Andersens sykdom representerer en spesielt alvorlig form for glykogenlagringssykdom. Det er en arvelig sykdom preget av dannelsen av et unormalt glykogen. Prognosen for sykdommen er veldig dårlig.
Hva er Andersens sykdom?
Ved Andersens sykdom oppstår lagring av en unormal form av glykogen. Dette glykogenet har samme struktur som amylopektin, som er tilstede i en høy prosentandel i plantestivelse. Normalt er glykogen sterkt forgrenet. I Andersens sykdom er imidlertid bare et svakt forgrenet polysakkarid til stede. Karakteristisk for sykdommen er rask utvidelse av leveren, som raskt fører til skrumplever. Det unormale polysakkaridet kan ikke lenger brytes ned og fortsetter å akkumuleres. Ansvarlig for den defekte glykogendannelsen er mangelen eller til og med fraværet av enzymet amylo-1,4-1,6-transglukosidase. Det tar seg av forgreningen i dette polysakkaridmolekylet. Sykdommen er svært sjelden, men forekommer likevel i forskjellige manifestasjoner eller former. I ekstremt alvorlig form blir barnet ofte dødfødt. Milde former som begynner i senere alder er også beskrevet. I hvert tilfelle er det imidlertid en mutasjon i gen (GBE1), som ligger på kromosom 3.
Årsaker
Årsaken til Andersens sykdom er en genetisk defekt i gen GBE1 på kromosom 3, som arves på en autosomal recessiv måte. Dette gen er ansvarlig for syntesen av enzymet amylo-1,4-1,6-transglukosidase. Hvis dette enzymet mangler eller har begrenset funksjon, kan normalt glykogen ikke lenger syntetiseres. Enzymet er ansvarlig for forgreningen av polysakkarosemolekylet. Hvis denne forgreningen ikke oppstår eller bare utføres fullstendig, dannes glykogen som ikke lenger kan brytes ned for rask energiforsyning. Tvert imot, det akkumuleres veldig raskt i leveren, milt og lymfe noder. Etter hvert måltid, en del av det ubrukte glukose transporteres til leveren å lagre det som et reserve glykogen. Dette reservestoffet kan imidlertid ikke brukes i sin nåværende form. Den konstante lagringen av det unormale glykogen forstørrer leveren og milt mer og mer, noe som fører til uunngåelig ødeleggelse av begge organene.
Symptomer, klager og tegn
Andersens sykdom manifesteres av ekstraordinær variasjon. Det er sant at det innebærer konstant lagring av et unormalt glykogen, som ikke kan brytes ned. Men uttrykket for sykdommen kan variere. Likevel er prognosen for Andersens sykdom generelt veldig dårlig. Det mest fremtredende symptomet er en stadig forstørrende lever, som raskt utvikler seg til skrumplever. Den mest alvorlige formen manifesteres allerede av fraværende eller nedsatt fosterbevegelse før fødselen. De foster viser tegn på leddstivhet og lunge hypoplasi. I disse tilfellene blir barnet vanligvis født død. I klassiske tilfeller er barnet fremdeles normalt utviklet ved fødselen. I løpet av de første månedene av livet utvikles imidlertid hepatomegali (utvidelse av leveren) og muskelhypotoni (mangel på muskeltonus). Samlet sett er barnets utvikling forsinket. Sykdommen utvikler seg raskt. Leveren utvikler skrumplever. Det er også økt portalpress og milt forstørrer også. På grunn av levercirrhose, utvikler det seg varices i spiserøret med tilhørende blødning og magesekk. Døden skjer vanligvis tidlig barndom. I sjeldnere tilfeller begynner sykdommen senere og viser symptomer på muskelsvakhet og hjerte feil. Nevrologiske symptomer oppstår også.
Diagnose og sykdomsforløp
Diagnosen kan stilles på bakgrunn av det kliniske bildet og ledsages av laboratorietester, leverbiopsier og molekylære genetiske studier. Histologiske undersøkelser avslører den intracellulære akkumuleringen av flekkbare amylopektinlignende strukturer. I hepatocytter, fibroblaster og leukocytterblir det ansvarlige enzymet undersøkt. En påvist mangel på amylo-1,4-1,6-transglukosidase bekrefter diagnosen.
