Demens: medisinsk historie

Sakshistorikken (medisinsk historie) representerer en viktig komponent i diagnosen av demens. Den opprinnelige historikken bør omfatte en omsorgsperson; ofte er det en fremmed historie (familiemedlemmer). Familie historie

• Hva er den generelle helsestatusen til dine slektninger?
• Var det noen livshendelser som var drastiske i oppkjøringen av sykdommen?
• Er det en familiehistorie av demens?
• Er det noen nevrologiske tilstander i familien din som er vanlige?
• Er det noen arvelige sykdommer i familien din?

Sosialhistorie

• Hva er ditt yrke?
• Er du utsatt for skadelige arbeidsstoffer i ditt yrke?

Gjeldende medisinsk historie/ systemisk medisinsk historie (somatiske og psykologiske plager).

• Hvilke endringer har du lagt merke til?
  • Feilplassering av varer?
  • Glemmer du nylige hendelser og avtaler?
  • Vanskeligheter med komplekse hverdagsoppgaver (håndteringsutstyr).
  • Ikke-dirigerte og "inaktiv handlinger"?
  • Gjentakelser?
  • Sosial tilbaketrekning?
  • Økt irritabilitet?
• Lider du av hukommelsesbegrensninger?
• Lider du av tale, språkforstyrrelser?
  • Z. F.eks. I samtale er det vanskelig å finne det rette ordet (afasi)?
• Føler du deg aggressiv?
• Hvor lenge har disse endringene eksistert?
• Begynte klagene plutselig eller snek seg inn?
• Hva var de første symptomene?
• Hvor raskt forverres symptomene?
• Har det vært depressive eller psykotiske episoder de siste årene? Merk: en depressiv lidelse kan være en forkjemper for demens (= uavhengig risikofaktor for å utvikle demens); depresjon kan imidlertid også svekke demens (tidligere kalt "depressiv pseudodementia")
• Er det andre symptomer?
• Har noen medisiner blitt startet på nytt eller avsluttet? [se under medisineringshistorikk].

Vegetativ anamnese inkl. ernæringsanamnese.

• Er du overvekt? Fortell oss kroppsvekt (i kg) og høyde (i cm).
• Har du økt eller redusert appetitt?
• Lider du av søvnforstyrrelser?
• Røyker du? Hvis ja, hvor mange sigaretter, sigarer eller rør per dag?
• Drikker du alkohol? Hvis ja, hvilken drikk (er) og hvor mange glass per dag?
• Bruker du narkotika? Hvis ja, hvilke stoffer og hvor ofte per dag eller per uke?

Selvhistorie inkl. medisineringshistorie.

• Eksisterende forhold (se nedenfor sykdomsrelaterte årsaker til demens; ubalanser i elektrolytt, f.eks. hyponatremi?).
• Drift
• Allergi

Legemiddelhistorie

• Antiandrogener in prostata kreft pasienter (androgenmangel: 2.2 ganger økt risiko).
• Antikolinergika; spesielt bruk av flere antikolinergika; foreninger var noen ganger fremdeles påviselige etter 15 til 20 år
  • Antikolinergiske stoffer som er berørt inkluderer klassisk antikolinergika samt trisyklisk antidepressiva slik som doxepin, første generasjon antihistaminer slik som difenhydramin og doksylamin, og antimuskarinika som oksybutynin. En 10-årig kumulativ dose-avhengig forhold for økt forekomst av demens og Alzheimers sykdom har blitt demonstrert for disse antikolinerge midler.
  • Andre legemidler med “antikolinerg byrde”:
    • analgetika
      • Fentanyl (opioid)
      • Ikke-steroide antiinflammatoriske stoffer (NSAIDs)
    • antibiotika
      • Β-laktamantibiotika
      • Kinoloner /fluorokinoloner/ gyrasehemmere (ciprofloxacin, Moxifloxacin, nalidiksyre, Norfloxacin, lomefloxacin, levofloxacin, ofloksacin).
    • Benzodiazepiner (kognisjonshemmende).
    • Betablokkere
    • Captopril (ACE-hemmer)
    • Digoksin (digitalis)
    • diuretika
      • Klortalidon (tiazidanalog).
      • Furosemid (sløyfedrivende middel)
    • glukokortikoider
    • Histaminreseptorantagonister
    • Isosorbid (langtidsvirkende nitrat).
    • Nifedipin (1,4-dihydropyridin-Typen kalsium motstander).
    • loperamid (peristaltisk hemmer).
    • Teofyllin (xantin)
• Antiepileptika
  • Funksjonalisert aminosyre (lakosamid).
• Antihypertensiva
• Hormoner
  • Systemisk hormonbehandling - studieresultater:
    • Ingen signifikante forskjeller mellom estradiol- bare og kombinerte østrogen-gestagenpreparater.
    • Kvinner måtte ha tatt forberedelsene i minst ti år før fylte 60 år; kortere varighet var ikke forbundet med økt risiko for demens.
    • Kvinner som var 60 år da behandlingen startet, viste høyere sannsynlighet for demens etter bare tre års bruk.
• Protonpumpehemmere (PPI; syreblokkere) hos eldre pasienter; en annen studie viste at MCI (mild kognitiv svekkelse; mild kognitiv svikt) og demens, var signifikant lavere med PPI enn uten Konklusjon: randomiserte studier mangler.
• Psykofarmaka
• Tamsulosin (α1-adreneseptorantagonist).

Miljøhistorie

• Anoxia, f.eks. Pga anestesi hendelse.
• Bly
• Karbonmonoksid
• Løsningsmiddelencefalopati
• Luftforurensende stoffer: partikler (PM2.5) og nitrogenoksider; eldre med størst risiko var de med hjertesvikt eller iskemisk hjertesykdom
• Perkloretylen
• Mercury
• Tungmetallforgiftning (arsen, føre, kvikksølv, thallium).

Nevropsykologiske korte tester.

For innledende vurdering av underprestasjonsprofilen, anbefaler S3-retningslinjen å bruke en av følgende "papir-og-blyant" -prosedyrer for å orientere vurdering av kognitiv svikt:

• Montreal Cognitve Assessment (MoCA) [inkluderer allerede en klokkestest].
• Mini-Mental State Examination (MMSE) [svært avhengig av språk og skolegang; årlige testintervaller; pasienter med Alzheimers sykdom mistet et gjennomsnitt på 3 til 4 poeng etter ett år]
• Demensdeteksjon (DemTect) [bedre enn MMSE for tidlig oppdagelse av begynnende minneproblemer]
• En variant av de forskjellige klokketestene [nyttig i differensialdiagnose mellom demens og depresjon]