Patogenese (utvikling av sykdom)
Det vestibulære organet er en del av det indre øret. Dens funksjon er å kontrollere balansere (vestibulært organ). Hvis det er problemer med vestibulært organ, kan det oppstå svimmelhet. Det vestibulære organet består av tre halvsirkulære kanaler og de to strukturene kalt makulære organer (saccule og utriculus). Arkadene, fylt med endolymfe, danner sanseorganet. Makulaorganene fornemmer kroppens translasjonsakselerasjon i rommet. Den oppnådde sensoriske informasjonen overføres via VIII. Kranienerv (Nervus vestibulocochlearis) til de tilsvarende nervekjernene i hjernestamme (vestibulære kjerner). I bilateral vestibulopati (BV) er det bilateral underordnet funksjon eller svikt i vestibulær nerve og / eller vestibulært organ. Akutt ensidig vestibulopati kan skyldes reaktivering av latent herpes simplex virus (HSV) -1 infeksjon. I godartet perifer paroksysmal posisjonell svimmelhet (BPPV), Meniere's sykdomog vestibulær paroksysmi, er det ensidig paroksysmal patologisk eksitasjon eller, mindre vanlig, inhibering av vestibulær nerve og / eller vestibulære organer. I vestibulær paroksysmi antas en vaskulær-nerve-vestibulær kontakt å være årsaken, som imidlertid også blir funnet ved å ta bilder av opptil 45% av alle friske individer ?! Forstyrrelser i vestibulær funksjon på grunn av aldersrelaterte endringer:
- Organ av balansere: sensorisk epitel og otoliths alder.
- Vestibulære kjerner: reduksjon i antall nevroner med ca. 3% per tiår fra 40 til 50 år.
- Sirkulasjonssystem: dette begrenser hjertekompensasjonskapasiteten.
Etiologi (årsaker)
Perifere-vestibulære årsaker (forstyrrelse av labyrinten eller retrolabyrintområdet).
- Bilateral vestibulopati (BV), f.eks.
- Cogan syndrom
- Bilateral Meniere's sykdom
- Familiær vestilopati
- Meningitt (hjernehinnebetennelse)
- Medfødte (angorigeniske) misdannelser
- Akutt eller subakutt ensidig vestibulær dysfunksjon (påvirker labyrinten og / eller vestibulær nerve).
- Utilstrekkelige paroksysmale stimulansfenomener i det perifere vestibulære systemet, slik som labyrinten:
- Godartet paroksysmal posisjonell svimmelhet (BPLS).
- Vestibulær paroksysmi av vestibulær nerve.
Sentral vestibulær form av vertigo (lesjoner langs vestibulære forbindelser fra vestibulære kjerner i medulla oblongata til oculomotoriske kjerner og integrasjonssentre i den rostrale mellomhjernen og til vestibulocerebellum, thalamusog vestibular cortex i temporoparietal hjernen (Brandt et al., 2004)).
- Hjernestammen lesjoner
- Parkinsons sykdom (rystesykdom; rystelse av lammelse).
- Multippel sklerose (MS)
- Cerebrovaskulær - på grunn av forstyrrelser i blod flyte til sentralen nervesystemet.
- Cerebellar lesjoner - skade på lillehjernen.
Ikke-vestibulære organiske årsaker
- Kronisk hypoksi (mangel på oksygen tilførsel til vevet).
- Dumping syndrom (tumling av flytende og fast mat fra magen til tynntarmen)
- Elektrolyttforstyrrelser, dehydrering (væskemangel).
- Hematopoietiske sykdommer (blod sykdommer).
- Rus (alkohol, narkotika og andre skadelige stoffer).
- Kardiovaskulære årsaker (kardiovaskulær sykdom).
- Bradykardisk (hjerterytme mindre enn 60 slag per minutt) og takykardisk (hjerterytme større enn 100 slag per minutt) arytmier
- Hypotonisk (“assosiert med lav blod press ”) regulatoriske lidelser.
- Gjeldende sti hindringer
- Basilar migrene
- Vertebrobasilar insuffisiens
- Subclavian stjele syndrom
- Strukturell hjerte sykdom med redusert hjertevolum (HMV).
- Oftalmologiske (“øyerelaterte”) årsaker.
- Katarakt (grå stær)
- ocular vertigo ( 'svimmelhet utløst av øyet).
- Retinopati (sykdommer i netthinnen).
- Farmakogene årsaker (se under "Svimmelhet på grunn av medisinering").
- polynevropati
- Metabolske sykdommer
- ZEg hypoglykemi (lavt blod sukker).
