Diabetes Mellitus Type 2: medisinsk historie

Medisinsk historie (sykdomshistorie) er en viktig komponent i diagnosen type 2 diabetes mellitus. Familie historie

  • Er det noen tilstander i familien din som er vanlige, som fedme, høyt blodtrykk, diabetes mellitus, dyslipidemi, hjerteinfarkt, hjerneslag, tidlig dødelighet, amputasjon?
  • Er det noen arvelige sykdommer i familien din?

Sosial anamnese

Gjeldende medisinsk historie/ systemisk medisinsk historie (somatiske og psykologiske plager).

  • Har du økt tørst?
  • Trenger du å tisse veldig ofte? Hvor ofte?
  • Føler du deg ofte sliten, utmattet?
  • Lider du av synsforstyrrelser?
  • Har du lagt merke til noen hudforandringer? Koker? Kløe? Forsinket sårheling?
  • Hudlesjoner slik som furunkulose (betennelse i flere hår follikler).

Vegetativ anamnese inkludert ernæringsanamnese.

  • Er du overvekt? Fortell oss kroppsvekt (i kg) og høyde (i cm).
  • Røyker du? I så fall hvor mange sigaretter, sigarer eller rør per dag?
  • Drikker du alkohol? Hvis ja, hvilken drikk (er) og hvor mange glass per dag?
  • Bruker du narkotika? Hvis ja, hvilke stoffer og hvor ofte per dag eller per uke?

Selvhistorie inkl. medisineringshistorie.

Medisiner (med potensielle diabetogene effekter).

  • 5-alfa-reduktasehemmere (dutasterid, finasterid).
  • Alloksan
  • Alpha-blokkere, sentralt fungerende
  • Antiarytmika
  • antibiotika
    • Gyrasehemmere (1. generasjon) - nalidiksinsyre.
    • Rifampicin
  • Antidepressiva * *
    • Trisykliske antidepressiva [insulinresistens ↑, vektøkning]
  • Antiepileptika
    • Fenytoin
  • Antihypertensiva
    • Imidazoliner (klonidin)
  • Antiprotozo-midler (pentamidin*, pentacarinate) [beta-celle toksiske effekter].
  • Antipsykotika (neuroleptika) * * [insulinresistens ↑, vektøkning]
  • Antiretroviral terapi
  • Arsen trioxide
  • Benzotiadiazinderivater (f.eks. diazoksid) og analoger * * [→ kalium tap → insulin sekresjon ↓; effekten er forsinket, vanligvis uker til måneder etter terapi).
  • Betablokkere * * [økning i insulinresistens som et resultat av vektøkning; hemming av insulinsekresjon fra betaceller og / eller nedsatt muskelblodstrøm]
    • Ikke-selektive betablokkere (f.eks. Karvedilol, propranolol, soltalol) [hemming av insulinsekresjon; kraftigere enn selektive betablokkere]
    • Selektive betablokkere (f.eks. atenolol, bisoprolol, metoprolol).
  • Betamimetics (synonymer: β2-sympatomimetika, også β2-adreneseptoragonister) - fenoterol, formoterol, heksoprenalinindaceterol, olodaterol, ritodrin, salbutamol, salmeterol, terbutalinhyperglykemi.
  • Kjemoterapeutiske midler /immunsuppressive.
    • Cycosporine A.
    • Sirolimus (rapamycin)
    • Takrolisme
  • Dilantin *
  • diuretika (risiko øker ca. 23%).
  • H2 antihistaminer (H2-reseptorantagonister, H2-antagonister, histamin H2 reseptor anatgonister) - cimetidin, famotidin, lafutidin, nizatidin, ranitidin, roxatidin.
  • Hormoner og hormonelt aktive stoffer
    • ACTH
    • glukagon
    • Glukokortikoider * - betametason, budesonid, kortison, flutikason, prednisolon [insulinresistens ↑; endret cellulær glukosemetabolisme]
    • katekolaminer
    • prolaktin
    • Skjoldbruskhormoner * - tyroksin
    • Sex steroider
    • Tokolytikk
    • Veksthormon * (WH; somatropin; Engl .: somatrophin) og analoger
  • HIV-terapi * *
    • Nukleosidanalog (didanosin) [pankreatitt.]
    • Proteasehemmere (indinavir, nelfinavir, ritonavir, etc.) [insulinsekresjon ↓, insulinresistens ↑; sentripetal fedme med hypertriglyseridemi]
  • Indometacin
  • Immunsuppressiva * * [insulinsekresjon ↓]
  • Interferon-α * / alfa-interferon [induksjon av organospesifikk autoimmun sykdom / type 1 diabetes]
  • Lipidsenkende midler (risiko øker ca. 32%); risikoøkning for menopausale kvinner (hazard ratio [HR] 1.71, 95% KI, 1.61-1.83)
  • morfin
  • MTOR-hemmere (everolimus, temsirolimus)
  • Nikotinsyre *
  • Psykoaktive stoffer
    • Haloperidol
    • Imipramin
    • Litium
    • Fenotiazid og derivater
  • Streptozotocin [beta-toksiske effekter.]
  • Sympatomimetikk
    • Α-adrenerge agonister
    • Β-adrenerge agonister
  • Teofyllin
  • Vacor * (pyrinuron, pyriminil; rodenticide) [beta-celle toksiske effekter].
  • Vasodilatatorer (diazoksid).
  • cytostatika
    • Alkylanter (cyklofosfamid)
    • L-asparaginase

* Direkte diabetogen * * Indirekte diabetogen

Miljøeksponering - rus (forgiftninger).

  • Bisfenol A (BPA) samt bisfenol S (BPS) og bisfenol F (BPF).
  • Luftforurensende stoffer
    • Partikler: langvarig eksponering for partikler hos barn (for hver 10.6 µg / m³ ekstra luftbåren nitrogen dioksid (NO2), forekomsten av insulin motstand økte med 17%. For luftbåren partikler (opptil 10 µm i diameter) var det en økning på 19% insulin motstand per 6 µg / m³).
  • Organiske fosfater (OP) i insektmidler: f.eks. klorpyrifos, diklorvos (DDVP), fenthion, phoxim, paration (E 605) og dets etyl- og metylderivater og bladan.
  • Plantevernmidler