Konsentrasjonsforstyrrelser: Årsaker, behandling og hjelp

Konsentrasjon lidelse eller dårlig konsentrasjon er vilkår for en nedsatt konsentrasjon som kan variere i alvorlighetsgrad. I dette tilfellet, a konsentrasjon lidelse eller dårlig konsentrasjon kan forekomme bare kortvarig eller over lengre tid.

Hva er konsentrasjonsforstyrrelser?

A konsentrasjon lidelse kan forekomme i alle aldre. Ofte tilskrives imidlertid dette symptomet feilaktig barn, fordi de bare ennå ikke har bygget opp den samme konsentrasjonsevnen som voksne. Man snakker om en konsentrasjonsforstyrrelse eller konsentrasjonssvakhet, hvis konsentrasjonen til en person fremstår uvanlig annerledes enn i det normale tilstand. Her er selve konsentrasjonen oppmerksomheten mot en viss handling eller sansestimulans. Konsentrasjon kan også rettes mot andre mennesker eller gjenstander. I dette tilfellet fokuserer konsentrasjonen på ting mer presist, mens omgivelsene bare oppfattes marginalt eller uskarpe. Konsentrasjon innebærer en mental innsats, som derfor ikke varer evig. Barneskoler kan for eksempel konsentrere seg i bare et kvarter. Hos voksne avtar konsentrasjonen senest etter en time. Svingninger kan naturligvis forekomme individuelt. Hvis konsentrasjonen synker i denne normale syklusen, kan vi ikke snakke om en konsentrasjonsforstyrrelse eller Mangel på konsentrasjon. En konsentrasjonsforstyrrelse kan forekomme i alle aldre. Imidlertid er dette symptomet ofte feilaktig tilskrevet barn, ettersom de ennå ikke har utviklet den samme konsentrasjonsevnen som voksne. Imidlertid, hvis den generelle konsentrasjonsevnen avviker fra de normale verdiene, er det ofte en konsentrasjonsforstyrrelse eller Mangel på konsentrasjon bak det. Forskjellen mellom en konsentrasjonsforstyrrelse og en Mangel på konsentrasjon er at en konsentrasjonsforstyrrelse varer bare i kort tid, mens mangel på konsentrasjon varer i lengre tid. Medisinsk er det ikke nøyaktig definert når en konsentrasjonsforstyrrelse er til stede. Likevel kan konsentrasjonsforstyrrelser forekomme i forskjellige dimensjoner og er like utsatt for de mest forskjellige årsakene.

Årsaker

Kortvarig konsentrasjonsforstyrrelse eller mangel på konsentrasjon har stort sett ingen patologiske årsaker. Hovedsakelig stresset, utbrenthet, overdreven krav, søvnmangel, for mye kaffe, narkotika, røyking og alkohol er årsaken. Imidlertid mangel på mosjon, dårlig ernæring, mineralsk og vitamin mangler, bivirkninger av medisiner og allergier kan også forårsake midlertidige konsentrasjonsforstyrrelser eller dårlig konsentrasjon. Langvarig dataspill eller fjernsynsvakt, kombinert med mangel på søvn, er de viktigste årsakene til konsentrasjonsforstyrrelser, spesielt hos barn og ungdom, som da også blir merkbare i skolekarakterene. Imidlertid kan konsentrasjonsforstyrrelser eller mangel på konsentrasjon også være relatert til fysiske klager eller sykdommer. Spesielt psykosomatiske og nevrologiske problemer er vanlige årsaker. Andre sykdommer som viser konsentrasjonsforstyrrelser som et symptom er hypotyreose, depresjon, menopause og anoreksi. Hos eldre pasienter, utilstrekkelig hjerne blod flyt og Alzheimers sykdom er også muligheter. Ganske ufarlig er konsentrasjonsforstyrrelser under menopause hos kvinner. I sjeldne tilfeller genetiske årsaker eller tidlig barndom skader eller komplikasjoner er også årsaker til konsentrasjonsforstyrrelser. I denne sammenhengen, dysleksi kjent som dårlig konsentrasjon eller oppmerksomhetsunderskudd hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) er ofte på alles lepper.