- Trauma-indusert vertigo (traumatisk hjerneskade (TBI); forvrengninger i livmorhalsen).
Ménières sykdom
Patogenese (sykdomsutvikling)
Den eksakte utløseren av Meniere's sykdom er ukjent. Det antas å skyldes en forstyrrelse av indre øre-homeostase av multifaktoriell genese: Det som er sikkert er at dannelsen av en endolymfatisk hydrops (endolymph hydrops; økt forekomst av vann eller serøs væske) oppstår på grunn av en reabsorpsjonsforstyrrelse av endolymfen ( rik på kalium) i det indre øret. Dette blander seg med perilymfen (lymfeliknende væske mellom det membranøse og benete labyrinten i det indre øret, som har lite kalium) og skader nervefibrene i hørselsnerven.
Etiologi (årsaker)
Biografiske årsaker
- Vegetativt ustabile individer
Atferdsmessige årsaker
- Forbruk av sentralstimulerende midler
- Alkoholmisbruk (alkoholavhengighet)
- Nikotinmisbruk (nikotinavhengighet)
- Psykisk stresssituasjon
Årsaker knyttet til sykdom
- Uspesifiserte allergier
- Virusreaktivering, uspesifisert
Godartet paroksysmal posisjonell svimmelhet (BPLS)
Synonym: godartet perifer paroksysmal posisjonell svimmelhet (BPPV).
Patogenese (sykdomsutvikling)
Årsaken til godartet paroksysmal svimmelhet er canalolithiasis eller cupulolithiasis. Dette refererer til tilstedeværelsen av små betonger (steiner) i den bakre eller horisontale buede kanalen (organ av balansere) på grunn av løsrivelse av det samme fra otolittorganene i det indre øret. Mulige årsaker er aldringsprosesser. I 95% av tilfellene forblir etiologien uklar.
Etiologi (årsaker)
Atferdsmessige årsaker
- Å dreie hodet kan utløse et anfall; spesielt om morgenen
Sykdomsrelaterte årsaker
Ører - mastoidprosess (H60-H95).
- Meniere's sykdom
Psyke - nervesystemet (F00-F99; G00-G99)
- Migrene, vestibulær
Skader, forgiftninger og andre følgevirkninger av eksterne årsaker (S00-T98).
- Traumatisk hjerneskade (TBI) - her relativt ofte en bilateral BPLS.
Lengre
- Betingelse etter akutt ensidig vestibulopati (“postinfektiøs BPLS”).
- Langvarig bedriddenness
Neuropati vestibularis
Patogenese (sykdomsutvikling)
I vestibulær nevritt forårsaker en betennelsesprosess at vestibulær nerve svikter akutt. Dette kan være fullstendig eller ufullstendig. Etiologien (årsakene) er ukjent.
Bilateral vestibulopati
Patogenese (opprinnelse til sykdom)
Vestibulær sykdom preget av fullstendig svikt eller ufullstendig underskudd i både labyrinter og / eller vestibulære nerver. I omtrent 50% av tilfellene er årsaken ukjent (idiopatisk).
Etiologi (årsaker) til den sekundære formen for bilateral vestibulopati
Sykdomsrelaterte årsaker
Ører - vorteprosess (H60-H95).
- Meniere's sykdom
Psyke - nervesystemet (F00-F99; G00-G99)
- Meningitt (hjernehinnebetennelse).
Medisinering
- aminoglykosider - aktive stoffer fra gruppen av antibiotika (narkotika brukt mot bakterielle infeksjoner).
Vestibulær paroksysmi
Patogenese (sykdomsutvikling)
Årsaken er at det er kompresjon av VIII. Kranial nerve i området av hjerne stammen er til stede.
Etiologi (årsaker)
Sykdomsrelaterte årsaker
Psyke - nervesystemet (F00-F99; G00-G99).
- Komprimering av VIII. Kranial nerve i regionen hjerne stilk.
Medisiner (farmakogene årsaker til svimmelhet)
- Alpha-2 agonist (tizanidin).
- Alfablokker (doxazosin, yohimbin).
- Alfa-sympatolytika (fenoksybenzamin).
- analgetika
- Coxibs (COX-2-hemmere) - celecoxib, parecoxib
- Ikke-opioide smertestillende midler (flupirtin).
- Ikke-sure ikke-opioide smertestillende midler (metamizol).
- Ikke-steroide antiinflammatoriske narkotika (NSAIDs) - acetylsalisylsyre (SOM EN), diklofenak, ibuprofen, indometacin, meloksikam, naproxen, piroksikam.
