Symptomer
Irritabel tarmsyndrom er en funksjonell tarmlidelse som viser seg i følgende vedvarende eller tilbakevendende symptomer:
- Smerter i nedre del av magen eller kramper
- Diaré og/eller forstoppelse
- Flatulens
- Endring i avføringsvaner, nedsatt avføring.
- Inkontinens, trang til avføring, følelse av ufullstendig tømming.
Symptomene bedres med avføring. Noen pasienter lider hovedsakelig av diaré, andre fra forstoppelse. Også et skifte mellom diaré og forstoppelse oppstår, hhv. en blandet type (IBS: Irritable Bowel Syndrome):
- IBS-D Diaré: hovedsakelig diaré.
- IBS-C Forstoppelse: hovedsakelig forstoppelse.
- IBS-M Blandet: diaré og forstoppelse.
- IBS-A vekslende: diaré og forstoppelse vekslende.
Syndromet begynner ofte i barndom og kan forsvinne av seg selv etter en tid. Data om prevalens varierer, men det som er sikkert er at store deler av befolkningen er rammet. Symptomene kan være en sterk psykososial belastning i hverdagen og yrkeslivet og føre til angst, depresjon og frustrasjon.
Årsaker
Irritabel tarm-syndrom omtales som "funksjonell" fordi ingen organiske (strukturelle) årsaker kan identifiseres. Visceral overfølsomhet og psykologiske faktorer anses å være etablerte utviklingsmekanismer. Motilitetsforstyrrelser spiller også en rolle. Hos noen pasienter, viral eller bakteriell gastroenteritt går foran f.eks. reisendes diaré (såkalt postinfeksiøs irritabel tarm syndrom).
Risikofaktorer
- Kvinner er oftere påvirket, forverres under menstruasjon.
- Psykologisk stress
- Psykososiale faktorer, personlighet
- Arvelighet
- Historie om gastroenteritt
- Visse matvarer og sentralstimulerende midler slik som koffeinden FODMAP, sitrusfrukter, korn, hvete og gluten kan utløse eller forverre symptomer.
Diagnose
Diagnosen kan stilles i medisinsk behandling vanligvis basert på en grundig historie, fysisk undersøkelse og med noen laboratorietester. Ved tilstedeværelse av alarmsymptomer som rektal blødning, anemi, vekttap, feber, familiehistorie av kolon kreft, eller debut i en alder eldre enn 50 år, er ytterligere testing nødvendig for å utelukke andre årsaker. Differensialdiagnoser er mange, ettersom mange sykdommer, tilstander og medisiner kan utløse forstoppelse og diaré.
Ikke-farmakologisk behandling
Metoder som psykoterapi, hypnose, kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, avslapping teknikker, og å delta i støttegrupper kan påvirke sykdomsforløpet positivt. Mat: Mulige triggere bør identifiseres og unngås eller reduseres. Kostfiber og bulkmidler har en gunstig effekt. FODMAP er navnet gitt til en gruppe av karbohydrater og sukker alkoholer som kan forårsake fordøyelsesforstyrrelser som diaré, flatulens, magesmerter og kramper hos sensitive mennesker. Disse inkluderer fruktaner, galaktooligosakkarider, laktose, fruktose og polyoler som f.eks sorbitol og mannitol. Dietter med lavt innhold av FODMAPs kan lindre IBS-symptomer. Det skal imidlertid bemerkes at FODMAP-er ikke er usunne i seg selv og har også gunstige effekter i tarmen.
Narkotikabehandling
Medikamentell behandling tilpasses hver enkelt pasient. En enkelt medisin er vanligvis ikke tilstrekkelig, og det er nødvendig å prøve det som er mest effektivt og tolerert. Antidiarrémidler:
- I likhet med loperamid hjelp til å behandle diaré. loperamid er godkjent for behandling av kronisk diaré, men bør brukes med forsiktighet. Det tas også av pasienter som et forebyggende tiltak. Urtemidler som f.eks svart te (bratt i 10 minutter), kull, blåbær, bringebær og blackberry blader kan også prøves. Eluxadoline (Truberzi) ble nylig godkjent i EU i 2016 og i mange land i 2018.