Komplikasjoner
Vanligvis reduseres barnets forventede levealder betydelig av Andersens sykdom, eller barnet er allerede død. Dette kan føre til alvorlig psykisk lidelse eller depresjon, spesielt hos slektninger eller foreldre. I de fleste tilfeller er de avhengige av psykologisk behandling. Berørte barn lider av levercirrhose, som til slutt fører til døden. Videre er den skjøter er også avstivet og bevegelser er ikke lenger mulig på grunn av denne klagen. Barnets mentale utvikling er også alvorlig svekket av Andersens sykdom, slik at de som er rammet, alltid er avhengige av hjelp fra andre mennesker. Det er ikke uvanlig hjerte svikt eller muskelsvakhet å utvikle seg. Pasienter kan også dø av hjertedød. Dessverre kan ikke Andersens sykdom helbredes. Tilogmed transplantasjon av en lever kan bare lindre symptomene i kort tid, siden skade på den nye leveren også vil oppstå. Dette fører til slutt til barnets død. Imidlertid kan klager og symptomer være begrenset til da ved hjelp av medisinsk målinger.
Når skal du gå til legen?
Andersens sykdom er en genetisk lidelse som i alvorlige tilfeller kan forårsake foster å dø mens du fortsatt er i livmoren. Derfor bør gravide søke medisinsk behandling så snart uregelmessigheter eller abnormiteter blir lagt merke til under graviditet. Hvis den vordende moren har en vag følelse av at noe kan være galt med det ufødte barnet, bør hun oppsøke lege. Hvis den nyfødte overlever de første dagene og ukene etter fødselen, er det nødvendig med en lege så snart eventuelle særegenheter kommer til syne i det videre utviklingsforløpet. Et besøk til legen bør gjøres hvis det er muskelsvakhet eller forstyrrelser i bevegelsen. Forstyrrelser i vekst er tegn på en nåværende sykdom og må avklares. Avvik i hjerte aktivitet, misdannelser i kroppen samt uoverensstemmelser i et barns oppførsel bør undersøkes og behandles. I mange tilfeller fører sykdommen til en utvidelse av organene. Spesielt leveren eller milten påvirkes i disse tilfellene. Derfor er det nødvendig med en lege så snart det er en uvanlig form på overkroppen i direkte sammenligning med spedbarn eller barn i samme alder. Misfarging av hud eller andre uregelmessigheter i hudutseendet er andre tegn på Helse svekkelse. Et gulaktig ansikt eller gulfarging av øynene bør vurderes av en lege.
Behandling og terapi
Fordi tilstand er genetisk, kan ingen årsaksbehandling gis. Terapi er bare symptomatisk. Som en del av behandlingen fokuserer leger hovedsakelig på komplikasjoner som oppstår. Dermed presset i portalen blodåre sirkulasjon senkes. Videre en erstatning av albumin og koagulasjonsfaktorer utføres. I tilfeller av leversvikt, levertransplantasjon kan forlenge livet. Imidlertid kan sykdommen ikke helbredes selv med en levertransplantasjon. Den genetiske defekten er tilstede og vil føre til avleiringer av unormalt glykogen i den nye leveren også. Lagring av det defekte polysakkaridet fortsetter også i de andre organene i det såkalte retikulohistiocytiske systemet i milten og lymfe noder, slik at alvorlige komplikasjoner kan fortsette å oppstå selv etter vellykket levertransplantasjon. Det retikulohistiocytiske systemet er en del av immunsystem og inkluderer cellene i retikulæren bindevev. Disse cellene lagrer partikler og stoffer for å bryte dem ned og deretter transportere dem ut av kroppen. Imidlertid nedbrytningen av den defekte polysakkarosen molekyler er ikke lenger mulig her heller.