Sykdommer med dette symptomet

  • Hypothyroidism
  • Høy feber
  • Demens
  • Alzheimers sykdom
  • Burnout syndrom
  • Hangover
  • Creutzfeldt-Jakob sykdom
  • Søvnapné
  • ADHD
  • Mineralmangel
  • Nyresvikt
  • Lavt blodtrykk
  • Nikotinavhengighet
  • Affektive lidelser
  • Underernæring ernæring~~POS=HEADCOMP

Komplikasjoner

Konsentrasjonsforstyrrelser medfører ofte sosiale komplikasjoner. Berørte mennesker synes ofte det er vanskelig å se på nyhetene, lese avisen eller følge en samtale. En permanent mangel på konsentrasjon kan derfor bety vidtrekkende konsekvenser for hverdagen. Utenforstående kan tolke mangelen på konsentrasjon som uinteresse, for eksempel hvis en person gjentatte ganger mister tråden i en personlig samtale eller ikke kan svare på spørsmål eller utsagn på en meningsfull måte. Dette (falske) inntrykket kan også bli et problem faglig. Samlet sett lider ytelsen ofte av konsentrasjonsforstyrrelser. Under visse omstendigheter tolker overordnede og kolleger, men også lærere og trenere mangelen på konsentrasjon som latskap eller dumhet. Dårlig karakter, ikke bestått eksamen eller disiplinær målinger er mulige konsekvenser. Spesielt alvorlige konsentrasjonsforstyrrelser, slik som de som kan oppstå i depresjon, kan føre til midlertidig manglende evne til å jobbe. I veitrafikk, når du bruker maskiner og i andre kritiske situasjoner, øker muligens mangelen på konsentrasjon risikoen for ulykker. I tillegg, hvis konsentrasjonsproblemene er ledsaget av minne problemer, kan de påvirke inntaket av medisiner: For eksempel er det en risiko for at pasienter glemmer å ta medisiner eller ved et uhell tar det to ganger. Denne omstendigheten kan komplisere behandlingen og forårsake ytterligere problemer. I tillegg er ytterligere komplikasjoner mulig, avhengig av årsaken til konsentrasjonsforstyrrelsene.

Når bør du oppsøke lege?

Konsentrasjonsforstyrrelser bør alltid undersøkes og behandles av en lege, da de kan begrense pasientens liv sterkt. Spesielt hos barn er tidlig behandling av konsentrasjonsforstyrrelser viktig slik at de ikke påvirker voksenlivet. Barn bør undersøkes av lege dersom konsentrasjonsforstyrrelsene har en negativ effekt på karakterene på skolen og på sosiale kontakter. Dette kan føre til forverring eller sosial ekskludering. Voksne med konsentrasjonsforstyrrelser bør også søke behandling, da de kan ha en veldig negativ innvirkning på hverdagen. Spesielt hvis forstyrrelsen oppstår plutselig eller er forbundet med en spesiell hendelse, er et besøk til en lege nødvendig. Hvis konsentrasjonsforstyrrelsene bare oppstår i kort tid og forsvinner av seg selv, er det ikke nødvendig å oppsøke lege. Som regel kan legen først konsulteres, som vil henvise pasienten til en passende spesialist.

Behandling og terapi

Innledningsvis er diskusjonen med behandlende lege alltid i forgrunnen. Spesiell oppmerksomhet er gitt til levekårene til barnet eller den voksne. I mange tilfeller bør det derfor også føres diskusjoner med foreldre og lærere. For å diagnostisere en konsentrasjonsforstyrrelse eller mangel på konsentrasjon, bruker legen eller psykologen deretter testprosedyrer. I de fleste tilfeller brukes test av konsentrasjonsevne (TPK) eller KT 3-4 for barn. Her får pasientene visse oppgaver for å teste konsentrasjonsevnen. Spesielt med hensyn til distraherbarhet kan disse spesifikke testene gi gode resultater. Hvis legen eller psykologen da finner riktig årsak, iverksettes videre undersøkelser etter behov. Spesielt bør organiske eller psykosomatiske sykdommer utelukkes. For å kunne ekskludere disse, an øyetest og det blir laget en hørselstest. I tillegg er hormonkonsentrasjonen i blod blir målt. Deretter utføres behandlingen i henhold til den endelige årsaken. Autogen trening og andre avslapping teknikker (progressiv muskelavslapping, yoga, akupunktur) kan bidra til å gjenopprette konsentrasjonen i tilfeller av stresset og utbrenthet. Vanligvis vil legen din eller psykologen deretter anbefale konsentrasjonsøvelser. Vanligvis er dette logiske spill eller gåter, men de er ikke alles kopp te. Derfor er konsentrasjonsspesifikke idretter som surfing og basketball godt egnet ikke bare for å øke konsentrasjonsevnen, men også for å forbedre den generelle velvære samtidig. Jogge og svømming kan også tømme tankene for unødvendig ballast og dermed skjerpe konsentrasjonen i problematiske situasjoner. Hvis konsentrasjonsforstyrrelsen eller mangel på konsentrasjon skyldes en organisk eller sykdomsrelatert årsak, bør dette først og fremst behandles. Selv for barn og ungdom med ADHD, det er passende behandlingsalternativer som legen vil foreslå dem.

