Bevissthet bestemmes av komplekse nevrofysiologiske prosesser hos et individ. Til dags dato er det vanskelig å forklare årsakene til bevisst bevissthet om verden. Bevissthetsforstyrrelser manifesterer seg i et bredt utvalg av psykologiske lidelser.
Hva er bevissthet?
Bevissthetens rolle er å gjøre miljøet bevisst for individet. Det er ikke så lett å avklare hva bevissthet i det hele tatt er og hvordan den oppstår. Det er derfor det ikke er noen definisjon for bevissthet. Fra et vitenskapelig synspunkt er det totaliteten av mentale tilstander til et individ, som støttes av komplekse nevrofysiologiske prosesser. Imidlertid hvordan disse nevrofysiologiske prosessene kan føre til bevissthetstilstander er kontroversiell. Så hvordan kan det være mulig at nerve stimulus overføringer eller hjerne aktiviteter utløser visse følelser eller følelser? Hvordan og hvorfor kan disse mentale tilstandene tilskrives spesifikke nevrale prosesser? Fysiologiske prosesser er underlagt kjemiske og fysiske lover. Så hvordan blir disse prosessene finjustert, og hvorfor produserer de tilstander som gjør individet oppmerksom på sin rolle i miljøet? Den mystiske bevisstheten opptar både forskere og filosofer. Dermed er forskjellige teorier utviklet til dags dato, men de kan ikke gi en endelig forklaring. Alle forklaringsforsøk er bare tilnærminger frem til i dag. Følgelig er det også forskjellige synspunkter i bevissthetsbeskrivelsen.
Funksjon og oppgave
Bevissthetens rolle er å gjøre miljøet bevisst for individet. Slik sett har andre livsformer enn mennesker også bevissthet, men antagelig i svakere grad. I følge den vitenskapelige definisjonen inkluderer mentale tilstander alle opplevelser, følelser, oppfatninger og kognitive evner (dvs. tenkning). Hos mennesker har bevissthet utviklet seg sterkest i løpet av evolusjonen. Spesielt komponenttenkningen spiller en viktig rolle. Utvikling historisk sett synes nødvendigheten å ha eksistert med en art av primatene for at de skal overleve å handle planlegging fremover. Sannsynligvis var levekårene så harde at alene instinktdrevet handling ville ført til utryddelse av mennesker. Samtidig utviklet språk for å forbedre kommunikasjonen mellom individer. På grunnlag av dette kan erfaringer gjort tidligere overføres til påfølgende generasjoner. De siste årene har kognitive evner også blitt kjent hos noen dyrearter. For eksempel har aper, griser, delfiner, elefanter og forskjellige korvider blitt funnet å kunne kjenne seg igjen i et speil. Noen dyrearter viser også forventningsfull oppførsel. Hvert dyr har visse følelser som smerte, sult, tørst eller metthet. Disse opplevelsene er en forutsetning for å overleve. Men når man kan snakke om bevissthet her er det kontroversielt. Grensene er flytende avhengig av definisjonen. Hvis følelser som frykt eller til og med tristhet og glede allerede blir med på følelsene, kan man snakke om begynnende bevissthet. Fra dyreverdenen er dette allerede kjent for alle hundeeiere, som observerer følgesvenn med svingende hale. Ofte handler individer (inkludert mennesker) ubevisst etter instinkt. Her er oppførselen enten medfødt eller lagret ubevisst i hjerne. Bevissthet inkluderer også oppfatning av det naturlige miljøet. Hos mennesker inkluderer oppfatning syn, hørsel, Lukten, smak, og berør. De komplekse bevissthetsprosessene tjener mennesker til å behandle disse oppfatningene mens de utvikler strategier for handling til deres fordel.
Sykdommer og plager
Sykdommer som påvirker bevisstheten inkluderer alle slags psykologiske, mentale og åndelige lidelser. Disse lidelsene påvirker måten en person opptrer betydelig på. Som et resultat kan det utvikle seg personlighetsforstyrrelser som krever intensiv psykologisk eller psykiatrisk behandling. Når det gjelder narkotika og alkohol avhengighet i tillegg til schizofreni, ofte utvikles psykoser, som er forbundet med vrangforestillinger og hallusinasjoner. Den berørte personen kan ikke lenger tydelig identifisere seg med sitt “selv”. Psykoser kan også utvikle seg i sammenheng med andre sykdommer som demens, alvorlig traume eller komatøs tilstand. Alvorlige sykdommer i leveren, nyrer eller hjerte kan også føre til psykoser under visse omstendigheter. Det skilles mellom kvantitative og kvalitative bevissthetsforstyrrelser. Kvantitative bevissthetsforstyrrelser manifesteres av uklarhet (våkenhet). Dette skjer over fire trinn. Disse spenner fra enkel døsighet til søvnighet (permanent søvnighet), sopor (søvnlignende tilstand) og koma. Årsakene til kvantitative bevissthetsforstyrrelser er mangfoldige. Disse inkluderer utilstrekkelig tilførsel av oksygen til hjerne i hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, epilepsi, økt intrakranielt trykk, kraniocerebralt traume, forgiftning eller betennelse av nervesystemetog hypoglykemi or hyperglykemi. Kvalitative bevissthetsforstyrrelser blir referert til som bevissthet, bevissthetsinnsnevring og bevissthetsforskyvning. Sløvhet av bevissthet beskriver tilstander av forvirring i tanke og handling. Disse inkluderer slike symptomer som desorientering, hallusinasjoner, eller angst. Disse tilstandene kan forekomme i schizofreni, demens, legemiddel, alkohol, og misbruk av medisiner, eller metabolsk sykdom. Ved tap av bevissthet har pasienten redusert respons. Ofte dette tilstand utvikler seg med traumatisk hjerneskade, epilepsi, eller hjerne betennelse. Bevissthetsforskyvninger manifesteres av endret perseptuell evne kombinert med økt årvåkenhet. Dette er et typisk tilstand av begynnende mani, narkotikamisbruk, eller til og med intens meditasjon. Årsaker til kvalitative bevissthetsforstyrrelser, i tillegg til alkohol og andre narkotika, inkluderer kraniocerebralt traumebetennelsessykdommer i hjernen, forgiftning, Søvnmangel, eller metabolske problemer. Ved kriminell oppførsel erkjenner straffeloven ikke skyld eller redusert skyld dersom lovbruddet begås i en tilstand av nedsatt bevissthet.
