Den aktive ingrediensen famotidin tilhører H2 antihistaminer. Det brukes til å behandle mage forstyrrelser og reduserer utskillelsen av magesyre.
Hva er famotidin?
Famotidin er et H2-antihistamin. Det tilbys i Tyskland i form av filmbelagt tabletter og er i sirkulasjon som en generisk fra forskjellige leverandører. Famotidin kan brukes til å kontrollere magesyre produksjon som en del av magesekken magesår profylakse. Legemidlet er også egnet for behandling av refluks sykdom. Sammen med narkotika som hører til antacida, famotidin hjelper også mot syreoppstøt og halsbrann.
Farmakologisk virkning
Den aktive ingrediensen famotidin brukes til behandling av mage sykdommer og reduserer utskillelsen av magesyre. Famotidin er en H2-reseptorblokker. Disse aktive stoffene har egenskapen til å redusere overdreven produksjon av magesyre. På denne måten, smerte kan lindres effektivt i både magesår og duodenalsår. I tillegg har famotidin en positiv effekt på helingsprosessen av magesår. I medisin regnes famotidin som en av de mest effektive narkotika av sitt slag. Selv i små doser kan antihistamin motvirke aktiviteten i magesekken plakett celler. Magen syre (saltsyre) produseres av disse cellene. Dermed er famotidin i stand til å redusere produksjonen av magesaft, og reduserer uønsket irritasjon av sår. De biotilgjengelighet av famotidin varierer fra 20 til 68 prosent. Innen blod, er et gjennomsnitt på 20 prosent av stoffet bundet til plasma proteiner. Omtrent 30 prosent av stoffet metaboliseres av nyrene. Plasmahalveringstiden når vanligvis tre timer.
Medisinsk anvendelse og bruk
Famotidin brukes til behandling av godartede magesår (ulcera ventriculi) og duodenalsår (ulcera duodeni). En annen indikasjon er den såkalte Zollinger-Ellison syndrom. Ved denne sykdommen dannes sår i magen, tolvfingertarmenog jejunum. Også i dette tilstand produksjon av magesyre øker patologisk. Med andre medisiner kan famotidin også brukes til å behandle halsbrann samt syreoppstøt. Famotidin administreres i form av filmbelagt tabletter. Doseringen av stoffet avhenger av typen sykdom. For eksempel i godartede magesår eller akutte duodenalsår, to filmdrasjerte tabletter på 20 gram per dag tas om kvelden. Alternativt administrasjon med en 40 milligram tablett per dag er også mulig. I Zollinger-Ellison syndromfår pasienten en 20 mg filmdrasjert tablett hver sjette time, forutsatt at det ikke har vært noen tidligere behandling med antisekretoriske preparater. Omfanget av magesyresekresjon og pasientens kliniske respons på legemidlet spiller en viktig rolle i doseringen. Noen ganger kan daglige doser på opptil 800 milligram tas med famotidin over en periode på ett år uten økte bivirkninger. Fordi famotidin i stor grad utskilles av nyrene, pasienter med nedsatt funksjonsevne nyre funksjonen bør ikke ta mer enn 20 milligram antihistamin. Det samme gjelder dialyse pasienter. I tilfelle magesår og tolvfingertarm, anbefales varigheten av behandlingen er fire til åtte uker. I Zollinger-Ellison syndrom, fortsetter behandlingen så lenge medisinsk anses nødvendig.
Risiko og bivirkninger
Bivirkninger kan oppleves som et resultat av famotidin administrasjon. Imidlertid forekommer de ikke hos alle. De fleste pasienter opplever forstoppelse, diaré, hodepineeller svimmelhet. Noen ganger utslett på hud, tretthet, kvalmeog oppkast kan også forekomme. I sjeldne tilfeller leddsmerter, kløe, uttalt hud reaksjoner, håravfall, forvirring, depresjon, tap av libido, erektil dysfunksjon, i tillegg til hallusinasjoner er i mulighetsområdet. Hvis pasienten lider av overfølsomhet overfor famotidin eller annen H2-reseptorblokker, bør ikke legemidlet tas. Det er ellers fare for kryss-allergi. Mennesker med nedsatt funksjonsevne nyre og leveren funksjon bør avstå fra å ta stoffet i høye doser i lengre perioder. Barn under 16 år anbefales generelt ikke å bruke famotidin i halsbrann eller gastrisk surhet fordi det ikke er tilstrekkelig informasjon om mulige bivirkninger i deres aldersgruppe. Bruk av famotidin under graviditet bør bare skje etter at behandlende lege har nøye avveid risiko og fordeler. Famotidine har også egenskapen til å passere inn i morsmelk. Av denne grunn kan det tenkes forstyrrelser i magesyreproduksjonen hos barnet. Forstyrrer interaksjoner kan oppstå på grunn av inntak av famotidin og annet narkotika samtidig. For eksempel absorpsjon av soppdrepende midler itrakonazol og ketokonazol i blodet reduseres. I kontrast, effekten av erytromycin, som er en antibiotika, økes. Hvis famotidin tas parallelt med et syrebindende middel som f.eks sukralfat, dette fører til redusert absorpsjon av H2 antihistamin. I sin tur kombinasjonen med gikt undertrykkende probenecid fører til at utskillelsen av famotidin går saktere.
