Merknader
Dette emnet er en fortsettelse av vårt tema:
- Bechterews sykdom
Synonymer i bredere forstand
Ankyloserende spondylitt (AS), ankyloserende spondylitt, spondylartropatyrheumatisme, revmatoid artritt, psoriasisartritt, metotreksat
Introduksjonsterapi
Terapien er basert på den inflammatoriske aktiviteten og stadium av ankyloserende spondylitt. Videre må legen selvsagt ta hensyn til pasientens individuelle respons og samtidig sykdommer. BASDAI (Bath Bekhterevs sykdom Disease Activity Index) brukes ofte som et mål på sykdomsaktivitet.
Dette er et spørreskjema for pasienter som ble utviklet i 1994 av en gruppe fra Bath i England. Det stilles spørsmål om for eksempel varighet og alvorlighetsgrad morgenstivhet, smerte og tretthet. Terapimål er å bremse betennelsesprosessen, motvirke stivhetstendensen i ryggraden, lindre smerte og om mulig å opprettholde funksjonen og styrken til skjøter.
Fysioterapi
Fysioterapi (fysioterapi) forbedrer eller opprettholder leddets mobilitet, strekker forkortede muskelgrupper og styrker svekkede muskler. Dessuten, samordning er trent, unnvikende bevegelser læres og smerte er redusert. Anbefalte idretter er: Unngå sterke vibrasjoner, ensidig stress, sport med høy risiko for skade så vel som sport med kyfose styrking (humping) av ryggraden (riktig justering av styret når du sykler!). For generell informasjon om fysioterapi, se vårt emne:
- Svømming
- Sykling
- Langrenn
- Skogløp og
- Volleyball.
- Fysioterapi
- Spesiell informasjon er tilgjengelig fra Medon. de - Fysioterapi for ankyloserende spondylitt
Fysioterapi
Fysioterapi er f.eks. Varme-kalde applikasjoner, medisinske bad, massasje, Elektro, ultralydosv. De tjener primært til å lindre smerter og slappe av muskler.
Medikamentell terapi
Grunnlag for medikamentell behandling av Mb. Bechterew er de ikke-steroide antireumatiske legemidlene (NSAIDs) og COX 2-hemmere (for eksempel Arcoxia® 90 mg). De fører til smertelindring hos 60-80% av pasientene og har sannsynligvis også en positiv effekt på avstivning.
Langvarige sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler (DMARDs), som er essensielle for pasienter med revmatoid gikt, har praktisk talt ingen effekt på betennelsesendringene i ryggraden i ankyloserende spondylitt. Det best studerte stoffet fra denne gruppen i Bekhterevs sykdom er sulfasalazin (f.eks. Pleon®). Det er funnet at pasienter med lav sykdomsaktivitet og overveiende spinal involvering vanligvis ikke har nytte av behandling med sulfasalazin, mens pasienter med overveiende perifer leddbetennelse og pasienter i et svært aktivt tidlig stadium av rygginfarkt kan ha nytte av behandling med sulfasalazin.
Noen ganger blir pasienter med ankyloserende spondylitt også behandlet med metotreksat. Effekten av metotreksat blir dømt veldig inkonsekvent. Virkningen av metotreksat ser ut til å være hovedsakelig på periferien skjøter, Dvs. kneledd, hofteleddet, skulderleddetOsv
osv., ser ut til å være begrenset. I motsetning til revmatoid gikt, systemiske steroider (kortison) har liten effekt i Bekhterevs sykdom. Imidlertid i akutte tilfeller av akutt angrep av en eller få skjøter, kan legen gi intraartikulære injeksjoner (injeksjon i leddet) av lokalanestetika (= lokal anestetika) og steroider (kortison).
Dette fører ofte til rask smertelindring og funksjonelt vedlikehold av leddet. Hvis det ikke er tilstrekkelig forbedring etter steroidinjeksjon, vil en radiosynoviortese (RSO = skleroterapi av betent ledd slimhinne med radionuklider, f.eks. yttrium 90, rhenium 186 eller erbium 169) eller kjemosynoviortese (CSO = skleroterapi av betent ledd slimhinne med såkalte skleroserende legemidler, f.eks. morrhuat eller osminsyre) kan utføres.