Utsikter og prognose

Prognosen for konsentrasjonsforstyrrelser avhenger først og fremst av årsakene. En konsentrasjonsforstyrrelse forårsaket av jernmangel eller annen næringsstoffmangel kan vanligvis behandles godt. Symptomene forsvinner vanligvis så snart mangelen er eliminert. Imidlertid kan noen mangelsymptomer føre til permanent (irreversibel) skade. Dette er mulig, for eksempel med en alvorlig mangel på vitamin B12. I dette tilfellet imidlertid behandling (for eksempel ved å ta kosttilskudd) kan bidra til å forhindre at skaden som har oppstått øker. Vitamin B12 mangel i spedbarnsalderen påvirker barnets utvikling delvis og kan redusere det eller svekke det permanent. I et slikt tilfelle har konsentrasjonsforstyrrelser også en tendens til å vedvare. Konsentrasjonsforstyrrelser forårsaket av ADD eller ADHD blir ofte behandlet med medisiner. Utsiktene til å forbedre symptomene er ofte gode her. Det er imidlertid ikke alltid mulig å fullstendig kontrollere konsentrasjonsforstyrrelsen. ADD og ADHD er mest alvorlige i barndom og svekkes vanligvis i sen ungdomsår og voksen alder. Imidlertid, i noen voksne, den fulle omfanget av psykisk sykdom vedvarer. For andre psykiske lidelser forbundet med konsentrasjonsproblemer, avhenger prognosen også av den utfellende sykdommen. I schizofreni og (dur) depresjon, oppstår symptomet ofte i faser med passende behandling.

Forebygging

Konsentrasjonsforstyrrelse eller mangel på konsentrasjon er hovedsakelig et produkt av vår vestlige livsstil. Stress, hektisk tempo og arbeidspress er for det meste de ansvarlige indikatorene. Derfor, i forebygging av konsentrasjonsforstyrrelser, spesielt avslapping teknikker bør læres og brukes regelmessig. Disse inkluderer, som allerede nevnt, autogen trening, progressiv muskel avslapping, yoga og akupunktur. Videre bør mye sport gjøres. Spesielt lagidrett og utholdenhet idrett skaper et fritt sinn og øker konsentrasjonsevnen. Til slutt anbefales det å spise sunt kosthold. Fettfattig og sukker-fri mat er en selvfølge, ledsaget av vitamin-rike frukt og grønnsaker. Unngå overdreven kaffe og helt avstå fra alkohol og nikotin.

Dette er hva du kan gjøre selv

Bak mangel på konsentrasjon hos barn er ofte et oppmerksomhetsunderskuddssyndrom. Dette hører hjemme i spesialmedisinsk behandling. Mangel på konsentrasjon hos voksne manifesterer seg med forskjellige ledsagende symptomer og kan også påvirkes av øvelser og en sunn livsstil. Tilstrekkelig søvn og en balansert kosthold kan forbedre konsentrasjonsevnen. Folk som drikker mye promoterer blod strømme til hjerne og kan dermed også forbedre konsentrasjonen. I mange tilfeller er en ny mestringsstrategi for stressende situasjoner nyttig. For eksempel hjelper det å rette oppmerksomheten mot et nøytralt tema og fortelle seg selv at situasjonen kan håndteres. De som må jobbe veldig konsentrert, bør tillate seg hvilepauser igjen og igjen. Jo mindre medier som forbrukes, jo bedre er det å tenke ytelse. Koffein, alkohol or nikotin har også en negativ effekt på konsentrasjonsevnen. Mennesker med dårlig konsentrasjon bør unngå sedativa og sentralstimulerende midler i like stor grad. En halv times spasertur før leggetid eller å lese en hyggelig bok er mye mer fornuftig. Nakke spenning kan også føre til konsentrasjonsproblemer. Hvis en situasjon virker spesielt truende, er det viktig å komme seg ut av den. Drikker en kopp te eller Vann i fred hjelper til med å håndtere angst. Å legge de urovekkende tankene ned på papir er en annen velprøvd strategi. An angstlidelse kan også stå bak mangel på konsentrasjon. Dette må behandles psykoterapeutisk.