er lukket av en felles skjøtekapsel og er plassert i et felles hulrom. I tibio-femoral leddet er de to sfæriske forlengelsene av lår (kondyler) og det hule platået i tibia (tibial plateau) danner leddflatene.
De to meniskene ligger mellom dem for å kompensere for ujevnheter mellom de to felles partnerne og for å absorbere trykkbelastninger. Siden det er to menisker, skilles det ytterligere mellom to partielle ledd, høyre og venstre menisk tibialedd og høyre og venstre menisk femoral ledd. Mellom de to leddflatene på tibialplatået er det en pukkel (Eminentia intercondylaris) som korsbåndene og de to meniskene er festet til.
I lårbenet på patellærleddet danner patella og lår de to leddpartnerne. Basen på kneskål er rund, mens bunnen av kneskålen smalner til et punkt. De brusk-belagt leddflate krysses av en møne, slik at den kan gli mellom de to lårforlengelsene som på en skinne.
Leddkapslen strekker seg fra dummyplatået til over de to lårprosessene. Patella og patellar sene er innebygd i frontveggen til kapselen. Leddkapslen er forbundet mange steder med tilstøtende bursae, slik at kapselen kan utfolde seg helt under alle bevegelser og lar patellaen gli uforstyrret.
Ligamentapparatet består på den ene siden av de to laterale ledbåndene. Det indre leddbåndet går fra baksiden over den indre lårprosessen til innsiden foran på siden av skinnebenet. Den ligger direkte på kapselen og er smeltet sammen med den og menisk nedenfor.
Det ytre sikkerhetsbåndet går fra fronten over den ytre lårprosessen til fibula-hodet. Den er ikke koblet til kapselen. De to sikkerhetsbåndene låser kneledd i utvidet stilling kneleddet, slik at ingen skjærspenning er tillatt.
De to korsbåndene ligger i leddkapslen, men ligger mellom de to lagene i leddkapslen. Den fremre korsbånd kommer fra tibialplatået foran og trekker mot den indre overflaten av den ytre lårforlengelsen, mens den bakre korsbåndet kommer fra tibialplatået bak og trekker mot den indre overflaten av den indre lårforlengelsen. De tillater kontakt mellom begge leddpartnere i en hvilken som helst leddposisjon og forhindrer rotasjon innover når kneet strekkes ut.
på kneledd, to frihetsgrader med fire bevegelser er mulig. De tibiofibulære fibula-forbindelsene er den tibiale fibula-leddet nær kroppen og den tibiale fibula-leddet fjernt fra kroppen (Art. Tibiofibularis proximales et distales).
Dette er plane ledd der bare forskyvningsbevegelser er mulige. Den distale tibialfibuleleddet spiller også en avgjørende rolle i øvre bevegelser ankel ledd. Det danner den såkalte ankel gaffel og stabiliserer seg derved øvre ankelledd.
Begge leddene holdes sammen av tette leddbånd. Det øvre ankel ledd (Art. talocruralis), delvis også kjent som ankelleddet, dannes av de distale ender av tibia og fibula og av trochlea tali i ankelbenet (talus).
Denne skjøten er stedet for kraftoverføring fra foten til den nedre bein. Leddkapslen stammer fra brusk-beingrensen og er tynn og smidig i frontområdet. Den forsterkes foran av bindevev strukturer som fikser sener av det nedre bein muskler. På baksiden og sidene er kapselen forsterket av leddbånd.
De ytre leddbåndene er de fremre og bakre talofibulære fremre og bakre talofibulære leddbåndene og det kalkanofibulære leddbåndet. Det indre leddbåndet kalles også det trekantede ligamentet (Lig. Deltoideum) og består av fire deler, øvre ankelledd er et ledd med en grad av frihet og dermed to bevegelsesretninger, det nedre ankelleddet (Kunst.
talotarsalis) er en sammensatt skjøt. Her artikulerer ankelbenet (talus) med hælben (calcaneus) og scaphoiden bein (Os naviculare). Det skilles mellom to helt separate partielle ledd, som kalles I det bakre leddkammeret artikulerer ankelbenet og calcaneus, i det fremre leddkammeret artikulerer ankelbenet med en leddhylse, som er dannet av hælben, scaphoiden bein og det såkalte acetabular ligamentet.