- Opiater eller opioider (alfentanil, apomorfin, buprenorfin, kodein, dihydrokodein, fentanyl, hydromorfon, loperamid, morfin, metadon, nalbufin, nalokson, naltrekson, oksykodon, pentazocin, petidin, piritramid, reman
- Angiotensjon II reseptorantagonister (AT-II-RB; ARB; angiotensin II reseptor undertype 1 antagonister; angiotensin reseptorblokkere; AT1 reseptorantagonister, AT1 reseptorblokkere, AT1 antagonister, AT1 blokkere; angiotensin reseptorblokkere, sartaner) - eprosartan, candesartan, irbesartan, losartan, olmesartan, telmisartan, valsartan.
- Anthelmintika (albendazole, dietylkarbamazin, Mebendazole, niklosamid).
- Antiarytmika
- Klasse Ic antiarytmika (flekainid, propafenon).
- Ib antiarytmika (lidokain).
- Klasse II antiarytmika (esmolol, metoprolol).
- Klasse IV antiarytmika (diltiazem, verapamil).
- Ikke klassifisert (adenosin).
- antibiotika
- aminoglykosider (amikacinapramycin, genetisk, gentamycin (gentamicin), gentamiciner, hygromycin B, kanamycin, netilmicin, neomycin, paromomycin, spectinomycin, streptomycin, tobramycin).
- Kinoloner (cinoxacin, ciprofloxacin kliokinol, danofloksacin, difloxacin, enrofloxacinfleroksacin, flumequin, gatifloksacin, grepafloxacin, ibafloxacin levofloxacin, Marbofloxacin Moxifloxacin, nalidiksyre, Norfloxacin, ofloksacin, orbifloxacin, oksolinsyre, pipemidsyre, sarafloxacin, sparfloxacin, temafloxacin, nadifloxacin).
- Nitroimidazoler (metronidazol, tinidazol).
- Sulfonamider
- Tuberkulostatika (rifampicin)
- Antikolinergika (atropinbutylskopolamin).
- Aclidinium, biperiden, darifenacin, glykopyrronium, ipratropiumbromid, metixen, metantheliniumbromid, oksybutynin, fenoksybenzamin, propiverin, skopolamin, solifenacin, tiotropium, tolterodin, trihexyfenidyl, trospiumklorid, umecl
- Antidepressiva
- Atypiske antipsykotika (neuroleptika) - quetiapin
- bupropion
- Selektiv serotonin gjenopptakshemmere (SSRIer = Selektiv serotoninreopptakshemmere) - citalopram, dapoxetine, escitalopram, fluvoksamin, paroksetin, sertralin.
- Serotonin reseptoragonister - triptaner (almotriptan, eletriptan, frovatriptan, naratriptan, rizatriptan, sumatriptan, triptaner, zolmitriptan).
- Trisyklisk antidepressiva (amitriptylin, amitriptylinoksid, klomipramin, desipramin, doxepin, imipramin, opipramol, nortriptylin, trimipramin).
- Antidiabetika (glimepirid, insulin, repaglinid).
- Antidiarrheal medisiner (loperamid)
- Antiepileptika
- AMPA reseptorantagonist (perampanel).
- Karboksamidderivater (eslikarbazepin acetat).
- Funksjonalisert aminosyrer (lakosamid).
- KCNQ2 / 3 åpner (retigabin)
- Klassisk antiepileptika (karbamazepin, gabapentin, okskarbazepin, fenytoin, pregabalin, Topiramat).
- Antifibrinolytisk (traneksamsyre).
- Antihistaminer (cetirizin, klemastin, dimetindene, ketotifen).
- Antimalaria (artemether, kunstnerisk, atovaquone, kinin, klorokin, dihydroartemisinin, hydroksyklorokin, lumefantrin, proguanil).
- soppmidler (amfotericin B, griseofulvin, ketokonazol).
- Antiparkinson agenter (amantadin).
- Antivertiginosa (F.eks dimenhydrinat, skopolamin).
- Antisympatikotonikk (urapidil).
- Antitussiv
- Opioider (kodein, dihydrokodein, hydrocodone).
- Ikke-opioid antitussive (levodropropizin, noskapin, pentoksyverin).
- Benzodiazepinlignende stoffer (buspiron).
- Betablokkere, systemiske
- Ikke-selektive betablokkere (f.eks. karvedilol, pindolol, propranolol, soltalol).
- Selektive betablokkere (f.eks. atenolol, acebutolol, betaxolol, bisoprolol, celiprolol, nebivolol, metoprolol).
