Parenteral ernæring (Gresk para: dessuten; enteron: tarm; “omgå den fordøyelseskanalen“) Er en medisinsk behandling og refererer til en form for kunstig ernæring for pasienter som har oralt (inntak av mat av munn) eller enteral (inntak av mat via fordøyelseskanalen) inntak av makro- og mikronæringsstoffer (næringsstoffer, vitale stoffer) forstyrres i den grad det ikke lenger oppfyller deres behov. Disse pasientene er avhengige av intravenøs administrasjon av næringsstoffer, vitale stoffer, væsker og elektrolytter for å opprettholde ernæringsstatus eller livskvalitet.
Indikasjoner (bruksområder)
- De fordøyelseskanalen er ikke i stand til å absorbere makro- og mikronæringsstoffer (næringsstoffer, vitale stoffer).
- Enteral ernæring (absorpsjon av mat gjennom fordøyelseskanalen) forverrer sykdommen, for eksempel ved akutt pankreatitt (betennelse i bukspyttkjertelen).
- Snakk mot enteral ernæring og ileus (tarmobstruksjon) eller alvorlig diaré (diaré).
- Unstoppable oppkast hindrer enteral ernæring, for eksempel i sammenheng med kjemoterapi forum svulstsykdommer.
- Det er kakeksi (avmagring av organismen; katabolsk metabolsk situasjon) pga kreft.Oppmerksomhet! I tilfelle kakeksi, tidlig ernæring terapi bør begynne, spesielt for å fremme behandlingen av sykdommen, siden god ernæringsstatus kan forbedre effekten av terapi (f.eks. kjemoterapi or strålebehandling).
- Enteral ernæring dekker ikke behovet for makro- og mikronæringsstoffer (næringsstoffer, vitale stoffer), for eksempel ved kort tarmsyndrom (klinisk bilde som følge av kirurgisk fjerning av deler av tynntarm) eller hypermetabolsk metabolisme (økt metabolisme, for eksempel i alvorlig brannskader or cystisk fibrose (cystisk fibrose); metabolsk sykdom der kroppens egne kjertler produserer en tyktflytende sekresjon som svekker mange kroppsfunksjoner).
- Parenteral ernæring har en terapeutisk effekt, for eksempel ved kroniske inflammatoriske sykdommer i fordøyelseskanalen (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt).
- En nøyaktig dosering av næringsstoffet administrasjon er nødvendig, for eksempel i koma hepaticum (leveren forfallskoma).
Fremgangsmåten
Målet med parenteral ernæring er å opprettholde, gjenopprette og stabilisere organismusens vitale funksjoner og dermed forbedre livskvaliteten. Det fokuserer også på forebygging og behandling av underernæring (underernæring). Parenteral ernæring kan brukes både som inneliggende og i hjemmet. Den spesielle infusjonen løsninger av parenteral ernæring er blandinger av Vann, elektrolytter, karbohydrater (for det meste glukose), aminosyrer, fett, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Forholdet mellom ingredienser må tilpasses individuelle behov (ernæringsstatus, sykdomstilstand, forbruk av næringsstoffer / vitale stoffer). I tillegg er pasientens samtykke nødvendig, siden det er en kunstig ernæring. Følgende infusjonsløsninger er egnet for parenteral ernæring og kan administreres i kombinasjon eller hver for seg:
- Aminosyre standardløsning Disse løsninger inneholder essensielle (kroppen kan ikke produsere disse aminosyrer seg selv) og ikke-essensielle aminosyrer. De er nyttige i normal eller posttraumatisk metabolsk tilstand (f.eks. Etter en ulykke).
- Aminosyre-spesialløsninger Dette er en blanding for pasienter med patofysiologisk (sykdomsrelatert) endret aminosyremetabolisme, som f.eks. leveren or nyre insuffisiens (svakhet i lever eller nyre).
- Karbohydratløsninger De inneholder vanligvis glukose eller er sammensatt av forskjellige karbohydrater (sukker). Disse infusjonen løsninger er delvis også tilgjengelig i kombinasjon med elektrolytter.
- Fettemulsjoner Disse infusjonsløsninger er energikilder med veldig høy energi tetthet. fett emulsjoner kan tilsettes aminosyre- eller karbohydratløsninger.
- Vitamin- og sporstoffpreparater Vitaminer og sporstoffer er viktige diettkomponenter (vitale stoffer) og kan administreres via forskjellige preparater i forskjellige konsentrasjoner.
Din fordel
Parenteral ernæring gjør at du kan gi tilstrekkelig ernæring ikke bare som inneliggende, men også i hjemmet når det er nødvendig. For pasienten betyr dette fremfor alt en økning i livskvaliteten, ettersom han eller hun kan fortsette å opprettholde sosiale kontakter godt.
