Legemidlet piribedil tilhører gruppen av dopamin agonister og brukes til å behandle Parkinsons sykdommed terapi rettet mot å lindre symptomene på sykdommen og stoppe videre progresjon.
Hva er Piribedil?
Legemidlet piribedil tilhører dopamin agonistgruppe og brukes til å behandle Parkinsons sykdom. Piribedil har blitt brukt siden 1970-tallet, da den først ble brukt i oftalmologi og deretter for Parkinsons sykdom. Det har også blitt brukt til å behandle vaskulær sykdom og mild kognitiv svekkelse. I Tyskland har piribedil vært på markedet siden 2007 og brukes her til behandling av Parkinsons sykdom. Både monoterapi og kombinasjon terapi med levodopa er mulig. Piribedil er primært ment å forbedre pasienters mobilitet.
Farmakologisk virkning
I Parkinsons sykdom lider pasienter av mangel på dopaminen nevrotransmitter som spiller en viktig rolle i utførelsen av bevegelser. Som et resultat lider berørte individer av tremor (risting), rigoritet (muskelstivhet) og akinesi (nedsatt bevegelse). For å lindre symptomene og redusere sykdommens progresjon, får pasienter dopamin i form av L-dopa. Imidlertid blir dette omgjort til metabolitter av forskjellige enzymer, slik at inhibering av enzymene er nødvendig. I tillegg må stimulering av dopaminreseptorene (D2) også skje ved hjelp av agonister. En slik agonist er piribedil. Legemidlet kan krysse blod-hjerne barriere og deretter binde seg til bindingsstedene for dopamin. Der kan stoffet utløse de samme reaksjonene som dopamin. Piribedil brukes primært i de tidlige eller avanserte stadiene av Parkinsons sykdom. I noen grad fungerer piribedil også som en antagonist for acetylkolin.
Medisinsk bruk og anvendelse
Piribedil brukes til å behandle Parkinsons sykdom. Legemidlet brukes enten i kombinasjon med levodopa eller alene. I tilfelle kombinasjonsbehandling, begge deler narkotika blir gitt sammen fra begynnelsen, eller piribedil blir lagt til en tid senere. Piribedil kan absorberes og distribueres veldig raskt i mage-tarmkanalen. Siden stoffet bare binder seg moderat til plasma proteinerden interaksjoner som kan oppstå pga proteinbinding er relativt små. Legemidlet administreres fortrinnsvis til yngre pasienter, med terapi rettet mot å forsinke motoriske komplikasjoner, som for eksempel svingninger i effekten eller dyskinesier. Vanligvis 3 til 5 tabletter (150 mg til 250 mg) per dag tas for behandling med Parkinsons sykdom. Disse svelges hele med litt Vann etter måltider. Hvis stoffet plutselig avvikles, kan ondartet nevroleptisk syndrom forekomme under visse omstendigheter. Av denne grunn, dose bør reduseres sakte når stoffet stoppes.
Risiko og bivirkninger
Generelt har piribedil svært få bivirkninger. Imidlertid, hvis de oppstår, er de avhengige av dose administreres. Hvis behandlingen avbrytes, forsvinner også bivirkningene. Piribedil skal ikke brukes i tilfelle: hjerte-kar sjokk, overfølsomhet overfor stoffet, og akutt hjerteinfarkt. I tillegg bør ikke Piribedil tas i kombinasjon med nevroleptika da det kan øke psykotiske lidelser. Det anbefales heller ikke å tas under amming eller graviditet. Bivirkninger oppstår vanligvis bare i begynnelsen av behandlingen. Disse inkluderer:
- Gastrointestinale plager som flatulens, oppkast or kvalme.
- Svimmelhet, fravær eller hallusinasjoner.
- Lavt blodtrykk
- Psykiatriske lidelser som hyperseksualitet eller libido øker
- Allergiske reaksjoner
- Kvalme i tilfelle overdoser
Gastrointestinale symptomer kan reduseres hvis dose økes gradvis i begynnelsen av behandlingen. I tillegg kan døsighet oppstå under behandling med piribedil, og svært sjelden oppstår plutselige søvnanfall. Derfor bør pasienter ikke kjøre bil eller delta i aktiviteter som også kan skade dem eller andre. Det er lite sannsynlig at det er overdosering når du tar Piribedil. Hvis dette skjer, vil følgende symptomer oppstå: ustabil blod press (hypotensjon or hypertensjon) og / eller gastrointestinale symptomer (oppkast, kvalme).
