Diagnostikk
Diagnosen av en epileptisk anfall inkluderer alltid en innledende konsultasjon der legen vil stille visse spørsmål: Siden mange andre kliniske bilder kan være mulig, en detaljert fysisk undersøkelse må utføres. Sirkulasjons- og metabolske forstyrrelser, samt depresjon, angst eller migrene, kan være lik en epileptisk anfall. I tillegg til et rent fysisk undersøkelse, må det også utføres en bildediagnose.
Her spiller EEG (elektroencefalogram) en avgjørende rolle. EEG kan ofte filtrere ut viktige årsaker til utvikling av kramper. Det skal imidlertid ikke glemmes at EEG i mange tilfeller kan være helt normalt.
En annen viktig undersøkelse er EKG, siden a hjertearytmi bør utelukkes som årsak til en sirkulasjonskollaps. I tillegg vil en blod test bør utføres. Her, den leveren og nyre verdier, den blod elektrolytter og blodsukker blir kontrollert. Etter et anfall, enzymet kreatin kinase blir ofte forhøyet, og det er grunnen til at denne verdien ofte også undersøkes.
En korsrygg punktering brukes også av og til som et diagnostisk verktøy, siden encefalitt kan også forårsake epileptiske anfall. Videre bildebehandling av hjerne ved hjelp av MR tjener til å utelukke eller sikre en epileptisk anfall. Spesielt hvis visse risikofaktorer som sirkulasjonsforstyrrelser eller andre skader i hjerne bli tydelig, noe som gjør epileptiske anfall mer sannsynlig.
- Når var tidspunktet for forekomsten?
- Hvor var beslaget?
- Var det en gjenkjennelig utløser?
- Hvilke tegn kunne observeres under angrepet av utenforstående?
- Hadde du aura-typiske symptomer (smak, Luktenprikking, osv.)?
Førstehjelp ved epileptiske anfall
Hvis du nå ser noen som nettopp har fått et epileptisk anfall, må du først være rolig, ettersom anfallet vanligvis ender etter to til tre minutter. Plassen rundt personen som får anfallet, bør ryddes så langt som mulig (for eksempel å rydde bort stoler) slik at personen som får anfallet ikke skader seg selv. Etterpå bør redningstjenesten ringes umiddelbart (112).
Under ingen omstendigheter skal hode støttes eller den kramper holdes på plass, da dette øker sannsynligheten for skade på både den kramper og hjelpere. De fleste er bevisstløse etter anfallet. De bør sjekkes for å se om de er det puste og så skulle de bringes inn i et stabil lateral posisjon.
Det bør også kontrolleres regelmessig at personen er stille puste mens du venter på redningstjenesten. Hvis puste stopper, kardiopulmonal gjenoppliving bør innledes. Hvis det er mulig, er det også viktig å holde et godt øye med klokken når anfallet begynner for å gjøre et godt estimat for anfallets varighet.
Uten klokke vil selv erfarne personer ofte overvurdere varigheten av et anfall. Det finnes også nødmedisiner, men disse brukes bare hvis anfallet varer lenger enn fem minutter. Disse kan være benzodiazepiner administreres rektalt (gjennom anus) eller gjennom nese or munn.
