Nødmedisinadministrasjon
Ikke alle epileptisk anfall må behandles umiddelbart med nødmedisiner. Som regel en epileptisk anfall er ikke en nødsituasjon; den stopper av seg selv. For tilskuere er det derfor bare viktig at beslagrelaterte skader unngås.
Gjenstander med potensiell skade kan fjernes fra det omkringliggende området. Hvis en epileptisk anfall varer lenger enn 5 minutter, det kalles per definisjon status epilepticus. Dette er en nødsituasjon.
Beslaget ender ikke lenger spontant og må avbrytes av medisiner. Hvis du mistenker en epilepticus-status, bør du alltid varsle legevakten! Som oftest benzodiazepiner brukes som beredskapsmedisiner.
De jobber ofte i løpet av få minutter. Hos voksne er lorazepam (tavor expedit 1.0 eller 2.5 mg) det valgte legemidlet. Dette plasseres i pasientens munn som et høyt løselig blodplate som deretter absorberes av kroppen.
Alternativt, diazepam kan brukes. Legemidlet administreres i et lite rør gjennom anus. Den er tilgjengelig i 5 mg og 10 mg rør.
Legevakter eller paramedikere injiserer vanligvis medisinen direkte i blodet gjennom venøs tilgang. Hvis status epilepticus forblir til tross for (gjentatt) administrering av de ovennevnte medisinene, vil legen administrere en fenytoin infusjon eller alternativt et annet antikonvulsivt middel. Hvis ovennevnte benzodiazepiner blir tatt inn spytt (f.eks. smakspredit) eller administreres rektalt ved hjelp av et rør, setter effekten vanligvis inn etter noen minutter. Hvis stoffene injiseres direkte i blodåre, blir effekten sett etter 1-2 minutter. Det kan imidlertid også skje at status epilepticus ikke kan avbrytes til tross for (gjentatt) administrering av medisiner.
profylakse
Terapien av epilepsi brukes hovedsakelig profylaktisk, dvs. det er ment å forhindre ytterligere anfall ved korrekt å ta den foreskrevne medisinen og dermed oppnå frihet fra anfall. I tillegg til profylaktisk medisinering er det også nødvendig med en endring i en vanlig livsstil, som skal eliminere mulige utløsere for epileptiske anfall. Videre er det etter et anfall et forbud på flere måneder for den berørte personen. Det er mange medisiner som kan brukes til å forhindre anfall.
Disse kalles antiepileptika eller krampestillende midler. Avhengig av form av epilepsi, må man finne riktig medisinering og riktig dose for hver enkelt pasient. Dosen økes vanligvis sakte.
Hvis ytterligere anfall oppstår under behandlingen med et antiepileptisk middel (monoterapi), er en kombinasjon av flere legemidler nyttige i sjeldne tilfeller. En klassiker blant medikamentene som brukes til anfallsprofylakse er fenytoin, som har blitt brukt vellykket i behandlingen av epilepsi i mange år. På grunn av bivirkningene blir det imidlertid sjelden brukt.
Legemidler som karbamazepin og valproinsyre tolereres bedre; disse har vært på markedet siden 1970-tallet. Imidlertid kan de også samhandle med andre stoffer. Derfor brukes i dag hovedsakelig “nye” antiepileptika, som er preget av god langvarig toleranse.
De viktigste representantene er gabapentin, lamotrigin og levetiracetam (f.eks. Keppra ®) Legemidlet lamotrigin har vært brukt til behandling av epilepsi siden 1993. Den er godkjent for behandling av barn over 12 år. Det aktive stoffet er relativt nytt, og det er få sammenlignbare medisiner.
Stoffet blokkerer ionekanaler i sentralen nervesystemet, som er ansvarlige for utgivelsen av nevrotransmitter glutamat. Nevrotransmittere er biokjemiske stoffer som overfører stimuli fra en nervecelle til en annen. Denne prosessen er hemmet av lamotrigin.
I tillegg til behandling av epilepsi, kan lamotrigin også brukes til profylakse av anfall i tilfeller av alkoholuttak eller alvorlig depresjon. Det tolereres vanligvis veldig godt. En nedsatt evne til å tenke og konsentrere seg er sjelden sammenlignet med andre antiepileptika.