Det acetabulære ledbåndet er en avgjørende leddbåndstruktur som bidrar til dannelsen av den langsgående buen. Leddkapslen er tynn og bred og er dannet av glenoidbåndet på den ene siden og av den sterke interkostal-scaphoid-hælbenbånd (Lig. talocalcaneum interosseum) rennende innenfor skjøten derimot.
Dette ligamentet forbinder talocalcaneum med calcaneum og skiller leddet i de to kamrene. Ledbåndet bærer fartøy som forsyner ankelen. Innvendig, utvendig og bak, det fremre kammeret i det nedre ankelleddet er stabilisert av det indre, ytre og bakre ankel-hælbenet (Ligg.
talocalcaneum mediele, laterale et posterius). Leddkapslen til det fremre kammeret stabiliseres på baksiden av det bakre talokalkanske ledbåndet (Lig. Talonaviculare dorsale).
På utsiden går et v-formet leddbånd fra calcaneus til scaphoid og kuboidben (Lig. bifurcatum). Jo lavere ankelleddet sørger for en mulig vridning av foten.
Andre fotledd er Chopart-leddet er leddene til scaphoid-hælben og hælbenet - kuboidleddet. Ved hjelp av dette leddet, er forfot kan beveges i bøyning og forlengelse og i rotasjon i forhold til bakfoten. Alle andre ledd er falske ledd på grunn av stramme leddforbindelser.
Tåleddene er delt inn i metatarsophalangeal ledd (Art. Metatarsophalangeae) og mellom- og sluttfuger (Art. Interphalangeae proximales et distales).
De metatarsofalangeale leddene består av det sylindriske hodet på mellomfot bein og stikkontakten ved bunnen av det første tåbeinet og er omsluttet av en bred leddkapsel. Bevegelsene er som bevegelsene til de grunnleggende fingerleddene. Funksjonelt blir de grunnleggende leddene hengsleledd gjennom stramme sikkerhetsbånd (Ligg.
collateralia). På fotsålen forsterkes leddkapslen av stramme leddbånd (Ligg. Plantaria).
Midt- og endeleddene er klassiske hengsleledd, der bøyning og utvidelse er mulig. Det sterkeste leddbåndet på siden av fotsålen er plantarbåndet (Lig. Planttare), som er viktig for å stramme den langsgående buen.
- Leggben (tibia)
- Lår (lårben) og
- Kneskål (patella).
- Diffraksjon og
- Størrelsesforholdet
- Hælben - kuboid beinledd (Art. Calcaneocubuidea),
- Tverrgående tarsal ledd eller Chopart-ledd (Art. tarsi-transversa),
- Sphenoid-navicular ledd (Art.
cuneonavicularis),
- Leddene mellom sphenoidbenene (Articulationes intercuneiformes)
- Leddet mellom det ytre sphenoidbenet og kuboidbenet (Art. Cuneocuboidea) og
- De tarsal-midtfoten ledd eller også Lisfranc ledd.
- Diffraksjon,
- Strekker seg og
- Å bringe og ta fra hverandre og
- Rotasjon
- Bøying og
- Strekker seg og
- Slå inn og ut.
- Den fremre og bakre tibio-occipital tibia (Pars tibiotalares anterius et posterius),
- Den tibionavikulære delen (Pars tibionaviculare) og den
- Bendel av tibialhæl (pars tibiocalcanea).
- Bakre leddkammer (Art. Subtalaris) og
- Forreste leddkammer (Art. Talocalcaneonaviculare)