- Betamimetics (synonymer: β2-sympatomimetika, også β2-adreneseptoragonister) - fenoterol, formoterol, heksoprenalinindaceterol, olodaterol, ritodrin, salbutamol, salmeterol, terbutalin.
- Kalsium antagonister (amlodipin, Cinnarizine, diltiazem, felodipin, fendilin, gallopamil, lacidipin, lerkanidipin, nitrendipin, nifedipin, nimodipin, nikardipin, isradipin, nisoldipin, nilvadipin, manidipin, verapamil).
- Kalsium sensibilisator (levosimendan).
- Tarmterapi (antiflogistisk) - mesalazin.
- Dipeptidylpeptidase 4-hemmere (DPP-4-hemmere, gliptiner) - saksagliptin, sitagliptin, vildagliptin).
- Direkte faktor Xa-hemmer - rivaroksaban.
- diuretika
- dopamin antagonister (promethazine, levomepromazin).
- Hormoner
- dopamin agonister (bromokriptin, kabergolin, lisurid).
- dopamin antagonister (domperidon, metoklopramid (MCP).
- Gestagener (etonogestrel, medroksyprogesteronacetat, medrogeston, norelgestromin, noretisteron/ norgestrel-derivat).
- glukokortikoider (prednisolon).
- Prevensjonsmidler (østrogen-gestagen kombinasjon)
- østrogener
- prolaktin hemmere (bromokriptin, kabergolin, lisurid, metergolin, kinagolid).
- Prostanoider (prostacyclins) - epoprostenol, iloprost, treprostinil.
- Thyrostatisk medisiner (karbimazol, tiamazol).
- Hypnotika (fenobarbital)
- Immunoterapeutika (natalizumab)
- Lokalbedøvelse (lidokain, mepivakain, prokain).
- Magnesium
- MAO-hemmer (tranylcypromin)
- Monoklonalt antistoffer - pertuzumab, trastuzumab.
- Mukolytisk (guaifenesin)
- Multi-tyrosinkinasehemmer (vandetanib).
- muskelavslappende (baklofen, tizanidin).
- Neurokinin-antagonister (aprepitant, fosaprepitant).
- Nikotinsyre
- Nitrater (glyserol nitrat, glyseroltrinitrat, isosorbid dinitrat (ISDN), isosorbid 5-mononitrat, molsidomin, nitroglyserin, nitroprusside natrium).
- noradrenalin gjenopptakshemmer (atomoksetin).
- N-metyl-D-aspartatreceptorantagonist (Memantin).
- Opioide antagonister (loperamid, nalmefene, naltrexon).
- Fosfodiesterase V-hemmere (PDE-5-hemmere) - sildenafil, tadalafil, vardenafil.
- Protonpumpehemmere (protonpumpehemmere, PPI; syreblokkere) - esomeprazol, lansoprazol, omeprazol, pantoprazol, rabeprazol.
- Reologics (naftidrofuryl, pentoksifyllin).
- sedativa (barbiturater, benzodiazepiner).
- Selektive α1-adreneseptorantagonister (selektive alfa-1-adreneseptorantagonister; α1-blokkere) - alfuzosin, doxazosin, tamsulosin, terazosin.
- Sinusknute hemmer (ivabradin).
- Sympatomimetikk (noradrenalin, adrenalin).
- Beroligende midler (diazepam)
- Tyrosin kinasehemmere (vandetanib).
- Vasoaktive stoffer (cilostazol, naftidrofuryl, diazoksid).
- Antivirale midler
- Fusjonshemmere (enfuvirtid)
- Nucleos (t) idic polymerase (NS5B) -hemmere (sofobuvir).
- Ikke-nukleosid revers transkriptasehemmere (NNRTI) - efavirenz, nevirapin, rilpivirin.
- Nukleosidanaloger (acyclovir, brivudin, cidofovir, entecavir, famciclovir, foscarnet, ganciclovir, telbivudin, valaciklovir).
- Nukleotidanaloger (adefovir, tenofovir).
- Nukleoside revers transkriptasehemmere (NRTI) - abakavir, didanosin, entecavir, lamivudin, stavudin, zidovudin).
- Proteasehemmere (PI; proteasehemmere) - boceprevir.
- Cytostatika (metotreksat (MTX))
Se også under “Antikolinerge effekter på grunn av medisiner” hvis aktuelt.
Miljøeksponering - rus (forgiftninger)
- Narkotika bruk
- Karbonmonoksid
- Karbontetraklorid
- Mercury