Kjente bivirkninger er omfattende hudutslett (eksantem), dobbeltsyn, svimmelhet og nedsatt funksjonsevne balansere. Imidlertid kan disse vanligvis unngås hvis legemidlet gradvis innføres, dvs. dosen økes bare gradvis. Mer detaljert informasjon om lamotrigin finner du på følgende side: Lamotrigin, bivirkninger av LamotrigineKeppra® er handelsnavnet for et medikament som inneholder den aktive ingrediensen levetiracetam.
Det tilhører gruppen antiepileptika og brukes også til å forhindre anfall ved epilepsi. Den er godkjent for ungdom fra 16 år og oppover. Legemidlet kan administreres både som en tablett og som en infusjon.
Det metaboliseres uavhengig av leveren og utskilles i urinen. Den eksakte handlingsmekanismen er ennå ikke undersøkt. Legemidlet hemmer sannsynligvis overføring av stimuli ved synapser (= krysset mellom to nerveceller) og kan dermed forhindre anfall.
Bivirkninger inkluderer tretthet, hodepine og konsentrasjonsproblemer. Kvalme og oppkast kan også forekomme. Allergiske hudreaksjoner er også typiske.
Legemidlet må ikke tas under graviditet og i tilfelle nyre dysfunksjon. Gabapentin er et annet anfallsprofylakse medikament. Virkningsmekanismen er lik stoffene nevnt ovenfor, den blokkerer ionekanaler i sentralen nervesystemet og forhindrer dermed overføring av stimuli mellom nerveceller.
Det brukes som monoterapi for enkle epileptiske anfall. Den kan også brukes til “nervesmerter”(= Nevropatisk smerte), helvetesild or fantomsmerter. Legemidlet må ikke tas under graviditet og amming, eller hvis leveren or nyre funksjonen er svekket.
Det er viktig å vite at effekten av gabapentin forbedres når det tas samtidig med alkohol eller opioid smertestillende. Du kan finne ut mer om gabapentin her. Valproinsyre er også et velkjent anti-epileptisk middel.
Saltet kalles valproat. Legemidlet selges kommersielt under navnene Ergenyl® eller Orfiril®. I tillegg til forskjellige former for epilepsi, valproinsyre kan også brukes til å behandle psykiske lidelser som mani og psykoser.
Det brukes også til å behandle Huntingtons sykdom. Legemidlet kan administreres i tablettform eller direkte via blodstrømmen. Det metaboliseres via leveren.
Av denne grunn må det ikke tas i tilfeller av leverdysfunksjon. Det er heller ikke egnet som medisinering for kvinner i fertil alder, da det kan skade embryo i tilfelle en ikke-planlagt graviditet. Det bør derfor heller ikke tas under graviditet.
Dopet Fenytoin er et veletablert og effektivt medikament for behandling av epilepsi. Det brukes også til å behandle hjertearytmi. I likhet med lokalbedøvelsen lidokain, blokkerer fenytoin en ionekanal og reduserer dermed overføringen av stimuli mellom to celler. Dette fungerer både sentralt nervesystemet og i hjerte.
Kjente bivirkninger er svimmelhet, dobbeltsyn, en forstyrrelse i blod dannelse, dysfunksjon i leveren og allergiske reaksjoner. I tillegg viser stoffet ofte interaksjoner med andre legemidler. Det må derfor sies at det de siste årene har blitt brukt mindre og mindre til behandling av epilepsi, spesielt siden mange nyere antiepileptika med bedre langvarig toleranse har kommet på markedet.
Et annet medikament mot epilepsi er karbamazepin. Det kan også brukes til å behandle psykisk sykdom, såkalt bipolar lidelse og mani. Legemidlet brukes også til å behandle trigeminus nevralgi, ansikts smerte i området servert av trigeminusnerven.
Som de fleste antiepileptika virker det på ionekanalene i sentralnervesystemet og reduserer dermed nervecellens opphisselse. Bivirkninger inkluderer allergisk utslett, kløe, forstyrrelser i blod-formingssystem og humørsvingninger. Imidlertid kan disse vanligvis unngås ved å øke dosen forsiktig. Det er imidlertid viktig å vite at metabolismen i leveren kan føre til interaksjoner med andre legemidler.