Senefest kan infiltreres lokalt med lokalbedøvelse og om nødvendig et vannløselig steroid (kortison). De siste årene har terapi med TNF-alfa-hemmere (f.eks Humira®, Remicade®, Enbrel®) har vist seg å være svært effektiv i aktiv ankyloserende spondylitt. Ifølge anbefalingene fra ASAS (Assessments in Ankylosing Spondylitis) Group, en internasjonal gruppe forskere, for det meste revmatologer, terapi med TNF-alfa-hemmere bør startes når en pålitelig (bekreftet av revmatolog) diagnose av ankyloserende spondylitt er tilgjengelig, var en BASDAI> 4 til stede i minst 4 uker, og hvis minst to forskjellige ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler over tre måneder, en intra- injisert steroid eller sulfasalazin viste ikke ønsket effekt hos pasienter med overveiende perifer leddbetennelse. Kontraindikasjoner for bruk av TNF-alfa-hemmere som tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner og moderat til alvorlig hjerte svikt må utelukkes av legen på forhånd.
Nyere studier eksisterer på effektiviteten av talidomid og pamidronat i medikamentell behandling av ankyloserende spondylitt. Imidlertid må videre studieresultater først avventes for en forsvarlig vurdering. I motsetning til revmatoid gikt, systemiske steroider (kortison) har liten effekt i Bekhterevs sykdom.
I akutte tilfeller av akutt angrep av ett eller få ledd kan legen imidlertid administrere intraartikulære injeksjoner (injeksjon i leddet) av lokalanestetika (= lokal anestetika) og steroider (kortison). Dette fører ofte til rask smertelindring og funksjonelt vedlikehold av leddet. Hvis det ikke er tilstrekkelig forbedring etter steroidinjeksjon, vil en radiosynoviortese (RSO = skleroterapi av betent ledd slimhinne med radionuklider, f.eks
yttrium 90, rhenium 186 eller erbium 169) eller kjemosynoviortese (CSO = skleroterapi av betent leddslimhinne med såkalte skleroserende legemidler, f.eks. Morrhuat eller osminsyre) kan utføres. Senefest kan infiltreres lokalt med lokalbedøvelse og om nødvendig et vannløselig steroid (kortison). De siste årene har terapi med TNF-alfa-hemmere (f.eks Humira®, Remicade®, Enbrel®) har vist seg å være svært effektiv ved aktiv ankyloserende spondylitt.
I henhold til anbefalingene fra ASAS (Assessments in Ankylosing Spondylitis) Group, bør en internasjonal gruppe forskere, hovedsakelig revmatologer, starte behandling med TNF-alfa-hemmere når en pålitelig diagnose (bekreftet av en revmatolog) av Bekhterevs sykdom er tilgjengelig, en BASDAI> 4 var til stede i minst 4 uker, og hvis minst to forskjellige ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler i løpet av tre måneder, viste intraartikulært injisert steroid eller sulfasalazin ikke den ønskede effekten hos pasienter med overveiende perifer leddbetennelse. Kontraindikasjoner for bruk av TNF-alfa-hemmere som tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner og moderat til alvorlig hjerte svikt må utelukkes av legen på forhånd. Nyere studier eksisterer på effektiviteten av talidomid og pamidronat i medikamentell behandling av ankyloserende spondylitt.
Imidlertid må videre studieresultater først avventes for en forsvarlig vurdering. De siste årene har det vist seg at behandling med TNF-alfa-hemmere (f.eks Humira®, Remicade®, Enbrel®) viser god effekt ved aktiv ankyloserende spondylitt. I henhold til anbefalingene fra ASAS (Assessments in Ankylosing Spondylitis) Group, bør en internasjonal gruppe forskere, hovedsakelig revmatologer, starte behandling med TNF-alfa-hemmere når en pålitelig diagnose (bekreftet av en revmatolog) av Bekhterevs sykdom er tilgjengelig, en BASDAI> 4 var til stede i minst 4 uker, og hvis minst to forskjellige ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler i løpet av tre måneder, viste intraartikulært injisert steroid eller sulfasalazin ikke den ønskede effekten hos pasienter med overveiende perifer leddbetennelse.
Kontraindikasjoner for bruk av TNF-alfa-hemmere som tuberkulose eller andre alvorlige infeksjoner og moderat til alvorlig hjerte svikt må utelukkes av legen på forhånd. Nyere studier eksisterer på effektiviteten av talidomid og pamidronat i medikamentell behandling av ankyloserende spondylitt. Imidlertid må videre studieresultater først avventes for en forsvarlig vurdering. Nyere studier eksisterer på effektiviteten av talidomid og pamidronat i medikamentell behandling av ankyloserende spondylitt. Imidlertid må det avventes videre studieresultater for en velbegrunnet vurdering.