Avføringsmidler:
- Hjelp mot forstoppelse. Siden det er en kronisk lidelse, bør langsiktige veltolererte midler velges, slik som hevelsesmidler (fiber som f.eks. psyllium, Indisk psyllium, hvetekli) eller osmotisk avføringsmidler.Stimulerende middel avføringsmidler slik som Senna or bisakodyl tolereres dårligere ved langvarig bruk og bør brukes med forsiktighet. Forsiktig: noen avføringsmidler Kan forårsake flatulens som en negativ effekt.
Anti-flatulente midler:
- Slik som antiskummidlene simetikon og dimetikon eller ulike urtemidler (peppermynte, anis, fenikkel, karve) brukes mot flatulens. De tolereres vanligvis godt.
Fordøyelsesenzymer:
- Enzymer slik som pankreatinden laktaseden xylose isomerase og alfa-galaktosidase kan øke toleransen for matvarer som utløser eller forverrer symptomene.
Urte medisiner:
- Peppermynte olje kapsler er effektive mot luft i magen og smerte ifølge små studier. Colpermin er godkjent i mange land i indikasjon på irritabel tarm syndrom. Iberogast, som inneholder ulike urter ekstrakter, er også godkjent i indikasjonen irritabel mage og irritabel tarm. Ifølge produsenten har den en krampeløsende, prokinetisk og smertestillende effekt.
probiotika:
- Slik som Lactobacillus plantarum 299v (Vitafor probi-intestis) støtte tarmflora og virke mot luft i magen og magesmerter.
Antispasmodiske midler:
- For eksempel metixen, skopolamin butylbromid, eller mebeverin kan hjelpe mot spasmer og magesmerter. Parasympatolytika kan forårsake skadevirkninger slik som tretthet, synsforstyrrelser, og urinretensjon.
Trisykliske antidepressiva:
- Slik som amitriptylin kan forbedre seg smerte symptomer og psykologiske komorbiditeter. De kan også være effektive mot diaré på grunn av deres antikolinerge effekter og har potensielt mange skadevirkninger. SSRI som f.eks fluoksetin, paroksetinog citalopram brukes også.
Prokinetikk:
- Trimebutin virker på opioidreseptorer og er godkjent i mange land for behandling av irritabel tarm.
Andre alternativer
Alternativ medisin:
- F.eks. tradisjonell kinesisk medisin
5-HT3-antagonister:
- Er ikke kommersielt tilgjengelig i mange land. Alosetron er godkjent i USA som reservemedisin for kvinner med IBS-D (diarétype) (Lotronex). Bruken har blitt begrenset på grunn av skadevirkninger som forstoppelse og tykktarmsiskemi. Andre midler i denne gruppen inkluderer cilansetron og ramosetron.
Kloridkanalaktivatorer:
- Lubiprostone (Amitiza) er godkjent i USA for behandling av kronisk forstoppelse og IBS-C (forstoppelsestype). Det virker på kloridkanaler ved slimhinne, fremmer utskillelse av elektrolyttrik væske i tarmen og øker dermed bevegeligheten. Det ble også godkjent i mange land sent i 2009 for behandling av kronisk idiopatisk forstoppelse (men ikke irritabel tarm).
Guanylatsyklase C-agonister:
- Linaclotide er en guanylat-cyklase-C-agonist og fremmer også utskillelsen av klorid og bikarbonat i tarmen.
NHE3-hemmere:
- Slik som tenapanor hemme natrium/hydrogen veksler 3 (NHE3) og beholde natrium og Vann i tarmen. Som et resultat myker de avføringen og fremmer tarmmotilitet. Tenapanor har i tillegg vist antinociseptive egenskaper.
5-HT4-agonister:
- Slik som tegaserod (Zelmac, off label) har blitt brukt til å behandle IBS-C (forstoppelse). De har en prokinetisk effekt og stimulerer tarmsekresjon av Vann og klorid. Diaré kan oppstå som en bivirkning. Etter økt risiko for iskemiske kardiovaskulære hendelser som hjerteinfarkt og hjerneslag ble vist med tegaserod, trakk Novartis stoffet fra markedet i mange land etter ordre fra Swissmedic.
Ikke-absorberbare antibiotika:
- Slik som rifaximin brukes til å behandle flatulens, men er ikke kommersielt tilgjengelig i mange land.
Placebo:
- Mange studier har vist høy placebo effekter, selv når pasienter ble informert om at de fikk placebo.
Tallrike andre midler er under klinisk utvikling og undersøkelse, men ennå ikke kommersielt tilgjengelig eller godkjent for denne indikasjonen.