osteosarkom

All informasjon som er gitt her er kun av generell art, en tumorterapi hører alltid hjemme hos en erfaren onkolog!

Ord

Bensarkom, osteogen sarkom

Definisjon

Osteosarkom er ondartet bein svulst som tilhører gruppen primært osteogene (= beindannende) ondartede (= ondartede) svulster. Statistiske undersøkelser viser at osteosarkom er den vanligste ondartede bein svulst. I tillegg kan en økning i forekomsten av sykdommen i vekstalderen bestemmes, men voksne kan også bli syk av sykdommen.

Osteosarkomer har en tendens til å danne seg metastaser på et tidlig stadium. Med hensyn til lokalisering av osteosarkom, ble det funnet at vekst skjøter av lang rørformet bein, som ulna og radius, påvirkes vanligvis. Ryggraden i kneet (= 50% av alle osteosarkomer) og hofte skjøter og så videre

kan også bli berørt. I løpet av vevsundersøkelser (= histologiske undersøkelser) ble det funnet ut at osteosarkomer består av såkalte polymorfe beindannende celler og. Osteosarkomer er - som nevnt ovenfor - ondartede svulster: Det er forskjellige undergrupper av osteosarkom.

Avhengig av plassering eller opprinnelse, kan følgende bli funnet: I løpet av histologiske undersøkelser er det bestemt at det i tilfelle en eksisterende sykdom på osteosarkom eksisterer beinceller som ikke lenger kan produsere det grunnleggende beinstoffet (bein kalsium). Slike såkalte tumorceller har egenskapen å spre seg. De respekterer ikke cellegrenser.

Som allerede nevnt i definisjonen forekommer osteosarkomer fortrinnsvis i vekstspalten. Omtrent 50% av alle diagnostiserte osteosarkomer er lokalisert i området kneledd. Andre lokaliseringer kan være: ulna, radius, hofteleddet, ryggrad, ... Osteosarkomer har en tendens til å metastasere.

Dannelsen av metastaser (= kolonisering av andre områder av kroppen med tumorceller) er spesielt hyppig i området lunge eller i lymfe noder. Kolonisering av lymfe noder er mye sjeldnere. Hvis sykdommen oppdages tidlig nok, kan metastase unngås.

Symptomene i den tidlige fasen av sykdommen er i utgangspunktet ikke veldig veiledende, men på grunn av den radikale veksten av osteosarkom, er symptomer som (alvorlig) smerte og hevelse vises. Disse symptomene må skilles fra differensial diagnose. Ofte er den første mistanken om at det er en betennelse i beinet (osteomyelitt).

Røntgen undersøkelser kan utføres for å stille en diagnose. I tillegg mulig metastaser kan oppdages ved en 3-fase scintigrafi. Denne diagnostiske prosedyren brukes spesielt for å kontrollere suksessen etter kjemoterapi eller for oppfølgingsundersøkelser (ekskludering av gjentakelser).

CT brukes også ofte. Ved hjelp av CT kan omfanget av svulsten vurderes. Spesielt etter kjemoterapi, angiografi (= Røntgen diagnostisk avbildning av (blod) fartøy etter injeksjon av en Røntgen kontrastmedium) kan også utføres.

For å avgjøre om svulsten er ondartet eller ikke, fjernes vev og undersøkes i en biopsi. Terapien er vanligvis delt inn i to faser: Denne tofaseterapien øker prognosen for en pasient betydelig. Ved utelukkende kirurgisk terapi var sannsynligheten for utvinning (bare) 20%.

I det tilsvarende avsnittet vil terapiformen bli diskutert mer detaljert. Det er foreløpig fortsatt uklart hvilke faktorer som fremmer forekomsten av osteosarkom. Som med nesten alle andre bentumorer, er det mistanke om at hormonelle og vekstrelaterte faktorer er utløsende faktorer.

Sjelden utvikler osteosarkom seg fra Pagets sykdom, eller etter strålebehandling or kjemoterapi av en annen eksisterende sykdom. Imidlertid har statistiske undersøkelser vist en økt sannsynlighet for osteosarkomutvikling etter retinoblastom (svulst i øyet hos barn). Prognosen kan ikke formuleres på en generalisert måte.

Prognosen for osteosarkom er alltid avhengig av mange individuelle faktorer, for eksempel diagnosetidspunkt, initial tumorstørrelse, lokalisering, metastase, respons på cellegift, omfanget av fjerning av tumor osv. Det kan imidlertid sies at en fem års overlevelse 60% kan oppnås med den modifiserte behandlingsformen (se ovenfor).

  • Den osteogene sarkom som stammer fra beinet.
  • Osteosarkomer med en tendens til ossifikasjon eller dannelse av osteoidvev (= osteoidsacrom)
  • Den kjemoterapeutiske forbehandlingen
  • Kirurgisk fjerning av svulsten