Smerter i det indre hælbenet
På det indre hælben løpe hovedsakelig sener, som er ansvarlige for bøyningen av tærne. Overbelastning der kan føre til inflammatoriske eller degenerative endringer, som blir merkbare gjennom smerte. Det indre leddbånd i ankelleddet strekker seg også inn i området til calcaneus. Hvis den ankel er bøyd, kan leddbåndene være overstrakte, revet eller revet, noe som i tillegg til smerte, forårsaker alvorlig hevelse. Du finner mer detaljert informasjon om dette i følgende artikler:
- Ligament strekker seg ved ankelleddet
- Revet leddbånd ved ankelleddet
Smerter i det ytre hælbenet
I det ytre området hælben, muskler løper mest til utsiden av foten, som brukes til å bortføre foten, dvs. for å spre foten utover. Disse blir guidet langs ankel om lenge seneskede. Overdreven belastning, spesielt hos idrettsutøvere, kan føre til betennelse eller til og med til sammenvoksninger av sener i seneskede. Hvis den ytre hælben gjør vondt, skoene bør også sjekkes for å se hvor mye eksternt trykk de utøver på hælbenet.
Smerter i hælbenet etter å stå opp / etter hvile
Smerte i hælbenet, som oppstår i hvile eller umiddelbart etter å ha reist seg, har en tendens til å snakke mot en degenerativ årsak til klagene. For eksempel bør man anta en akutt betennelse i en bursa eller sene. Disse klagene blir vanligvis verre under stress, men i akutte faser kan de forårsake smerte selv i hvile.
Dette er vanligvis ledsaget av hevelse, rødhet og overoppheting av området. Revmatiske sykdommer kan også føles på hælbenet. Bechterews sykdom fører for eksempel til stivhet i skjøter, som er mest uttalt om morgenen. Hvis vaskulær sykdom fører til redusert blod flyt og dermed til dårligere tilførsel til calcaneus, kan små defekter i beinet utvikle seg der.
Over tid utvides disse og svekker den benete strukturen. Dette kan også føre til smerter i hælen bein. Hvis det oppstår smerter etter oppreise eller hvile, er det ikke uvanlig at forstyrrelser i nervefibrene er årsaken til klagene.
Dette resulterer i skade på nerver, slik at de feilaktig overfører smertesignaler til hjerne. I begynnelsen av tilnærmingen til en mulig diagnose, er det alltid en detaljert medisinsk historie ved å avhøre pasienten (anamnese). Dette skal følges av a fysisk undersøkelse av pasienten, hvor undersøkeren legger særlig vekt på holdning, fysisk og forløpet til kroppsaksene.
I tillegg er leddets mobilitet, muskelstyrke, refleks, andre nervefunksjoner og gangmønster bør også undersøkes. For funksjonen til akillessene, det er en eller to enkle, men uttrykksfulle bevegelsestester. Avhengig av diagnosen vil den undersøkende legen sørge for ytterligere spesialundersøkelser.
Disse inkluderer innsamling av visse blod verdier, samt bildeprosedyrer som røntgen eller ultralyd undersøkelser. Videre, i tilfelle spesielle spørsmål eller før en planlagt operasjon, kan magnetisk resonansbilleddannelse (MR) eller datortomografi (CT) også vurderes. En nuklearmedisinsk undersøkelsesmetode (scintigrafi) kan også være nyttig fra tid til annen.
Gangmønsteret kan undersøkes nærmere ved hjelp av pedografi. Dette er en vitenskapelig anerkjent metode for å skildre kreftene som virker på foten under stående og bevegelse. Målingene blir tatt mens du står (dvs.
statisk), så vel som mens du går eller rennende (dvs. dynamisk). Ved hjelp av en videoanalyse kan det også oppdages feil belastning av kroppsaksene. Endelig en ledd endoskopi (artroskopieller tendoskopi hvis akillessene blir endoskopert) kan hjelpe med diagnosen og selve terapien.
