Flucytosin er navnet gitt til et pyrimidin soppdrepende middel. Legemidlet brukes til terapi of soppsykdommer.
Hva er Flucytosine?
Innen medisin, flucytosin er også kjent som 5-fluorocytosin, 5-FC eller flucytosinum. Dette refererer til en heterosyklisk organisk forbindelse som har en pyrimidin-ryggrad. Den aktive ingrediensen regnes som et derivat av nukleinbasecytosinet. Flucytosin brukes som et systemisk soppdrepende middel for forskjellige soppsykdommer (mykoser) under handelsnavnet Ancotil. Flucytosine regnes som et såkalt prodrug. Dette forstås å bety et lite aktivt medikament som utvikler seg til et aktivt medikament i løpet av metaboliseringen (metabolisering).
Farmakologisk virkning
Flucytosin utviser et kjemisk forhold mellom den heterosykliske organiske forbindelsen pyrimidin. Pyrimidinet danner grunnlaget for byggesteiner fra genetisk materiale (DNA) så vel som transportstoffet (RNA), som har en andel i produksjonen av proteiner (proteiner). Opptaket av flucytosin i sopp foregår gjennom et spesielt enzym. I det videre løpet omdannes det aktive stoffet til 5-fluoruracil, som er innlemmet i celle-RNA. På dette tidspunktet kan stoffet utøve sin effekt som en "falsk byggestein" og sikre at produksjonen av protein i soppene fortsetter feil. Videre er det antimykotiske stoffet ansvarlig for å hemme produksjonen av genetisk materiale. Flucytosine oppnår en veksthemmende og drepende effekt i gjærinfeksjoner som kromomykose og kryptokokkose. I Aspergillus sopp er effekten begrenset til hemming av soppvekst. I prinsippet kan flucytosin bare virke i soppcellene. Hos mennesker og pattedyr mangler derimot et enzym som overfører den aktive ingrediensen til kroppens celler. Halveringstiden til flucytosin er tre til fem timer. Eliminasjon av det soppdrepende stoffet fra kroppen skjer 90 prosent gjennom nyrene.
Legemiddelbruk og påføring
Flucytosine er egnet for behandling av soppsykdommer hos voksne, barn og babyer. Den brukes til å bekjempe soppgenrer som cryptococcus og candida, samt sopp som forårsaker kromoblastomykose. De hyppigste anvendelsesområdene av det soppdrepende medikamentet er systemisk candidiasis, der hele kroppen, urinveiene og blod blir angrepet av sopp og forårsaker spredte infeksjoner. Gjærsoppene invaderer organismen til den berørte personen utenfra. Spesiell fare eksisterer for høyrisikopasienter hvis immunsystem er svekket. I verste fall får soppinfeksjonen til og med et dødelig utfall. Andre indikasjoner på flucytosin er hjernehinnebetennelse forårsaket av kryptokokker (kryptokokk hjernehinnebetennelse) og aspergillose. I tilfelle av terapi med flucytosine alene, administrerer leger alltid det soppdrepende middel sammen med midlet amfotericin B. Dette gjør at motstand kan utvikles. På denne måten motstand fra patogener til det aktive stoffet kan unngås. Hvis pasienten lider av kryptokokk hjernehinnebetennelse og reagerer intolerant på amfotericin B, en kombinasjon med flukonazol kan skje som et alternativ. Flucytosin administreres enten som en infusjonsoppløsning eller oralt. Den anbefalte mengden av den aktive ingrediensen er 150 milligram, som fordeles i fire doser. Toleranse av det soppdrepende stoffet anses å være godt.
Risiko og bivirkninger
Ved å ta flucytosin er forekomsten av bivirkninger mulig, men de forekommer ikke automatisk hos alle pasienter. De vanligste er endringer i blod telle, for eksempel mangel på hvite blodceller, blodplaterog granulocytter, anemi, kvalme, oppkast, diaré, en midlertidig økning i leveren enzymerog leveren dysfunksjon. I tillegg, hodepine, svimmelhet, svakhet, tørr munn, tretthet, døsighet, puste problemer, brystsmerter, magesmerter, utslett, hudutslett, kløe, feber, konsentrasjon problemer eller forvirring kan tenkes. I sjeldne tilfeller, Lyell syndrom, bevegelsesforstyrrelser, kramper, psykose, hørselstapog hallusinasjoner skje. Selv livstruende død av leveren celler er innenfor muligheten. Administrasjon av flucytosin må ikke finne sted hvis pasienten lider av overfølsomhet overfor det soppdrepende stoffet. Det samme gjelder hvis pasienten gjennomgår terapi med antivirale midler samtidig, da de har en hemmende effekt på metabolismen av flucytosin, som igjen kan føre til forgiftning. Disse narkotika inkluderer sorivudin, ganciclovir, brivudinog valganciklovir. En grundig veiing av risiko og fordeler fra legen må gjøres hos pasienter som blir behandlet med immunsuppressive eller cytostatisk narkotika, som lider av lever eller nyre dysfunksjon, eller som har mangel på enzymet dihydropyrimidin dehydrogenase. På grunn av enzymmangel kan ikke flucytosin brytes ordentlig ned. På grunn av delvis nedbrytning av flucytosin til 5-fluoruracil, endringer i det menneskelige genom er mulige, som et resultat av at misdannelser kan oppstå. Av denne grunn må kvinner i fertil alder bruke en pålitelig metode for prevensjon under behandlingen. Beskyttende målinger gjelder også menn som er behandlet med soppdrepende middel. Flucytosine må ikke brukes under noen omstendigheter under graviditet, da det kan trenge gjennom placenta og skade eller til og med drepe det ufødte barnet. Administrasjon under amming anbefales heller ikke. Den samtidige administrasjon av flucytosine og visse andre narkotika kan resultere i interaksjoner. Dette gjelder spesielt stoffer som kan ha en negativ innvirkning på filtreringsegenskapene til nyre. I dette tilfellet må legen nøye overvåke nyrefunksjonene. En svekkelse av effekten av det soppdrepende legemidlet tilskrives det cytostatiske medikamentet cytarabin. I prinsippet samtidig administrering av flucytosin og cytostatika kan føre til mangel på blodplater (trombocytter) og hvite blod celler (leukocytter).