Utsikter og prognose
Andersens sykdom gir en relativt dårlig prognose. Den metabolske sykdommen har hittil ingen kur og forårsaker alvorlig leverskade. I noen tilfeller oppstår muskelsymptomer og samtidig sykdommer, som utvikler seg gradvis hvis de ikke blir behandlet. Forventet levealder er betydelig begrenset av sykdommen. Barn med sykdommen når i gjennomsnitt to til fem år. Tidlig levertransplantasjon forbedrer prognosen. Prognosen er spesielt dårlig i de klassiske sykdomsformene, spesielt hvis leveren er transplantasjon utføres ikke de første månedene av livet. Langsiktig prognose er som regel basert på sykdommens omfang, alvorlighetsgrad og progresjon. Andersens sykdom er en av de mest alvorlige glykogenosene. På grunn av leverklager og andre symptomer reduseres livskvaliteten vanligvis sterkt. Smerte medisiner og en omfattende terapi forbedre trivselen til barnet, men er i sin tur også forbundet med risiko. Prognosen bestemmes av den ansvarlige leverspesialisten. Forventet levealder er betydelig begrenset av tilstand. Eventuelle samtidige sykdommer, som kan oppstå med udiagnostiserte sykdommer, er også inkludert i prognosen. Andersens sykdom gir dermed dårlig prognose generelt. Nye behandlinger kan gi forbedring i fremtiden.
Forebygging
Forebygging av Andersens sykdom kan bare forholde seg til å sikre at avkom ikke arver sykdommen. Siden Andersens sykdom overføres på en autosomal recessiv måte, kan flere generasjoner hoppes over i arven. Derfor, hvis tilfeller av Andersens sykdom allerede har oppstått i familien og pårørende, bør genetisk testing utføres på mennesker. Hvis genet er funnet hos begge foreldrene, menneskelig genetisk rådgivning er anbefalt. Dette er fordi det er 25 prosent sjanse for avkommet å utvikle Andersens sykdom i dette tilfellet.
Følge opp
Siden Andersens sykdom ikke kan helbredes, er fokuset i behandlingsperioden å behandle symptomene eller inneholde mulige komplikasjoner. Oppfølgingsbehandling er imidlertid nødvendig etter prosedyrer som utføres som en del av terapi. Hvis en levertransplantasjon utføres, er profesjonell etterbehandling veldig viktig. Dette sikrer at den nye leveren ikke blir avvist av kroppen etter operasjonen. Spesiell narkotika dempe kroppens immunrespons. Som et resultat, men kroppens motstand mot patogener er også svekket, noe som må tas i betraktning ved videre terapi. I løpet av denne tiden må pasienten gjennomgå regelmessig blod sjekker. Det er tatt vare på at det ikke er avvisningsreaksjoner eller andre alvorlige komplikasjoner som f.eks nyre dysfunksjon, som kan oppstå som en bivirkning. Mens kjernesymptomatologien til Andersens sykdom kan forbedres umiddelbart etter leveren transplantasjonfortsetter avsetning av det defekte glykogenet, slik at komplikasjoner og progressive symptomer må forventes selv etter transplantasjon. I denne forbindelse kan den ansvarlige leverspesialisten gi mer detaljert informasjon om prognosen og videre behandlingsforløp.
Hva du kan gjøre selv
Selvhjelpen målinger som en pasient som lider av Andersens sykdom kan ta, er begrenset til ikke-eksisterende. Fordi sykdommen har genetiske årsaker og ikke kan kontrolleres til tross for symptomatisk behandling, blir pasientens muligheter raskt oppbrukt. Han anbefales best å ta på alvor og implementere eventuelle diett- og livsstilsråd gitt av sin behandlende lege. Videre, etter en levertransplantasjon, bør pasienten tenke på en mild oppførsel. Alkohol, fet mat og anstrengelse bør unngås. Dette gjør det lettere for kroppen å virkelig akseptere det nye organet. Imidlertid kan en vellykket transplantasjon inkludert vellykket etterbehandling ikke stoppe glykogenose type 4 i seg selv. Siden det er en autosomal recessiv sykdom (det kan hoppe over flere generasjoner), er det fornuftig å få gjort en genetisk profil angående familieplanlegging. Mens personer som er rammet av Andersens sykdom vet om genet deres uansett, er en analyse i denne forbindelse spesielt verdt for familiemedlemmer. På denne måten kan overføring av det utløsende genet forhindres ved tilpasset familieplanlegging. I det minste kan man imidlertid oppnå sikkerhet om sykdomsrisikoen hos ens eget avkom.
