Medisinsk historie (pasientens historie) er en viktig komponent i diagnosen dysacusis (hørselstap). Familie historie
- Er det hyppige problemer med hørselstap i familien din?
Sosialhistorie
- Hva er ditt yrke?
- Har du hatt kontakt med bly, karbonmonoksid, kvikksølv, karbondisulfid, tinn eller andre kjemiske forbindelser?
- Bruker du ofte tid i støyende omgivelser som produksjonsanlegg, nattklubber eller lignende?
- Har du støybeskyttelse når det er nødvendig, for eksempel når du arbeider med maskiner?
- Er det noen bevis på psykososialt stress eller belastning på grunn av familiesituasjonen din?
Gjeldende medisinsk historie/ systemisk historie (somatiske og psykologiske klager).
- Har du lagt merke til at du må skru opp volumet på TVen eller radioen enn du pleide å gjøre?
- Savner du informasjon når mange snakker i forvirring?
- Kom hørselstapet plutselig?
- Har du lagt merke til andre symptomer, for eksempel.
- Lekkasje av væske fra øret?
- Øreverk?
- Svimmelhet ?
Vegetativ anamnese inkludert ernæringsanamnese.
- Får du nok mosjon hver dag?
- Røyker du? I så fall hvor mange sigaretter, sigarer eller rør per dag?
- Drikker du alkohol? Hvis ja, hvilken drikk (er) og hvor mange glass per dag?
- Bruker du narkotika? Hvis ja, hvilke stoffer (GHB (“liquid ecstasy”), heroin, kokain) og hvor ofte per dag eller per uke?
Selvhistorie inkl. narkotikahistorie.
- Eksisterende forhold (sykdommer i ørene)
- Drift
- Allergi
- Miljøhistorie
- Blast traumer
- Støy - så det er fare for støyindusert hørselstap ved konstant eller årslangt lydnivå på 85 dB (A); selv kortvarig sterk støy som høy diskomusikk (110 dB) bør unngås; blant de anerkjente yrkessykdommene er støyindusert hørselstap den vanligste yrkessykdommen med ca 40%.
- Industrielle stoffer som arsen, føre, kadmium, kvikksølv, tinn; karbon monoksid; fluorkarbonforbindelser; karbondisulfid; styren; karbontetrakloridforbindelser; toluen; trikloretylen; xylen.
Legemiddelhistorie (ototoksisk; ototoksisk narkotika/ ototoksiske (hørselsskadelige) medikamenter).
- Smertestillende midler (smertestillende medisiner)
- Ikke-steroid antiinflammatorisk narkotika (NSAID): acetylsalisylsyre (ASA) [nedsatt hørsel:> 1.95 g, doseavhengig og reversibel etter kort tid; hørselshemming:> 10 g / d; ringer i ørene: 6-8 g og over]; salisylater (sensorineural hørselstap)
- antibiotika
- aminoglykosid antibiotika (aminoglykosider; lidelser, spesielt i høyere frekvenser) - amikacin, gentamycin (gentamicin), kanamycin, neomycin, netilmicin, paromomycin, streptomycin, tobramycin.
- glycopeptide antibiotika (vancomycin, teikoplanin).
- Gyrasehemmere (ciprofloxacin, ofloksacin).
- Makrolider (forstyrrelser i hele frekvensspekteret) - azitromycin, erytromycin, klaritromycin.
- Hørselstap er ikke mer vanlig med makrolider enn med amoxicillin og fluorokinoloner.
- Antimalaria narkotika slik som klorokin or kinin (kinin alkaloider).
- Antikonvulsiva som karbamazepin, fenytoin, streptomycin.
- diuretika (vanndrivende medisiner).
- Karboanhydrasehemmere (acetazolamide).
- Loop diuretika (bumetanid; etakrylsyre; furosemid - her forekommer bivirkningen hovedsakelig ved rask intravenøs injeksjon i nærvær av sameksisterende nyreinsuffisiens)
- Fosfodiesterase-5-hemmere (avanafil, sildenafil, tadalafil, vardenafil).
- Protonpumpehemmere (protonpumpehemmere, PPI; syreblokkere) - omeprazol.
- Talidomidskader forårsaket av å ta stoffet thalidomid på 1960-tallet.
- Cytostatika slik som cisplatin, karboplatin, bleomycin, vinkristin.
